Da var det jammen meg tre år siden jeg trykket på knappen “skaff din egen blogg” og viklet meg inn i bloggmiljøet, dere. Herregud, tre ÅR. Det er tre år siden jeg byttet ut lekser og Donald Duck med data og sosiale medier. På disse tre årene har jeg i følge andre forandret meg mye som person, jeg har blitt kjent med fantastiske mennesker, jeg har blitt bedre i norsk grammatikk etter å ha byttet ut dialektskrivingen med bokmål, og jeg har til og med fått testet ut hvordan det er å bli intervjuet av ukeblad og radio. Alt dette på grunn av en stakkars dagbok på internett. Ikke verst, spør du meg. Tror egentlig jeg kan si at bloggingen har snudd livet mitt opp ned 🙂

Uansett.. Etter ett og to år med blogging laget jeg spørsmålsrunde hvor jeg tok i mot alle slags spørsmål og svarte i form av videoblogg etterpå. Jeg tenkte at jeg like gjerne kunne fortsette denne “tradisjonen”, og ber dere derfor stille meg så mange spørsmål dere orker. Seriøse, useriøse, personlige, upersonlige, morsomme, kjedelige, whatEVER. Spør om hva som helst, for jo flere spørsmål jeg får, jo mindre dum føler jeg meg.

Har du noen spørsmål til meg? 🙂

– V.

Hei alle mine søte små (..tenkte jeg måtte begynne å si det nå for å bli ferdig med det, sånn at de fremtidige barna mine slipper å høre det). Hvordan har vi det i dag, dere? Jeg for min del har akkurat fått på meg joggedressen og er klar for å hive meg ned i sofaen og se en, to, tre par mange episoder av Ugly Betty mens jeg kaster i meg noe kyllingopplegg som roomien min skal lage til meg. Vi skal vel eeegentlig lage det sammen, men jeg tar bare papir foran nesa og sier at jeg er midt i en ny episode av “Veronicas Neseblødning” igjen. Smart. Aprosos roomie.. Gjett hvem som ble halvveis til femti i går! Hun derre.. Åh, hva var det hun het igjen? Hm. Hun der:

Kaka over her fikk hun av Kjetil – vår kvinnelige manneroomie. Fantastisk kake som jeg skrellet marsipanen av. Gjett fire ganger hvilken serie inspirasjonen er hentet fra (…).

Under bursdagsfeiringa ble jeg forresten forlovet! Kom inn en random fyr som stilte seg midt i stua og så rundt på alle, uten å si noen ting. Det viste seg at ingen visste hvem han var, så jeg tok han med meg ut i gangen og ba han møte meg på byen senere for å arrangere forlovelsesfest, men da jeg møtte han sa han bare “jaja, jeg må snakke med politiet”, så da gjorde jeg det slutt. Han så forresten ut som en kristen felegutt, så var kanskje like greit. Se da..

Skulle gjerne fortalt dere mer om det innholdsriket livet mitt, men Betty og Belinda venter. Sjokoladen på Kiwi også. Det er LØRDAG, vet dere. Lørdag er en god dag for smaksløkene mine.

…Glem det jeg sa. Frøken sunnhet kom nettopp ut av kjøkkenet med et spørsmål om gulrot, brokkli, blomkål(?) og dipp i stedet for det søte brune vi pleier å ha. ..Søndag derimot, det er en bra dag, det.

Ps: hva har dere brukt fredag og lørdag til? TELL ME 🙂

– V.

Hei. Det er døde Veronica Bremnes her. Sidebyttet i senga gikk ikke så bra, skjønner dere. Skallet hodet sekstiåtte ganger, og den sekstiniende gangen knakk hjernebarken min. Triste greier altså, men sånn er det bare av og til. Klarte heldigvis å komme meg ut på stuegulvet så de andre kunne finne meg og ringe mine nærmeste pårørende.

Neida. Jeg våknet av et dunk i taket og en ny episode av “Veronicas neseblødning”. Episode 4 fant forresten sted på jobb i går. Måtte løpe gjennom korridoren for å komme meg til garderoben, og på vei dit var det selvfølgelig noen som så meg. Så i stedet for å sitte for meg selv inne på et toalett til det gikk over, ble jeg sittende midt i garderoben med en flokk av sykepleiere rundt meg som hjalp, stilte spørsmål, rådet og trøstet. For all del, det er fantastisk nydelig gjort av de å bry seg så mye, men jeg må innrømme at jeg følte meg en smule dum da jeg fikk så mye oppmerksomhet for en stakkars liten neseblødning.

Greit, “liten” var den kanskje ikke, sånn i og med at en av de kom med kommentaren “også sånne mengder da” da jeg stod bøyd over toalettet, men det var fortsatt bare neseblødning. Jaja. Etter en halvtime med om og men ble jeg overtalt til å få det sjekket, og ble fulgt til en lege som bedøvet og lappet nesa mi sammen. Så om vi ser bort i fra at blødningen startet igjen like etterpå, at jeg besvimte hjemme og at jeg kastet opp på jobb i dag og ble sendt hjem fordi noen sladret til sjefen om det til tross for at jeg sa at det det gikk helt fint og at jeg ikke ville ha noe oppmerksomhet for det, ble det jo en lykkelig slutt 😉

Ååå, dere, nå kom Lui hjem!!

..Jeg kan det med å skifte tema. Kjente nettopp at jeg ble flau over det jeg nettopp skrev. Fatter nemlig ikke hvorfor jeg forteller dere alt dette når jeg etter i går sitter igjen med en følelse av at folk tror jeg er oppmerksomhetssyk. Nå gjør jeg det bare verre for meg selv. Men whatever, jeg satser på at ingen fra jobb leser dette, for jeg har ikke noe annet å skrive om uansett. Tjohei.

Gi meg en hilsen tilbake da, dere. Levende eller døde, det er det samme for meg.

– V.

Javeeel mennesker. Helgen er over og klokken nærmer seg leggetid. Nå skal det sier at min leggetid egentlig ikke er før om to timer, men etter to lange nattevakter trenger øynene mine ekstra søvn, selv om det innebærer å måtte droppe en siste episode av Ugly Betty med samboerne sine. Uansett, det jeg kjapt skulle innom for å fortelle dere, var at jeg skal prøve noe superspennende i natt! Høres kanskje en smule nasty ut, men det superspennende går ut på at jeg skal sove med hodet i den andre enden av senga. Interessant ja? Mhm. Men herregud, se da:

Jeg vil så gjerne sove med hodet i den enden hvor senga treffer veggen, men på grunn av skåtaket har jeg unngått det en stund. Men nå er jeg altså klar for å teste det ut. ..Herregud hvorfor forteller jeg dere dette?! Åja, fordi dere er så superinteresserte i alt som har med livet mitt å gjøre!! Ah, varmer hjertet mitt å høre dere si slike ting. Skal gi dere det spennende resultatet i morgen, om jeg ikke dør av hjernebrudd eller den slags.

Nå skal jeg egentlig ha et spørsmål til dere, fordi det gjør det så mye enklere å få kommentarer av folk som ikke gidder å lese innlegget, men spørsmålet jeg faktisk lurer på er litt merkelig, så jeg dropper det. …NEIDA, selvfølgelig gjør jeg ikke det! Jeg er jo Veronica Bremnes fra Nordpolen, liksom. Og jeg lurer faktisk på hvordan soverommene deres ser ut, fordi jeg er en person som lurer på slike ting. Så..

Beskriv soverommet ditt for meg! 1..2..3..GO!

– V.

Seriøst, denne leiligheten er ute etter å gjøre meg om til en inntørket drue ved å ta fra meg alt jeg eier å har av væske i kroppen! Ikke bare må jeg på do 32 ganger mer enn normalt når jeg bor her, men det hender ofte at det plutselig siler blod ut fra diverse steder på kroppen, uten grunn. I dag var det for ekspempel neglbåndet som stod for tur..

Og ikke nok med det, men da jeg pent og pyntelig satt i sofaen og så på tv, skjedde plutselig dette..
Neseblod? Jeg blør aldri neseblod. Hadde en periode i barndommen hvor jeg blødde masse neseblod flere netter på rad, men kan aldri husket å ha hatt det i ettertid. Jo, vent litt, dette skjedde sist gang jeg bodde her også!! Da gikk jeg nemlig rundt her og trodde at jeg hadde tisseproblemer, i tillegg til at jeg ikke skjønte hvorfor jeg plutselig blødde så lett. Kanskje leiligheten prøver å minne meg på visse familiemedlemer, sånn i og med at mamma er bløder og (noen) har tissefeil. Merkelig er det iallfall uansett.

Oh, en ting til. Jeg har alltid hatt myke hender og derfor aldri hatt behov for fuktighetskrem. Men da jeg flytta inn her sist gang fikk jeg tørre, såre og røde knokler(?) på hendene. Trodde det var såpen vi brukte, men hva tror dere jeg har nå? Jo – tørre, såre, røde knokler på hendene.

Da jeg flyttet inn her sist gang stod det skrevet “don´t live here fools” på kjøkkenveggen. Kanskje jeg burde hørt på veggen, men det vil jeg ikke, for jeg elsker faktisk å bo her 🙂

Er det forresten noen av dere der ute som følger med på den svenske Melodifestivalen? (Jeg spør bare av nysgjerrighet, fordi jeg leter etter andre mennesker enn meg som liker Amy Diamond, haha!).

– V.

Hallo og god kveld alle menneskeskapninger. Det kommer vel ikke som noe sjokk når jeg forteller dere at hjernen min er tom for tanker som er ok å skrive på en blogg. Nå er jo blogg en slags dagbok da, men jeg regner ikke med at dere har så veldig stort behov for å høre om min mangel på dasspapir, lengsel etter penger til dasspapir eller mitt savn etter Kjetil og Belinda som koser seg i Stavanger. MEN, plutselig fikk jeg noe å skrive om likevel!! Se:

Fant et gavekort fra lovefilm.no som egentlig skulle legges i en random julegave, men som jeg altså har glemt. Så siden julen er over, kan jeg like gjerne kaste det i postkassen til en av dere. Gavekortet varer i to måneder, og har en verdi på opp til 358kr. Du får filmer hjem i posten, sender de tilbake når du har sett de, og får nye rette etterpå. Enkelt og greit.

Så.. Noen som har lyst på? (Man skal si ja til alt gratis).

– V.

HEI! Jeg lever. True story.

Flytting, rydding og vasking tar tid, vet dere. Var ikke akkurat rent da vi flytta inn her, men nå er det cirka rent og ryddig 🙂 Har sovet her i to netter, og kjenner allerede at jeg begynner å trives. Kan muligens ha noe med at jeg bodde her i fjor, men jeg velger å tro at det er på grunn av skapningene jeg bor med. Lui er for eksempel veldig god å ha når man er ensom og forlatt..

De andre to (Kjetil og Belinda) ga meg nettopp mat. Taco. Jeg liker taco. Utenom det er de ganske flinke til å få meg til å le, og jeg kan ikke akkurat si at jeg har ledd så mye hjemme de siste fem månedene, så det liker jeg. Faktisk liker jeg de så godt at jeg dro på butikken for å kjøpe bollemix som jeg slengte i ovnen etter tacoen. Se så flink jeg er da!!

For å vise enda mer kjærlighet skal jeg nå gå bort i sofaen for å massere to slitne kvinneskuldre (det ordet var litt ekkelt, men jeg velger å beholde det likevel) mens vi ser Ugly Betty med resten av “familien”. Snakkes da!

Tips til andre serier enn Ugly Betty?

– V.

Au. …Sorry, er bare kroppen min som klager litt etter all flyttinga. Hjalp Kjetil og Belinda med de hundreogsekstiåtte flyttelassene deres, sånn at de kunne hjelpe meg med mitt ene. Er ikke akkurat lett når alt skal bæres ned 32 trappetrinn, settes inn i bilen, tas ut av bilen, og deretter bæres opp 48 trappetrinn. Herregud. Døden. I tillegg har jeg sovet sittende i hele natt fordi jeg er uten seng.

Neida. Jeg turte bare ikke sove i den “nye” leiligheten alene mens de andre to dro til Lyngdal for å levere flyttebilen, så jeg sov hjemme(?) på madrass i natt. ….Ok, særiøst, fingrene mine klarer ikke skrive mere. Gangsperre all over, vet dere. Sykt synd på meg!! Må løpe til jobb nå uansett. Hadet.

Hva har dere brukt helga til?

– V.

Bare Belinda her som tuller så fælt! Sitter og ser på Veronica som vasker byens styggeste leilighet. Dette er ikke baksnakking eller stygt ment, det er en kontatering av fakta. Heldigvis for Veronica så skal hun flytte nå i helga, til en større og mye flottere leilighet. Sammen med Kjetil og meg! Der skal vi bo billig og spare masse penger før Kjetil og jeg begir oss ut på nye eventyr fra høsten av. Spennende!

Skal behandle V dritbra i de månedene vi har foran oss, og der kommer dere inn i bildet. Hva slags koselige ting kan man gjøre for sine roomier? Jeg er clueless. Jeg liker best å tenke på meg selv.

Tar gjerne i mot tips!

 

B.

Javeeel.. Telefonsamtalen som skulle fortelle meg at alt hadde gått fint, fikk jeg cirka seks timer etter at øynene mine falt i søvn. Ti minutter senere trasket jeg opp på sykehuset (eller, tror jeg tok taxi for sjuende gang i mitt liv, er ikke helt sikker) og hentet den stakkars nyopererte.

Vent litt, dere må bare se dette. Følte meg sykt viktig da jeg så denne lappen:

Sykt viktig altså. Uansett, jeg dro for å hente jenta, og.. Vent litt. Jeg må bare vise dere dette. Følte meg sykt viktig da jeg måtte hjelpe til med det her:

Sykt viktig altså. Uansett.. På hjemoverturen var innom tre forskjellige butikker på jakt etter lønnesirup så jeg kunne lage pannekakemat til frøken nyoperert, men INGEN av butikken hadde lønnesirup! Hva SKJER med det? Jaja, følte meg uansett sykt viktig da jeg fikk lage mat til den nyopererte:

Sykt viktig altså. Uansett.. ..Greit, det for holde med “sykt viktige” historier i dag. ..Vent litt, vet dere hva jeg har kjøpt eller? Omega-3!! Jeg er så sykt flink. Følte meg sykt viktig da jeg bestile dette altså (…).
Kjære snømann, tror dette må være tidenes verste blogginnlegg. Ikke det at det pleier å være spennende uansett, men jeg hater å lese blogginnlegg som inneholder mat og vitaminer, og nå har jeg jammen meg klart å slå to fluer i èn smekk selv her. Ai ai, nå må jeg løpe til jobb. Takk for meg.

“God vakt, Veronica” – takk for det, dere.

– V.