Ai, en hel evighet siden sist. Denne gangen kan jeg i det minste unnskylde meg med at vår aldri-tilgjengelige-huseier har brukt steinaldersk lang tid på å fikse vårt ustabile nett. Så kom jo dagen hvor jeg og min elskede mac skulle reise til nordpolen hvor pappa som alltid sitter med stabile nettverksforbindelser – men da kommer det vel ikke som noe overraskelse at jeg klarte å glemme macen i sikkerhetskontrollen på Kjevik…

Jaja, mac eller ikke mac – nordpolen herlig uansett 🙂 Må innrømme at jeg sank ned i en liten grop for et par uker siden da det plutselig gikk opp for meg at jeg bare hadde vært hjemme ti dager i løpet av hele 2010 – så denne gangen var det ekstra godt å komme hjem og få fylt opp familiekvota ved å se både pappa, stemor, søsken, søskenbarn, fadderbarn, tanter, onkler, besteforeldre og alt som er.

Treåringen over her sitter i skrivende stund ved siden av meg og hører “dyrene i afrika” mens hun synger med til annenhvert ord. Kjenner det blir ekstra tungt å reise fra henne etter å ha hørt “dadda, jeg er så glad for at du kom hjem”, “dadda, jeg vil at du skal sove med meg” og“dadda, kan jeg være med deg til Kristiansand?” – men sånn er det vel når man flytter til andre enden av landet, hehe. Reiser videre til mamma og enda flere søsken i Tromsø om noen timer, så jeg får nesten dra ut på en liten runde og si hadet til folket her nå 🙂

Håper dere koser dere hvor enn dere er 🙂

– V.

Hei menneskeskapninger. Ser ut til at det er over en uke siden sist jeg noterte ned tankene mine for dere, så da passet det jo fint at jeg fikk tilsendt “beautiful blogger award” fra Siv som ba meg svare på syv enkle spørsmål, og hva gjør man vel ikke for sine medbloggere.

1. Ta opp nærmeste bok og slå opp på side 18, linje 4. Hva står det der?

“..på et privat Falcon 2000EX jetfly som ristet og skalv i turbulensen”. Når sant skal sies leser jeg aldri bøker, men har vært dum nok til å melde meg inn i en bokklubb som sender meg bøker oftere enn jeg går på do. Til nå har jeg gitt bort alle bøkene til en kollega, men denne boka kom to ganger, så jeg valgte å legge den på nattbordet for å late som at jeg er et smart lesemenneske.

2. Hva er det siste du så på TV?
Skirenn, latterlig nok. Gutta på jobb som bestemte over kontrollen i dag. Er bare på jobb jeg ser TV, skjønner dere. Roomie Belinda har flytta TV’n så ledningen ikke rekker frem. Altså er det bare mulig å se DVD. Smart.

3. Bortsett fra datamaskinen, hva hører du nå?

Bortsett fra denne pappamusikken min (uvanlig for ungdommer, men er vokst opp med pappas blues) hører jeg min venninne Hanne som i skrivende stund banker på knesskålen min for å få meg til å bli ferdig med dette blogginnlegget, Lui som løper rundt som en gal etter bamsen sin, og undulatene som synger for full hals.

4. Når var du sist ute og hva gjorde du da?
Cirka en time siden. Hadde kaffe og dessert på Egon. Mmm.

5. Hva har du på deg akkurat nå?

…Greit, det er stygt å lyve. Har slengt på meg joggebuksa, så ser vel heller cirka ut som dette:

6. Hvilken film så du sist?

7. Ville du overveid å flytte til utlandet?
Jeg hadde nok takket pent nei til steder som Russland (holder med den gangen jeg feiret 17.mai der), men sier gjerne ja om det er til avslappende steder som dette:

Det var det. Om dere lurer på noe annet enn disse superinteressante spørsmålene, er det bare å legge igjen en kommentar, så tar jeg de med i den superinteressante spørsmålsrunden jeg snart skal svare på i form av video. Nå må jeg løpe ned på Mix og handle inn karbohydrater sammen med adhd-Hanne før jeg ser ferdig en eller annen film som jeg egentlig ikke aner hva handler om.

Ville DU overveid å flytte til utlandet? Hvor?

– V.

(foto: flickr)

Roomie B oppdaget for ikke så lenge siden at det kom grønne dingsebomser ut av hvitløkene som lå på benken, og fant det en smule interessant å sette de i vinduskarmen i et glass for å se hva som skjedde. Foreløpig har dette skjedd:

Det overrasker meg ikke om den 25år gamle jenta/dama har troen på at hun om et par uker blir sittende på kjøkkenet med en gigantisk hvitløksfarm eller noe i den duren. Jeg for min del lurer bare på hva de grønne dingsebomsene som kommer ut av hvitløkene egentlig blir til..?

– V.

 

 



Kan dere tenke dere noe så irriterende som å åpne et kontrollpanel fjorten ganger i løpet av en dag for å prøve å skrive et blogginnlegg? Det er nesten like irriterende som å gå tur med en hund som har en eller annen sær greie for å bæsje midt i lyskryss akkurat i det en bil skal passere, så du er nødt til å løfte den bæsjende hunden opp for å unngå at den skal bli liggende flatklemt nedi asfalten etter å nesten ha gjort ferdig bæsjingen sin. Sykt irriterende, spør dere meg. Hunden heter forresten Lui, og er en levende del av roomie Belinda‘s hjerte.

Dette er forresten femte gang jeg åpner dette kontrollpanelet – ikke fjortende. Jeg har ikke telt, jeg har bare en syk hukommelse som henger seg veldig lett opp i tall. Litt irriterende egentlig, men greit å ha hvis jeg trenger å slå ihjel tid på jobb ved å pugge telefonlister, dørnumre, kardexnummer, skapnummer, hyllenummer, og andre uinteressante tallgreier. Uansett.. Grunnen til at jeg tvang meg selv til å finne på noe å skrive denne femte gangen er rett og slett bare for å få meg selv til å slutte å tenke på bloggen. Jeg har ingen grunn til å bry meg om den om jeg ikke har noe å skrive, men jeg gjør det automatisk likevel.

Noe som irriterer meg ekstra mye, er jeg ikke startet å skrive før 22:34. Det er lørdag kveld og klokken er 22:34, hvilket betyr at 92% av menneskene som egentlig leser denne bloggen er ute og drikker seg dritings, mens de resterende åtte prosentene enten sover, spiser eller gjør andre ting jeg ikke har noe med. Æsj, jeg går og legger meg. Kroppen min skal tidlig opp i morgen for å gjøre nytte for samfunnet.

Fortell meg gjerne om din søndag, om du gidder. Jo, jeg bryr meg om søndagen din.

– V.


Er det bare meg, eller er det litt merkelig å legge til et menneske du ikke kjenner, for så å spørre hvem mennesket er, og deretter fortelle det at du faktisk ikke kjenner det? Jeg bare undres, jeg.

– V.

Noen fortalte meg at om man egentlig ikke har noe å blogge om, er det bedre å vente på noe. Vel, nå har jeg prøvd. Etter seks dager med venting har det fortsatt ikke falt ned noe spennende fra himmelen som jeg kan fortelle dere om, så da fortsetter jeg med det samme gamle; klaging, random stuff, mat og Ugly Betty. Sistnevnte blir det nok slutt på siden vi har sett ferdig alle sesongene, men jeg var ute og kjøpte meg sesong seks av Lost i dag, så seriepraten skal jeg nok klare å holde i gang en stund til. Er forresten lite glad i å kjøpe sånne unødvendige ting til meg selv, men jeg velger å se på det som en god bedrings gave siden jeg er så sjuuuuk. Se, får til og med trøst av Lui:

Neida. Sannheten er at hun er fryktelig intens, og jeg er vel egentlig ikke så syk lengre. Hadde feber natt til fredag, men dro på jobb dagen etter for å lure kroppen til å tro at jeg var frisk! SMART. Klarte nesten å lure kroppen, men det var jammen meg ikke like lett å lure kollegaene mine. Er sikker på at om jeg hadde fått et blåmerke under foten, så hadde de visst det. Fikk ordre om å kjøpe meg en ovn og dra hjem og legge meg. Betryggende da, for all del.

Nå skal jeg nok en gang lure kroppen til å tro at jeg er helt frisk, og gjøre meg klar til nattevakt. Det beste med å jobbe natt til mandager, er at når andre mennesker starter uka med å dra på jobb, starter jeg uka med å dra hjem og sove. Ahh, de små gledene i livet, dere.

Ha en fortsatt fin søndag, barn.

– V.