For tre dager siden var det minusgrader, overskyet og behov for vinterjakke. I går var det femten plussgrader, sol og sommerjakkemodus. Vi har ikke rukket å komme over i mars måned, og sola har allerede begynt å presse på med de ekle strålene sine som varmer opp verden og gjør folk sååå mye gladere enn de var dagen før da himmelen var dekket av skyer. Det plager meg. Faktisk så gjør det meg sur. Jeg vet ikke om det er det at jeg ikke har noe å sløse vekk timene i sola på, og bare er misunnelig på de som har det – eller om det er det at mennesker trenger solstråler for å være i godt humør ute, og aldri gidder å dra ut når det regner, slik jeg alltid gjør. Når jeg tenker meg om er jeg glad i sola om jeg kan gå på kafè for å drikke iskaffe, i parken for å sole meg, i Baneheia for å bade, eller bare valse rundt i byen med en is i hånda, på jakt etter en fin plass å grille. Men bortsett fra de gangene er jeg ikke særlig fan av sola. Den er her i dag også, bare så det er sagt. Lyser og varmer opp med sine fjorten varmegrader. Jeg innser jo at jeg kaster bort tid på å sitte her og skrive blogginnlegg om hvor irriterende sola er, når været likevel blir som det er, så greit… Jeg går ut.
Noe annet jeg forresten har å klage over, er at jeg plutselig har fått SYKT lyst på en hund å gå tur med. Golden Retriever er en av favorittrasene, og SE hva jeg nettopp knipset bilde av utenfor soveromsvinduet mitt!! Naboen har en Golden Retriever. Åh, jeg må stjele den litt. Ikke si det til noen.
Hva gjør dere i solværet egentlig? Jeg er nysgjerrig.
Først må jeg bare leke viktig og informere om at de som besøker bloggen via linkene jeg legger ut på min facebookprofil, må fra nå av enten følge bloggen’s facebookside, følge meg på twitter, eller bare poppe innom når de føler for det selv. Dette for at de som både er min venn og bloggfølger på facebook, skal slippe å få opp to linker hver gang, og for at de som ikke leser her skal slippe å få noe som helst link 🙂
Så… Etter å tilbrakt natten på jobb, dro jeg hjem for å sove meg ihjel med god samvittighet, og var meget fornøyd med at timeplanen var tom. Men så kom jeg på badet, da. Og speilet bare…
Så da måtte den djevelske vekkerklokken settes på likevel, da. Typisk. Etter besøket hos kjeveortopeden dro jeg i banken for å bestille nytt kort (etter fire besøk på politistasjonen uten hell), men kjerringa ba meg dra til Nord-Norge. Så nå gidder jeg ikke fikse bankkort likevel. Hva skal jeg med det uansett – hvis jeg blir sulten kan jeg jo bare stjele og spise hunden til afrikanernaboen vår, eller eventuelt gå løs på fjærballene og kattekreket…
Neida. Jeg har fortsatt tolv kinderegg igjen etter bursdagen min i desember, så det går bra. Nå skal jeg leve meg inn i en liten haug av filmer jeg ikke har sett før. Gruer meg allerede til Fritt Vilt. Dere må aldri se de filmene – de ødelegger dere innvendig. I natt drømte jeg for eksempel at en kollega gikk rundt på sykehuset og stakk alle med en sprøyte som lammet oss. En annen kollega måtte bryte knyttneven sin nedi halsen min for å få meg til å kaste opp en plastpose, mens en tredje kollega var så full av blod at jeg bare løp da hun spurte om hjelp. Jeg bare sier det…
Hadet.
Nei, vent – filmtips? Liker alt bortsett fra action hvor de kjører bil og skyter.
Slapp av, jeg skal ikke reklamere gratis for paraplyer og sånt i dag. Jeg skal reklamere for blomsten min! Neida. Jeg skal egentlig ikke det heller. Men jeg skal så sykt vise dere den, fordi jeg er så sykt stolt over å eie en blomst. Fikk den av en skjønn og hyggelig dame, helt uten grunn! Snille dama. Se da, se da… Jeg eier en blomst, dere!! Og dette er ikke det eneste interessante jeg har å fortelle i dag – jeg kan nemlig informere dere om at jeg for første gang i mitt liv har smakt på det hvite i appelsinskallet! Så min kollega gjøre dette på jobb for noen dager siden, og da jeg besøkte samme kollega tidligere i dag, bestemte jeg meg for å utsette meg for denne syke forgiftningsgreia (som forsåvidt viste seg å være helt normalt og helt ufarlig, men den biten trenger vi ikke snakke om her). Nok en stolthet.
Sånn. Nå har jeg faktisk ikke flere superinteressante ting å fortelle. Fordi det siste min samboer sa før hun løp ut døren etter å ha prøvd å overtale meg til kino, var “ikke legg deg og sov, da”. Jeg bare “neida”. Men det gikk ikke akkurat dritbra.
Så nå skal jeg sitte oppe hele natta og finne på skikkelig masse interessant som jeg kan fortelle dere om i morgen!! Neida. Har ikke tid til å fortelle dere noe i morgen, for i morgen har jeg fri, og når jeg har fri må jeg gjøre viktige ting som å.. Som å.. Vel, ok, vi snakkes bare i morgen. Min samboer reiser jo tross alt ut av byen, så det blir bare meg og dere i helga… God natt, og skål for tidenes blogginnlegg.
Først og fremst; nei, jeg og “han på bildene fra boblebadet” er ikke sammen. Har fått en del spørsmål om dette i dag, men Erich og meg er bare gode kompiser! Så da vet alle de nysgjerrige dèt. 😉
Så til det jeg egentlig ville fortelle dere… Da jeg tidligere i dag skulle valse hjemover fra jobb og min kollega stilte spørsmålet “skal du gå sånn i regnet?” i det hun dro hetten over hodet mitt og snørpet den sammen, tenkte jeg “greit”. – Det er en grunn til at mamma ga meg gavekort fra Regntøyspesialisten til jul, og at pappa tydelig spesifiserte i julekortet at jeg måtte kjøpe meg nye sko. Det er uansett ikke særlig digg å bli gjennomvåt på venstre fot etter tre meter i regnet fordi det er x antall hull i skoen, eller til tider måtte gå med åpen jakke fordi glidelåsen er ødelagt. Jeg skjønner greia – det er viktig med riktig tøy til riktig vær. Men vet dere noe annet som er viktig? En GOD paraply! For dere vet hvor irriterende det er når dere går ute i vind og regn, og paraplyen vrenger seg hele tiden, eller i verste fall knekker så du må kaste den og kjøpe ny igjen?
Vel, hils på drømmeparaplyen – Gustbuster!
Gustbusteren ble nylig kåret til best i test av i NRK’s store paraplytest! Den er sterk og solid, og er laget av to overlappede lag som gjør at den tåler så sterk vind at den faktisk har livsgaranti mot vrenging! Håndtaket har en utløserknapp som slår ut paraplyen automatisk, er laget av rustfritt stål, og er kraftigere enn vanlige paraplyer. Buen er stor nok til å dele på to personer, og designet er enkelt og nøytralt som gjør at den passer til begge kjønn. Og skulle det skje noe med paraplyen etter kjøp, tar butikken den i mot uten spørsmål, og du får tilsendt en ny. Perfekt investering, med andre ord!
Orkanparaplyen kan kjøpes på Enklere Liv for 298,- 🙂
(Dette innlegget er skrevet på 100% frivillig basis og er på ingen måte reklamebasert).
Fastelaven, ja. Planen var å bake boller for å late som vi feiret denne fastelavensgreia (hva enn det nå er slags dag), men da resten av byens befolkning hadde tømt Joker’s bollelager, måtte vi nøye oss med nystekt brød og sjokolademelk i stedet. Glade, mette og trøtte ble vi likevel – så søndagen ble bestående av flere timer på sofaen med søvn, kos, datanerding, sjokoladespising og TV-titting.
Fredag dro jeg innom Egon med mi flotte venninne og min sære kompis for å fylle opp magesekken og for å feire noe jeg egentlig ikke kan fortelle om (typisk blogger å si, huh?). Men uansett; vi havnet rett ved siden av et tomannsbord hvor en ung gutt og ei ung jente garantert hadde sin første date. En date som tydeligvis ikke gikk så bra som de sikkert hadde håpet på. Ingen av de pratet, skjønner dere – noe som endte opp med at de lyttet til vår samtale. Og da dette gikk opp for oss, ble det jo plutselig mye gøyere å prate om aliens og russerbarn som skulle selges på gata og sånt. Og da gikk de bare, uten å si hadet til oss som takk for underholdningen.
Da det utakknemlige paret var gått, fant jeg en slags hårball i maten min. Er ikke så glad i hår i maten, så jeg gikk videre til Mix hvor jeg kjøpte fem dvd’er i trøstepremie til meg selv, før jeg vandret hjemover for å se alle disse. Akkurat dèt gikk ikke helt etter planen. Da jeg kom hjem var det nemlig full fest. Festen var jeg forsåvidt forberedt på, men da hjerneaktiviteten til noen av disse festdeltakerne plutselig ble litt for høy, endte det med at jeg måtte slå 112 på mobilen. Dette hadde visstnok to andre også funnet smart å gjøre, så noen minutter senere stormet det inn fire politimenn fra to politibiler. Kjempegøy. De fikk til og med brukt håndjernet sitt!
…Nå forventer dere sikkert en superspennende fortsettelse, men sannheten er at jeg ikke har noen. Det endte der. Jeg la meg, så èn av filmene, og sov frem til min sære kompis vekket meg i formiddag og fortalte at jeg måtte gjøre kjedsomheten hans lettere. Så… Siden jeg ikke har noe spennende fortsettelse, eller bilder av noe av det som har skjedd hittil i helga, legger jeg rett og slett bare til bilder fra forrige helg. Fordi det er min blogg, og jeg bestemmer! Moahaha. Værsågod:
(Lørdagsfrokost på Mc Donalds. La det forbli en hemmelighet, hva?)
(Sofakos med familien Jakobsen+)
(Bursdagskake til bursdagsbarnet)
(Kjærlighet og alt det der)
(Påskefølelse)
(Glad og fornøyd etter morsom tur i akebakken)
(De seks herlige – Kjetil, Belinda, Junior, Lukas, Elaine og Wenche)
(Flotte Elaine lager pølsebrød av pizzabunn)
(Fantastisk vær på en fantastisk dag)
(Nydelig utsikt fra et nydelig hjem)
Nå venter det straks Oslobesøk på døra, fra en annen sær kompis (sær er forresten en positiv greie), så jeg får nesten rive meg fra mac’en.
I dag (i går), på selveste valentinsdagen, var det faktisk hele fire år siden jeg opprettet min aller første blogg. Bloggen har gitt meg mye, faktisk snudd livet mitt opp ned, men hvordan jeg har orket å produsere disse meningsløse innleggene uke etter uke, i fire år, er jeg litt usikker på. Noe sier meg at det er på tide å skaffe seg et liv, men jeg har jo prøvd å gjøre slutt på min rolle som blogger før, og da tok det ikke mer enn tre måneder før jeg var tilbake. Så la oss bare fortsette. For anledningen har jeg svart på en spørsmålsgreie jeg har funnet på flere blogger.
1. Hvor gammel er du om fem år? 26 år.
2. Hvem var du rundt minst en time i dag? En mann. En snill og god mann. Og meg selv, da.
3. Hvor lang er du? En gang i tiden var jeg 166. Folk som tipper ender som regel opp på 170. Jeg konkluderer med 169.
4. Hvordan var du som barn? Stort sett snill, veldig sjenert og innesluttet – men i følge bestemor veldig klar og bestemt mot vennene mine på hva jeg fikk lov til og ikke. Lekte fint alene. …Jeg hadde kanskje en periode der jeg stjal blomster fra hagene i nabolaget, malte noen andre sin hytte nedi fjæra, tente bål under verandaen til naboen, reiv i stykker posten i andres postkasser, og tisset i søppelbøtta på barneskolen. Men det snakker vi ikke om.
5. Hvem ringte deg sist? Politiet. De beslagla mitt bankkort da jeg var på “ferie”, og da jeg skulle hente det hadde de rotet det vekk. Så nå etterforsker de liksom saken, da. Penger spart for min del.
6. Hvem ringte du sist? Sylvi (min bioligiske mor). Kom på at jeg måtte gratulere med overstått morsdag.
7. Hva stod den på den forrige sms’en du fikk? “Det betydde veldig mye – mer enn alt. Glad i deg”
8. Hva stod det på den forrige sms’en du sendte? “Ååh, tusen takk, du er god”
9. Sover du med kosedyr? Nei. Men jeg har en støvtiltrekkende løveunge på nattbordet, da.
10. Når så du mammaen din sist? I garderoben på jobb i går, rett før jeg gikk av vakt i femtiden.
11. Når våknet du i dag? Hvert niende minutt fra 09:45 til 10:58. (Lenge leve slumretid).
12. Hva er din favorittjulesang? Jeg elsker julemusikk, så der klarer jeg ikke velge. Men jeg er veldig glad i “The christmas song”, “The christmas shoes”, “Drummer boy”, “Santa Claus is coming to town”, “Winter wonderland”, “Kom håll min hand”, “Lys imot mørketida”, “Stjernesludd”, og jada – sikkert resten av alle de engelske, norske og svenske julesangene som finnes i denne verden.
13. Hvilken plass liker du best? Sted har lite å si så lenge jeg er rundt folk jeg trives med. Men jeg har det mest komfortabelt i Syltefjordvegen i Båtsfjord, Observatoriet Terasse i Oslo, Bergtorasvei i Kristiansand, og Kalvehagen i Lyngdal.
14. Hvilken plass liker du minst? Kirkegata 18 – styggeste stedet jeg noen gang har bodd. Bortsett fra det er jeg svært lite glad i venterom av alle slag – spesielt når det kommer til eksamen eller legebesøk.
15. Hvor tror du at du er om ti år? Dette spørsmålet endrer svar hele tiden, men jeg håper at jeg om ti år lever glade dager som operasjonssykepleier eller hva enn det måtte bli av meg. 16. Hva skremte deg mest om natta som liten? Edderkopper, mørket og marerittene mine. Husker spesielt godt marerittet som fulgte meg syv dager på rad, hvor jeg til hver drøm bråvåknet på samme tidspunkt og så at hele puta mi var dekket av neseblod. Litt av en uke, det. Denne drømmen hadde jeg faktisk på nytt igjen i fjor. Ekkelt.
17. Når lo du sist? Rett før jeg gikk hjem fra jobb i går, av “mamma” som laget alarmlyder på do (dette kan umulig høres smart ut for andre, haha). Mange mener forsåvidt at jeg ler hele tiden. Tannpleieren hos kjeveortopeden min kaller meg bare “du som alltid ler”. Men jeg har altså ikke ledd i dag.
18. Når gråt du sist? Uhm… For noen timer siden. Hvis man alltid smiler og ler blant andre, må man jo grine litt for seg selv hver dag for å stabilisere humøret (…). Neida – lenge leve positiviteten!
19. Sover du med eller uten klær? Veldig forskjellig. Kommer selvfølgelig helt an på temperaturen. Om sommeren sover jeg uten, og om vinteren legger jeg meg stort sett med en romslig t-skjorte. Hender også at jeg trår til nattdrakt, slik som andre barn gjør.
20. Hvor har du bodd? I Båtsfjord og Kristiansand – på to forskjellige steder, på hver sin side av landet, i åtte forskjellige hjem og med tolv forskjellige mennesker.
21. Hvor vil du helst bo? Jeg trives veldig godt her i Kristiansand, men blir stadig hintet til om at Oslo hadde vært bra for meg, så jeg vet ikke. Litt usikker akkurat der. Det eneste jeg vet er at Nord-Norge er uaktuelt å flytte tilbake til med det første.
21. Liker du sko, sokker eller barføtter? Definitivt sokker. Sorte sokker. Sko er jeg latterlig dårlig til å fornye, og barføtter er kun lov på varme sommerdager. Men jeg er sykt god på å sortere sko etter farge og type, da!
22. Er du sosial? Ikke egentlig. Jeg liker ikke tanken på å møte nye mennesker før jeg har møtt de og funnet ut om jeg liker de eller ikke. Og jeg har helt fra jeg var liten vært ganske dårlig til å ta intiativ til å finne på ting, i tilfelle de egentlig ikke har lyst til å være med meg. Så… Jeg er ikke så sosial med mindre jeg blir “dratt med”.
23. Hva er din favorittmat? Pinnekjøtt, kjøttsuppe, wok, pannekaker og taco uten kjøtt. Men mine to kjøleskaphyller godtar egentlig ikke stort annet enn dette utvalget.
24. Hva er din favorittdessert? Skal den kjøpes i butikk er det “Menuett – mørk sjokoladekake” fra Toro. Skal den lages selv blir det 123-pose med brownies fra Toro. Skal den være ordentlig hjemmelaget, blir det bestemors mandelkjernepudding eller Trond sin karamellpudding med bobler. Og skal den spises ute blir det “Oh My God” fra Herlig Land, eller Peppes Pizza sin himmelske dessertkake. 25. Hva drikker du til frokost? Et halvt glass lunket vann, etterfulgt av et glass melk (skummet eller ekstra lett) til maten.
26. Hva spiser du til frokost? Ett Husmann knekkebrød med leverpostei, og to omega-3 kapsler.
27. Hva hadde du til middag i går/i dag? I går var det fem Gjende-kjeks. I dag ble det et knekkebrød med ost og skinke. Middag er ikke helt min greie.
28. Sover du på noen spesiell måte? Når jeg er kald, redd, har vondt eller er lei meg, sover jeg i fosterstilling. Er jeg varm og komfortabel ligger jeg i stabilt sideleie. Sover jeg derimot på sofaen ender jeg som oftest opp med å ligge på rygg med hodet til siden.
29. Liker du å kose? Min familie har aldri vært kosete og klemmete, så før var jeg en litt sånn “ikke ta på meg”-person. Men Kristiansand endret meg. På lørdag satt jeg for eksempel og koste med håret til både Belinda, Junior, Wenche og Elaine under hele MGP, og på søndag fikk jeg kommentaren “åå, jeg har lært deg å bli så kjærlig, Veronica”, så jeg tror svaret blir ja 😉 Snakker vi derimot om sånn type “hei du virker søt, la meg stryke seg i håret og ta på deg”-kos, blir svaret nei.
30. Hvilket type menneske er du? Jeg kjenner ikke meg selv godt nok til å svare på det, men jeg fikk to kommentarer i dag som kanskje kan gi et slags svar på det. Den ene lød “du er et veldig godt menneske, men jeg tror du hadde blitt til et enda bedre om du hadde tillatt deg å ha en balanse mellom snill og slem”. Den andre var “du er så klok og ser hva som er riktig å gjøre, men det å gjøre det sitter langt inne”. Jeg konkluderer med at jeg er god, snill og tiltaksløs. Så tenker jeg mye. Irriterende mye. Rar er jeg også. Tror ikke jeg kjenner et eneste menneske som ikke har kalt meg rar, men det skjønner jeg, for jeg føler meg ganske rar. Før var jeg også veldig sjenert, men nå varierer det veldig i forhold til hvem jeg er med og hvor vi er.
31. Kjenner du noen som har bursdag samme dag som deg? Siden min oldemor ikke lever lengre og dermed ikke telles, blir svaret èn. Hun heter Margrethe, er født ett år etter meg og 41 minutter før meg. Hun er forsåvidt “mamma” sin biologiske datter, så jeg er en smule sjalu. Hun har langt blondt hår og et vakkert ansikt med nydelige smilehull og lange øyevipper. Av det jeg vet veldig snill, og virker mye mer voksen enn det jeg gjør. Fine jenta. 32. Vil du ha barn? Da jeg var yngre var jeg fryktelig glad i barn, og startet en aldri så liten hobby som trillepike allerede som sjuåring. Før min siste lillesøster kom til verden var jeg sikker på at jeg skulle ha fem barn, men etter hun ble født gikk tallet ned til 1-2. Nå er jeg ikke sikker på om jeg vil ha barn i det hele tatt. Men det er kanskje lurt å finne en mann før jeg tenker så langt?
33. Hva var den forrige filmen du så? Eneren og toeren av “Fritt Vilt”. Aldri sett de før, så jeg var livredd – mens min kollega som så de med meg bare satt og lo av både meg og filmen. Dusten 🙂 34. Kan du noen andre språk enn norsk? Jeg hadde tysk i fem år på skolen, men “das ist mir egal” er det eneste jeg husker. Hadde en periode hvor jeg prøvde å lære meg gresk, men det husker jeg ingenting av. Spansken kommer litt frem når jeg er i Spania, men bortsett fra det tror jeg engelsk er det eneste jeg kan trøste meg med å kunne.
35. Foretrekker du havet eller basseng? Basseng i Norge og havet på hvite sandstrender i utlandet. Jeg er en badenymfe av de sjeldne, men har alltid vært veldig redd for hva som finnes på bunnen av havet. Så om bunnen er dekket med sand, kan jeg svømme til krampa tar meg.
36. Hva bruker du helst penger på? Dette høres teit ut, men om jeg kunne kjøpt gaver til folk hver dag, hadde jeg gjort det. Skulle gjerne hatt mer penger til reising, men alt mine penger går til er stort sett regninger, knekkebrød, pållegg, melk og fuglemat.
37. Eier du noen dyre smykker? Tror ikke det. Eneste merkene jeg har er to smykker fra Hjerter, et sølvarmbånd fra Snö og et vennskapsbånd fra Marc by Marc Jacobs.
38. Har du smykker som betyr noe for deg? Jeg hadde et smykke med et vikingskip i sølv som min oldemor alltid fortalte meg at jeg skulle få da jeg ble stor, og som bestemor ga meg noen år etter oldemor døde, men det ble plutselig borte. Så det eneste betydningsfulle smykket jeg har igjen er to barnesmykker jeg har festet fast i hverandre, med to like hjerter på. Jeg og min avdøde lillesøster fikk disse smykkene i dåpsgave, så jeg bærer de for oss begge 🙂 39. Hva er ditt favorittprogram på TV? TV ser jeg ikke på med mindre jeg sitter i stua med min samboer, er på besøk hos andre som ser på TV, eller har en rolig kveldsvakt på jobb. Men da jeg levde mitt liv som TV-slave så jeg alle programmene som gikk fast hver ettermiddag og helg. Liker faktisk Beat for beat og Nytt på nytt veldig godt da. Og Senkveld, X-faktor og Idol. Humor og musikk, med andre ord.
40. Hvem er den morsomste personen du kjenner? Alle jeg kjenner er morsom på hver sin måte, men skal jeg velge de jeg tenker på som morsom generelt, blir det Kjetil (kompis og tidligere samboer), Else (assistentkollega), Ingfrid (sykepleierkollega), Wenche (Belinda’s mor) og Heidi (Belinda’s tante).
41. Er dine foreldre gifte eller skilte? Mine foreldre giftet seg da jeg lå i Sylvi’s mage, og skilte seg lenge før jeg sluttet med bleie. (Sluttet forresten ikke med bleie før jeg var flaue fem år, da).
42. Hva har du nærmest deg nå som er rødt? Boka på nattbordet mitt.
43. Leser du avisen? JA! Eller, nei. Men jeg har fått beskjed av en voksen at det er viktig å lese nyheter og holde seg oppdatert, og siden de voksne alltid har rett, prøver jeg så godt jeg kan. Leste faktisk avisen på jobb i går.
44. Hva var den siste boka du leste? Lucifers Evangelium. Dette var forsåvidt den første boka jeg noen gang har lest frivillig. Litt vanskelig da den hopper frem og tilbake i tid, men jeg fant den spennende og interessant, og leste den ferdig på tre uker.
45. Flørter du mye? Etter min mening flørter jeg aldri, men jeg blir ofte kalt luremus. Jeg gir tydeligvis feil inntrykk, muligens fordi jeg smiler og ler mye. Eventuelt fordi jeg blafrer med øyenvippene mine.
46. Hvilken radiokanal hører du oftest på? NRJ. Er egentlig møkka lei av denne kanalen, og vil helst høre Radio Norge eller P3/P4 eller noe, men min samboer stiller alltid tilbake til NRJ.
47. Hva var det siste du skrev ned på papir? “(…) og jeg håper at du en dag vil forstå hvorfor”.
48. Hva var det siste noen skrev ned på papir til deg? “Du er liksom den beste jeg vet om. Savner deg noe vondt mye allerede. I love you” 49. Når var du i kirken sist? På julaften sammen med “mamma”, hennes mor og hennes søster. Veldig koselig.
50. Er du lykkelig? Nei. Lykke kommer til meg i små porsjoner i hverdagen. Selvfølgelig kan man ikke være lykkelig konstant, men jeg gleder meg til den dagen jeg er fornøyd med livet og kan føle mer lykke enn jeg har gjort de siste par årene 🙂
PS: takk til dere som leser, takk til dere som kommenterer, takk til dere som følger veronicabremnes.com på facebook, takk til dere som plutselig forteller meg at dere har fulgt med bloggen lenge, og takk til dere som gir meg komplimenter for bloggingen. Dere er kanskje ikke så mange, men jeg setter pris på dere! Vil forresten også takke de som har fortalt bestemor at de følger med meg og at jeg skriver bra, hvem enn dere er. Hehe 🙂
Søndag. Igjen. Helga er altså over nok en gang, og det er straks på tide å sove seg opp til en ny ukesstart. Jeg for min del har hatt en helg med småshopping alene, kafèbesøk med venninne, filmkveld og bytur med kollega, sofakos og mye latter med en gjeng på seks herlige, grilling og aking med samme gjeng, og morsdagsbesøk hos “mamma” og hennes mann. Jeg har med andre ord hatt en perfekt helg med bare gode mennesker. I tillegg kom samboeren min med muffins og gratulerte meg med morsdagen i sted, fordi jeg “tross alt er mor til to undulater”. Meget fornøyd! Så nå skal jeg starte på ny bok, drikke ny te (noe jeg lærte i dag at man må når man leser bok), og kose meg med morsdagsmuffinsen min – før jeg svever inn i drømmeland 🙂
Håper dere har hatt en fin helg, og at dere får en fin start på den nye uken!
Veronica Bremnes 