Var på Rema 1000 her om dagen, jeg. Er egentlig fast kunde på Rimi (greit, egentlig Kiwi, men den på torvet fortjener ikke gratis reklame), så dette var et superstort øyeblikk. Tenkte at det var en glimrende mulighet til å gjøre storhandel, så jeg kjøpte en potet og et par briller.

Ingen tror på meg når jeg sier at jeg ser dårligere enn før, så jeg gikk bort til en sykepleierkollega i butikken for å vise hvor mye bedre jeg så med brillene, men hun bare lo og mente at jeg ikke kunne vise henne hvordan jeg så. ..Så jeg gikk hjem for å vise Lui i stedet.

Men det viste seg at Lui var like teit som kollegaen min.

De skjønner jo ingenting. Jeg får heller vise dere det. Se nå da…

Huset på Odderøya som før så ut som dette:

Har plutselig fått detaljer!

Det er som å se verden i HD! Problemet er bare at jeg ikke gidder å valse rundt i denne verden med briller på nesen for resten livet, så jeg laget heller en vitaminfisk…

…og spiste øyet.

Så nå får jeg fiskesyn!! Huff, av og til er jeg så smart at det nesten er flaut. Det er derfor jeg er så stille til tider altså. Er så redd for at de jeg prater med skal føle seg dumme, så da er det best å si så lite så som mulig. Så da vet dere det.

God helg, mennesker!

– V.

Hva jeg gleder meg mest til denne sommeren? Å slå pølserekorden min fra i fjor, vel!

– V.

Jeg syklet meg en tur i helga, jeg.

På turen fant jeg Ann Kristin – et kvinnemenneske som liker å sykle utenfor posthuset.

Og siden alle vet at to sykler er bedre enn èn, slo vi oss sammen og jaktet på et paradis for å spise is (jeg er latterlig god på rim, ser dere). Paradis ble funnet…

…og is ble spist. Mmm.

Så stirret vi på havet.

Havet virket gøy, så vi dro tilbake neste dag og stirret enda mer…

…før vi bestemte oss for å leke i det.

Jaaa, så var jeg kanskje litt redd for den derre tanga, men jeg kunne jo ikke dø når jeg visste at det lå mat og ventet på meg på land. Så jeg svømte, klatret opp på land, og spiste.

Etterhvert ble det litt kjedelig med hav og mat, så vi fant oss et huskestativ hvor vi kunne lufttørke.

Og så levde vi lykkelig alle våre meter hjemover. Hiv og hoi, tror jaggu jeg skal bli eventyrforfatter når jeg blir gammel, for dette var jo en utrolig spennende fortelling. Litt dumt at det ikke var et nattaeventyr da, for nå er jeg så trøtt etter tidenes lengste natt at jeg rett og slett bare sier….

God natt.

– V.

Jeg stod opp og fant en kopp.

Så fant jeg appelsinjuice.

Så helte jeg appelsinjuice i koppen.

Så sølte jeg.

Så drakk jeg juice fra koppen mens jeg stirret på den stygge naboen.

Så fant jeg ut at naboen ikke var så stygg likevel.

Så smilte jeg til naboen.

Så fant jeg frem bakevarer.


Så bakte jeg brød.


Så spiste jeg brød med halvfrossen E. coli på.

Så spilte jeg på He… (ups, får visst ikke lov å si navnet på gitaren min).

Så gikk jeg på taket.

Så solte jeg meg.

Så ble jeg solbrent.

Så fant jeg ni røykpakker.

Så tok jeg bilde av de ni røykpakkene.

Så fant jeg ut at Kjetil hadde stekt pizza.

Så tygget jeg tyggis mens jeg stirret på naboen igjen.

Så kom jeg på at det var fisketorsdag, og fant frem lakseburger.

Så fortalte jeg det nesten til naboen.

Så sovnet jeg på sofaen.

Så ville jeg vise dere min røde finger som har en glassbit inni seg.

Og nååå sitter jeg ved siden av en kjesken samboer som babler i vei om smashkake og alle andre slags giftstoffer, mens jeg sitter med en sviende kropp og et verkende krageben innsmurt i aloe vera og undrer over hva i all verden man gjør på en fridag. Jaja, det at jeg hopper opp og lurer på hvilken stue de er ferdig på når telefonen ringer når jeg sover, at jeg kaller kjøleskapet for varmeskap, og at jeg våkner 07:10 og tror jeg har forsovet meg – er kanskje et tegn på at det var på tide med litt fri, så jeg får vel bare nyte det 😉

Ha en fortsatt fin… Eh.. Helligdag(?).

– V.

Arbeidsnarkoman. Det er det de kaller meg. Samboerne mine, altså. De mener jeg bor på jobb og at jeg har for lite tid til kvalitetstid fordi jeg alltid må legge meg tidlig. Altså.. Greit at jeg snart har jobbet elleve dager på rad, men det gjelder bare å utnytte tiden hjemme på best mulig måte! Null stress. Som for eksempel når noen av oss skal bade..

Når jeg handler inn mat og lurer Belinda til å lage den ved å dra “jeg kjøper, du lager”-kortet, så jeg kan bruke tiden til å sjekke ut facebookverden..

Når jeg leker voksen og lager mat til oss på egenhånd mens de andre to gjør klar seriekveld..

Eller når jeg stryker klærne dems for å spare tid mens de dusjer..

Alt dette kalles selvfølgelig kvalitetstid (…). Jeg har i alle fall vært nok med de til å vite hva de vil når de sender meg melding 03:11 på natta og spør om jeg er våken..

Bortskjemte drittunger.  De kommer garantert til å ende opp med ufrivillig anoreksia når de flytter til Oslo. Med mindre jeg flytter etter da. De er nemlig ganske gode når det kommer til å overbevise, og de er allerede godt i gang med å fortelle meg at jeg finner en like grei jobb i Oslo og at det derfor ikke er noe grunn til at jeg skal bli i Kristiansand.

Jada. Den dagen de finner meg en jobb i Oslo hvor kolleger sender sms til meg fordi de tilfeldigvis tenker på meg når de våkner, sender sms og ønsker meg god vakt fordi de vet jeg skal på nattevakt, ber meg hjem på julaften, foreslår at jeg kan komme hjem til de på middag, spanderer middag på meg ute, tar med pannekaker i matboks på jobb til meg, gir meg kalendergaver i desember fordi jeg selv mener at jeg ikke er for stor til det, gir meg påskeegg til påske fordi jeg tuller om at jeg ønsker meg det, feller tårer når jeg forteller stikkord fra barndommen min, sier at de blir glad for å se meg fordi jeg stråler ut positiv energi (um..?), skryter av meg mer enn jeg fortjener, tar meg med på shoppingtur utenfor byen, sender meg musikk de vet jeg liker, viser meg ting de egentlig ikke trenger fordi de vet jeg interesserer meg for det, og for ikke å snakke om pensjonerte kolleger som hilser til meg i telefonen fordi de mener jeg var som en datter for de. …Den dagen de finner meg en jobb i Oslo med kolleger som oppfører seg sånn med nye mennesker – den dagen kan jeg flytte etter de.

..Om jeg bare lærer meg å ikke bli like oppgitt hver gang tar mine første osloskritt etter å ha gått av bussen da. Illustrasjonsbilde, værsågod:

Jeg hater Oslo. Herregud, jeg glemte faktisk poenget med dette innlegget. Tror jeg skulle fortelle dere om da jeg gikk fra byen til Vennesla kommune, men nå har jeg skrevet så mye at interessen for å lese videre garantert har falt av for lenge siden, så jeg gidder ikke. Klokken er dessuten passert 05:45, så jeg tror kanskje det er på tide å legge seg.

Natta.

– V.

Veronica? Kan vi leke?

Nei. Jo vær så snill daaa!

Nei sa jeg!

Pliiiis…

Årh, greit.

Tusen takk!!

Kan vi kose nå?

Åh, litt til…


Og litt til…

Og litt til…

Neeei, ikke stopp?!

Åh.. Kan vi leke litt til da? – Nei Lui, jeg er trøtt.

Plis?

Hallooo?

Veronica?

Sover du?

Æsj, hun sover.

Får vel bare legge meg da…

..Din intense lille dritt, I love you.

– V.

Pappa & Co kommer kjørende fra Nordpolen i sommer, og flere har fortalt meg at jeg må vise de Ravnedalen når de kommer. Jeg har alltid trodd at Ravnedalen er navnet på et område med intet annet enn grønne trær, men etter å ha blitt fortalt at det er et av de fineste stedene vi har her nede, måtte jeg jo sjekke det ut.

Jeg skjønner jo nå hvorfor folk skryter sånn av plassen. Det jeg derimot ikke skjønner er hvordan folk finner veien hjem igjen! I tretti minutter løp jeg rundt på en haug av forskjellige stier i håp om å komme på rett vei mot byen, men hele tre ganger klarte jeg å ende opp ved denne hytta:

Er ikke lett å være eskimo i skogen altså. Ga opp håpet den tredje gangen og satte meg ned for å vente på at kråka skulle ta meg. Kråka kom ikke, men etter ti minutter fikk jeg plutselig øye på en joggende menneskeskapning:

Noe sa meg at det kanskje var lurt å løpe etter han, og jaggu hadde ikke “noe” meg rett, for fem minutter senere var jeg tilbake til Baneheia!

Flaks, sier jeg dere. Flaks. Hadde det ikke vært for den joggende menneskeskapningen hadde jeg sikkert blitt kidnappet av den brune mannen som møtte meg i det jeg passerte hytta for andre gang. Han hadde ikke treningstøy på seg nemlig – og mennesker uten treningstøy i skogen må man passe seg for. Jeg er overbevist om at de er farlige.

God helg!

– V.

Neida, så.. Den trimturen jeg skulle på her om dagen viste seg å bli en smule annerledes enn hva jeg hadde tenkt. Vi forvillet oss inn på Kuholmen hvor vi peste litt frem og tilbake, og da vi fant ut at vi skulle trimme oss tilbake til byen og videre oppover mot Grim, passerte vi tilfeldigvis en random musikkbutikk. Det vil si, vi skulle passere en random musikkbutikk, men jeg valgte heller å gå inn og kjøpe meg en gitar…

Denne måtte jo selvfølgelig prøves da vi hadde pause hjemme, men… Det var da det plutselig gikk opp for meg at jeg aldri har spilt gitar i hele mitt liv.

Spontane kjøp, dere… Ikke lurt. Tror bare jeg skal holde meg til Baneheia i morgen hvor det såvidt jeg vet ikke finnes noen butikker. Så satser jeg på at veien opp til Gimlekollen også er butikkfri, for på fredag skal vi visst forberede oss til sommeren ved å sjekke ut noen vann der oppe.

Gratulerer med gårsdagen forresten! Hadde dere en fin dag? 🙂

– V.

Hei menneskeskapninger! Bortsett fra at jeg sover, spiser, jobber og leker sykepleier for mine to samboere, er det fint lite å fortelle om for tiden, så disse oppdateringene mine blir ikke mye å skryte av. Men for all del, det er fiskemandag i dag, så jeg kan jo informere dere om at jeg nok en gang skal prøve meg på ovnsbakt torsk. Gikk ikke så altfor greit sist gang siden jeg dynket fisken i så mye tomat at det gikk fra å være torsk med tomat, til tomat med torsk – men som de voksne sier; man lærer av sine feil.

…Ikke si det til noen, men jeg tror forresten at jeg begynner å like fisk litt.

Oi, fire minutter til dette blogginnlegget må lagres. Belinda har fått på seg treningstightsen og er klar for trimtur, og jeg har selvfølgelig fått beskjed om å være klar nøyaktig 15:00 fordi jeg er så treg (?). Skjønner ikke hva hun sna… Oi. De fire minuttene har visst gått allerede. Heh. Jeg må løpe.

Håper dere alle får en fin 17.mai i morgen! Jeg for min del skal feire dagen i sofaen sammen med hunden og x antall episoder av Privat Praksis.

– V.

“Sykkeltur til Danmark? Hvorfor har jeg vanskelig for å tro det? ;)”

Vel, det høres kanskje litt rart ut å dra til Danmark for å sykle, men det er visst en helt normal greie å gjøre her nede på våren. Denne turen var i forbindelse med jobben, og da alle sykler og biler var framme etter fem mil, tror jeg vi var nitten personer tilsammen om jeg ikke husker helt feil. Det er sikkert ikke alle som synes det er like kult å bli avbildet på en offentlig blogg, så bildebruket blir ganske begrenset, men jeg kan jo legge ved noen fellesbilder for å bevise at vi for eksempel…

Tok båt:

Syklet:

Og pauset:

Og hvis vi zoomer inn litt oppe i hjørnet der, så kan vi se at…

…jeg faktisk var der. Her sammen med nydelige Anne som er god på alle måter (jeg misunner barna som får ha henne som mor), og lattermilde Signe som imponerte alle sammen ved å vise at hun er en ekte sykkelhelt 🙂

Skal innrømme at jeg var litt redd for at de skulle føle at de hadde med seg en drittunge på tur siden jeg var den eneste i tjueårene, men jeg ble tatt overraskende godt vare på. Jeg for min del har alltid likt å være sammen med voksne/eldre mennesker, så jeg storkoste meg. Har vel en smule dårlig samvittighet for at jeg kanskje var kjedelig å ha med ut på byen, men det var ikke et sekund hvor jeg kjedet meg i løpet av helga. Dette er jo en gjeng med fantastiske, gøye, omsorgsfulle, skjønne mennesker med godt humør som man bare blir glad av å være sammen med. Og det at Danmark har en nydelig natur, gjorde jo bare turen enda bedre.

..Om jeg forteller mamma om turen kommer hun garantert til å spørre om noe sånt som “regner med du er lei deg nå fordi turen er over og du bare skal se de på jobb fremover?”, og da må jeg jo nesten svare ja. Typisk meg. Hun sier jeg blir altfor lett glad i mennesker, og at jeg må slutte med det, men det er jammen ikke lett. Haha 🙂 Helga har altså vært tipp topp, og en sykkeltur til Skagen anbefales virkelig.

Nå skal jeg komme meg opp av sofaen og ta en handlerunde på Kiwi. Dere får ha en fortsatt fin torsdag!

– V.