BRB

Hei! Drar på sykkeltur til Danmark straks, så tenkte bare jeg skulle poppe innom og ønske dere en god helg. Kos dere i sola og alt som er 🙂

– V.

“Betyr tattoveringen din noe?”

Ja. Bokstavene ITB står for Ingvild Therese Bremnes, som er navnet til min første lillesøster. Ingvild ble født da jeg var to år gammel, men døde to år etterpå. Det at jeg var så liten og at vi bare levde sammen i to år, er vel hovedgrunnen til at jeg synes det er pinlig å fortelle om tattoveringen og derfor ikke har skrevet eller lagt ut bilder av den før nå. Jeg tror de fleste tenker at jeg ikke husker noe siden jeg var så liten, og jeg er litt redd for at andre skal tro at jeg fortsatt tar det tungt etter så mange år, siden jeg velger å tattovere bokstavene hennes seksten år etterpå. Men det gjør jeg absolutt ikke.

Det er selvfølgelig ikke så mye man husker fra fireårsalderen, men jeg kan huske småting som at hun dro meg i håret (noe som også minner meg om den gangen ei ukjent sørlandsdame fortalte meg at jeg hadde ei usynlig lita jente som stod og dro meg i håret og lo), danset på gulvet og ikke minst de minuttene det tok fra pappa skjønte at hun ikke kom til å våkne ved å snakke til henne, til han hadde båret henne ut i ambulansen. Hun var den eneste av søskene mine jeg hadde samme mamma og pappa med, og selv om jeg hadde tre eldre søsken da hun levde var hun likevel den eneste jeg “hadde” av søsken da, siden jeg ikke traff de andre tre før jeg var seks og ti år. I tillegg har jeg alltid blitt påmint om hvor gammel hun kunne vært, hvem som mangler ved middagsbordet på julaften, og hvordan det var da vi var små. ..Så jeg synes bare det var koselig å tattovere et lite minnemerke 🙂

Når tok du den? For nøyaktig to måneder siden.
Hvordan kom du på den? Belinda foreslo det for meg.
Hvorfor tok du den? Det er et koselig minnemerke som også minner meg om barndommen min.
Hvorfor den skrifttypen? Bokstavene er tegnet etter de som er brukt på gravstenen hennes.
Hvorfor venstre arm? Fordi pappa har sine egne bokstaver på venstre hånd. Vi har et bilde av Ingvild i gangen hjemme som gjør at pappa tenker på henne litt hver dag. Tattoveringen er “mitt bilde i gangen” for å vise han at han ikke er alene om det, selv etter så mange år 🙂
Hvorfor den plasseringen? Fordi det skiller seg litt ut. Belinda’s forslag.
Var det vondt? Absolutt ikke. Det svir litt, men du slipper å si så mye som “au”.
Hvor mye kostet den? Litt pinlig å si det, men de hadde en minstepris på 990,-
Angrer du? Jeg angrer ikke på selve tattoveringen, men T’en og B’en kunne godt blitt tegnet på nytt.
Ønsker du flere? Jeg kan godt ha flere om de er små, godt gjennomtenkt, og ikke minst betyr noe.

Sånn, da var det gjort. En smule flaut fortsatt, men nå slipper dere i alle fall å lure mer på det. Om noen av dere er fra sørlandet og skal tattovere dere, anbefaler jeg dere å dra til Titan Tattoo som er et ganske nytt studio med det nyeste og beste utstyret. Skippergata 36, der altså.

Har dere noen tattoveringer?

– V.


Hold kjeft eller dø

Undulater, dere. Undulater. Da jeg skaffet meg fjærballen Lucas i 2008 elsket jeg undulatlivet, og jeg angret aldri på det i ettertid. Nå derimot – nå som jeg har levd med TO undulater i et år – har undulatlivet forandret seg til dette:

De forstår virkelig ikke at det er umenneskelig å våkne 07:32 på en fridag. Muligens fordi de 1) ikke er mennesker, og 2) aldri har fridager – men de må da forstå i det lille hodet sitt at “HOLD KJEFT ELLER DØ!!!” betyr “vær stille, søte små”..? Ai. Hvorfor jeg plutselig fikk en ekstra undulat har jeg ærlig talt ingen svar på. Jeg gikk inn i dyrebutikken for å kjøpe hundemat, og kom ut med et levende lite vesen som kvitret inni en eske. (…)

Noen gang prøvd å støvsuge dyrene deres opp? Prøv det – det er kjempegøy.

– V.

“Sånn stor en som mamma alltid har”

Skjønner meg ikke på bloggere som skriver to innlegg om dagen. Jeg sliter jo med å oppdatere etter en uke. Må kanskje gjøre som bestemor sier og starte med sang og dans, så jeg har noe å skrive om. Eventuelt skaffe meg en hobby – en hobby som ikke går ut på å løse kryssord. Aldri begynn med kryssord, dere – det er skadelig for helsa. En skulle i alle fall tro det når du midt under handlerunden på Kiwi kommer opp med tanker som “hm, et annet ord for brunost”. Apropo brunost… Jeg hadde en smule interessant sms-samtale med en av mine roomies i natt:

Roomie: “JEG ER LYSVÅKEN”.
Veronica: “Skal jeg komme og se på?”
Roomie: “Nei. Jeg vil vi skal ha Norvegia. Sånn stor en som mamma alltid har.”
Veronica: “Hva skjedde med den jeg kjøpte den gangen, den du sa skulle vare for LIVET? Åh, jeg trenger søvn, ikke mas sånn om den osten i natt.”
Roomie: “Unnskyld meg, var ikke det brunost?”
Veronica: “Jo, det var brunost det ja.”
Roomie: “Har vi den enda? Har du vi smør? Har vi brød? Dvs. har DU?”
Veronica: “Jeg har ikke rørt den! Møt meg på kjøkkenet klokken 04:33.”
Roomie: “Mottatt.”

Vi fant ingen brunost, men bestemte oss for å koke egg og steke brød. ..Kanskje ikke så rart at øynene mine roper god natt og fortvilet prøver å få meg til å legge igjen skjermen. Greit, jeg sov kanskje til 13:30 i dag, men små barn trenger mye søvn. Nå skal jeg jaggu meg legge meg igjen og sovne til Kina og Boyce Avenue’s versjon av “Fast Car”. Jeg liker den, jeg.

Ps: den nye “lik meg”-knappen over innlegget her fører dere til bloggens facebookside. Det er bare 26 av dere som liker meg foreløpig, men jeg skal så sykt nå målet mitt som er 32 altså…

God natt.

– V.

Påskeplageri

Si hei til negativiteten. Tror ikke jeg liker denne påskegreia. Butikkene har vært barnslige nok til å ha stengt de siste fire dagene jeg har kommet for å kjøpe pålegg og melk, og påskeharen har mistet adressen min. Eventuelt mener han at jeg har blitt for stor for påskeegg, men det har jeg ikke – det kan dere hilse han og si. Uansett.. Jeg forlot disse katteskapningene i dag:

Noen tilbød seg å passe de den siste uken, så jeg takket pent ja. Tenkte for meg selv at jeg endelig skulle rekke butikken i morgen nå som jeg er tilbake i byen og har fri hele dagen, men i morgen har de visst ikke planer om å åpne dørene i det hele tatt. På toppen av det hele er det fiskemandag i morgen (jada, Veronica som ikke liker fisk og som stort sett aldri spiser middag, har innført fiskemandag), og nå får jeg ikke kjøpt tilbehør som skal minske fiskesmaken heller. Altså blir det brød uten pålegg, fisk uten tilbehør og påskeegg uten påskeeggfyll. Skakke være lett å være barn i påska altså… 😉

Fortell meg om deres påske, menneskeskapninger. Hvor feirer dere, og hvordan? 🙂

– V.

Langfredag (eller noe i den duren)

Jeg har jo streng tatt ikke peiling på påske, men jeg antar det er langfredag siden kalenderen min viser “fredag”, og dagen i seg selv har vært lang. Om ikke lang har den i alle fall vært merkelig. Merkeligheten startet på 7-eleven da en random mann bestemte seg for å stjele en potetgullpose akkurat i det jeg skulle betale, sånn at magen min måtte vente enda lengre på de stakkars vårrullene jeg skulle ha til middag fordi Joker var frekk nok til å ha stengt da jeg skulle kjøpe brød.

Da jeg endelig var kommet meg hjem, oppdaget jeg at døren ut til gata var låst og at jeg selvfølgelig hadde glemt både nøkkel og mobil. Det endte med at jeg måtte gå til den gamle huseieren til samboerne mine for å be henne ringe Kjetil og si at han måtte låse opp til meg. Fem minutter senere var jeg tilbake til den låste døren hvor jeg ventet på Kjetil som jeg mente jeg hørte i trappen, men i det døren åpnet seg fikk jeg øye på en mørkhudet mann som skvatt til og hoppet i det han tok frem knyttnevene sine, klar til å slå meg helseløs. “Javel”, sa jeg – og gikk opp i leiligheten hvor Henri bestemte seg for å ha en facebooksamtale om Adam og Eva med meg.

Deretter dro jeg Kjetil med meg på 7-eleven for å kjøpe dessert, og på tilbaketuren klarte jeg å snuble i mine egne sko midt i markens. Men hei, dere trenger ikke le, for jeg falt ikke. Bare nesten. ..Noe annet som havner under kategorien “nesten” var da jeg skulle sykle til kattene på Grim en time senere, og møtte på en langhåret mann som måtte hoppe ut i hovedveien fordi jeg holdt på å drepe han. Note to self: ikke snakk i telefonen mens du sykler i en fart som skulle vært forbudt for syklister med Veronica til fornavn og Bremnes til etternavn.

Ai ai.. Skulle gjerne fortalt dere mere om mitt superspennende liv, men jeg må nesten hive meg på sykkelen igjen og komme meg på jobb så jeg kan leke superassistent i natt. Hiv og hoi!

Håper dere alle har en fin påske(?) 🙂

– V.

Et lite stykke personlig

“Hvorfor snakker du aldri om personlige tanker og følelser i stedet for å tulle hele tiden? Eller har du bare alltid hatt et perfekt liv??” – Anonym.

Kjære anonym. En blogg er noe alle kan lese – når som helst, fra hvor som helst. Og når jeg ikke åpner meg lett for mennesker generelt, hvordan skal jeg da åpne meg for “hele verden” på en gang? Det må være ganske befriende å skrive ned alle tankene sine uten å tenke over hvem som leser de, men “personlige tanker og følelser” involverer som regel menneskene rundt meg, og da kan jeg ikke bare skrive ned hva som helst.

Om jeg alltid har hatt et perfekt liv? Nei. Til tross for veldig god omsorg fra pappa og bestemor, har det skjedd mange ting opp igjennom som jeg godt kunne vært foruten. Men herlighet, hvor mange i denne verden kan vel si at de har hatt et perfekt liv uten bekymringer? Alle må jo nå bunnen av berg- og dalbanen av og til – og selv om jeg i følge andre har nådd den litt flere ganger enn hva som er normalt i starten av livet, skal jeg absolutt ikke klage. Jeg er på toppen nå – og det er jo NÅ som gjelder 🙂

Jeg kunne selvfølgelig fortalt dere om de gangene jeg sitter timesvis og stirrer tomt ut i lufta fordi hodet mitt er full av tanker og spørsmål, de gangene jeg griner over tanken på å miste bestemor, de gangene jeg våkner av mareritt fordi jeg er bekymret for folk jeg egentlig ikke kjenner, eller de gangene jeg er sint og fortvilet fordi jeg gjerne vil hjelpe noen nære som ikke skjønner at de trenger hjelp. Men hvorfor i all verden skal jeg skrive om slike trasige ting når jeg heller kan fremstå som den rare, ironiske og positive Veronica? Det er jo mye hyggeligere å fokusere på det positive og få høre ting som “du er alltid så smilende og glad, Veronica” – enn å fokusere på det negative og få spørsmål i ny og ne om jeg egentlig har det greit. Nei vettu hva – lenge leve positiviteten.

Smil 🙂

– V.

Livet på sørlandet

Javel – da var jeg altså tilbake på sørlandet. “Borte bra, men hjemme best” blir kanskje feil å si siden Nordpolen egentlig bør være det jeg kaller “hjem” – men siden jeg får hjemlengsel til Kristiansand hver gang jeg reiser vekk herfra, velger å si det likevel; borte bra, men hjemme best.

Det var i alle fall best frem til Belinda knuste det nye glassbordet mitt! Glassbordet som ei venninne kjørte meg lange veier for å hente. Glassbordet som jeg fikk gratis av en kollega. Glassbordet jeg skulle ha som nattbord siden Belinda har stjålet det jeg hadde. 

Og ikke nok med det, men på toppen av det hele tvinger hun meg til å sitte på do og se på at hun bader, bare så jeg kan tørke hendene hennes hver gang telefonen gir lyd, for så å gi henne telefonen.
Vet jeg smiler på bildet her, men det er fordi hun tvang meg. Helt sant altså!! Egentlig gråt jeg etter jeg skadet meg på glasskårene hun etterlot seg. Fikk ikke trøst engang, så jeg puttet plastrene mine i lomma og dro ut på brygga for å treffe sykepleierkollegaene mine som heldigvis hadde tid til å operere meg. Flaks at jeg overlevde. Flaks.

Etter operasjonen dro jeg på byen og stjal en halv burger fra en full mann på Mc Donalds, før jeg pakket bagen og dro til Grim hvor jeg har bestemt meg for å være i to uker så Belinda kan tenke over hva hun har gjort.

…Okei, så kan det jo hende at jeg dro hit for å være kattebarnevakt da.. Det er jaggu meg ikke så lett som jeg hadde trodd. Man vet jo aldri hva de finner på! En av de stjal for eksempel melken min tidligere i dag!

Hjelpes, jeg gir meg over. Tror jeg skal ta alle operasjonssårene mine med meg i badekaret før jeg tar kattene med meg til køys og takker for i dag 😉 Ps: Belinda er nydelig, for de av dere som ikke har en ironisk antenne.

Hva skal dere i påska?

– V.