Æsj – klokkeviserne løper jo raskere enn hyenene i Løvenes Konge gjør når de blir skremt av faren til Simba. Jeg som trodde jeg nettopp stod opp og gjorde meg klar til kveldsvakt – men nå er jeg visst ferdig på jobb, og må lade opp til morgendagen i stedet. Ikke det at det skjer noe spennende i morgen, men jeg har hørt det kan være smart å blunde noen timer før man går over på en ny dag. I morgen skal jeg cirka…
Sykle.
Gape.
Jobbe.
Lese(?).
Nerde.
Eller noe i den duren. Nå venter øynene på å bli lukket, og kattekreket ligger snorkende med begge forlabbene støttende på min høyre arm, så jeg tror jeg sier natta. Ja. Natta.
I just can’t take your tears. I know you’ll ask me to hold on, and carry on like nothing’s wrong – but there is no more time for lies, ’cause I see sunset in your eyes.
I know this is the part where the end starts. All that’s left’s goodbye. I hate this part right here.
Er du alene på en søndag, har lyst på noe godt, men innser at du er for lat til å bevege deg utenfor døren, og har ingenting annet enn vanlige matvarer + litt kokesjokolade? Vel…
Bland 1 egg, litt under 1/2 dl sukker og litt under 1/2 dl hvetemel.
Smelt 1 1/2 SS smør og 1/2 plate kokesjokolade i vannbad.
Ha nesten all sjokoladeblandingen i røra…
…og rør rundt.
Hell blandingen i en stor muffinform (la oss late som at jeg brukte det) og sett den midt i ovnen på 180 grader.
Ta den ut etter 8-9 minutter (pass på tiden – den stekes fort, og skal være litt flytende inni).
Hell 1 ts kaffe i resten av sjokoladeblandingen, og hell over fondanten. Strø evt over med litt melis. Spis!
Har kanskje ikke arvet mine pynteegenskaper fra bestemor, men alle vet at det er det indre som teller 😉
Da var det endelig helg – kjenner at akkurat det er ekstra godt å si nå som stort sett alle ukedagene er fylt opp med arbeidsdager. Har brukt kvelden til lønningspils (les: lønningsbrus) med noen kolleger (les: verdens beste kolleger), hvor jeg har sett mann i kilt og hørt sekkepipemusikk fra en annen verden. Nå sitter jeg og min utslitte nattbukse godt plantet i sofaen, og jeg har akkurat hellt i meg nattmat (les: tyrkisk yoghurt fra sunnhetsdisken) fra Deli. Øynene mine presser seg igjen, og jeg tror det er på tide å løpe til køys før jeg ikke lengre kan se hva jeg driver med 😉
Nok en lat dag. Men jeg kan i det minste skryte av at jeg har fôret kroppen med frukt og grønnsaker både i dag, i går og mandag. Viktig å høre på de kloke (masete) voksne…
Søvn. Film er perfekt sovemedisin etter en lang dag.
Kattekos. Våknet opp og fant denne nydelige gutten liggende oppå meg. Han er så herlig 🙂
Nattunderholdning. Fullførte nylig Flaggermusmannen, så jeg startet på Kakkerlakkene i natt og har allerede lest meg frem til sjette kapittel. Jo Nesbø og Harry Hole i mitt hjerte.
I dag har jeg ikke brukt tiden til annet enn å se ferdig sesong åtte av Grey’s Anatomy, spilt Wordfeud, lest mer om Hole, stelt med fuglebarna mine, sovet en hel haug, og sagt ja til ekstra nattevakt. Så når jeg tenker meg om er det vel snart på tide å gjøre seg klar til jobb. Ja… Det var dagens interessante informasjon.
Greit, så ble det ingen tasting mellom de elskverdige helgevaktene mine likevel. Litt fordi jeg ikke gadd, men mest fordi jeg var i stor mangel på tastemateriale (les: ord). Men jeg har hatt noen flotte opplevelser i helga, da. For eksempel fikk jeg denne hyggelige sms’en:
Ja, så var det hendelsen ved midnatt, da. Hadde akkurat vasket trynet mitt før leggetid og skulle tørke det på et håndkle som hang på veggen. Og plutselig så jeg bare et monster(!!!) som spratt over på morgenkåpa mi!
Jeg er ikke en av de som sier “ææh, en edderkopp” – jeg er en av de som prøver å hyle, men som er så redd at kroppen stivner til og ikke utleverer annet enn tårer fra øyekroken og små ynkelige blokkfløytelyder fra halsen. Nesten på samme måte som når du skal hoppe ut i et vann, oppdager at det er iskaldt, prøver å hyle, men ender opp med en sur ulelyd som egentlig ikke kan sammenlignes med noenting. Og da er det godt å ha en trøstende venn som Henri, da.
Ja. Det var Henri. Ikke mer å si om den saken. Over til noe enda viktigere – nemlig Wordfeud. Spillet er forsåvidt rimelig kjekt å ha i pausene på jobb, mens jeg spiser, før jeg gidder å stå opp, før jeg sovner… Eh, la oss bare si hele tiden. Men i det siste har jeg bare tapt, tapt, tapt og tapt, ikke sant…
Men så plutselig i går, så bare VANT JEG! Hahaha – jeg vant, jeg vant, jeg vant!
En av mine onkler sier alltid “alle skal få”, før han legger til spørsmålet “hva har du fått i dag?”. I dag har jeg fått litt av hvert, når jeg tenker meg om. I dag tidlig fikk jeg for eksempel en oppmuntringssang av min kollega, hvor refrenget lød noe sånt som “Veronica, Veronica…”, også husker jeg ikke mer. Men samme det – alltid kjekt med musikk, til tross for at det var på tysk da. Litt senere rundt lunsjtider fikk jeg trøsteis av mamma. Is med nonstop og peanøtter til og med – og hvem liker vel ikke den slags kombinasjon? Like etterpå kom jaggu en annen kollega med nytt isfat hvor hun hadde lagt røde nonstop på toppen som var formet som et hjerte, etterfulgt av kommentaren “du er så skjønn, vennen”, så det ble faktisk trøsteis x 2. Så snille atte. Og ja, la oss ikke glemme det viktigste; etter å ha fått utlevert kontrakt med 100% fast stilling (grattis til meg), fikk jeg eget strippeshow i gangen! Vet ikke om jeg skal plassere sistnevnte i kategorien snilt eller sykt da, men samme det – stripping er alltid en god oppmuntring i hverdagen 😉
(Eldre illustrasjonsbilde)
Så kom jeg hjem til min samboer, da. Min samboer som visstnok hadde funnet ut at jeg har to etternavn, små pupper, en kompis som synes jeg er dust, at jeg egentlig er skaphomo, men at jeg likevel kan omtales som “kjære fineste beste”. Kommentarene kan forsåvidt presiseres, takket være min gullhukommelse: – “Hei Veronica Bremnes Heitmann” – “Du har egentlig ganske små pupper” – “Skulle hilse fra Henri og si at du var en dust” – “Du er egentlig skaphomo – en dag kommer du til å innrømme det” – “Velkommen inn, kjære fineste beste Veronica Bremnes Heitmann”
Jeg har altså fått sang, is, stripping, smårare kommentarer, nytt etternavn, og… JA, herregud, enda en sang! Sangen under her fikk jeg plutselig beskjed om at var dedikert til meg med tanke på hvordan jeg var før – og jeg blir like rørt hver gang jeg trykker play.
Sååå fikk jeg en kommentar fra Marie som gjerne ønsker filmtips.. “Kunne du gitt meg noen gode filmtips? Gjerne noen med litt historie, ikke bare en romantiske komedie? 🙂 Kom inn på bloggen din og ble straks fast leser! Liker måten du skriver på utrolig godt!” ..og det er jo klart jeg kan bidra med! Er ikke særlig god på å huske filmtitler, men noen av mine favoritter med historie bak er Pianisten (krig), Walk The Line (musikk), Precious (et vanskelig liv), My Sisters Keeper (familie og sykdom), The Green Mile (fengsel, død og evner) og Hachiko (forholdet mellom en hund og eieren). Mulig du har sett alle disse allerede, men kom ikke på flere i farta. Takk for koselig tilbakemelding forresten – veldig hyggelig 🙂
Fikk forresten også pakke i posten, men det var fra meg til meg, så det teller kanskje ikke. Men den inneholdt ny fuktighetskrem, så glad ble jeg uansett! Forhåpentligvis får jeg skikk på huden igjen. Note to self: bestill nye produkter før du er helt tom. Hvis ikke ender det opp med ekle erstatninger i ventetiden som gjør trynet ditt til en vannkopplignende uteligger. Og huden gjør noe med selvtilliten, den – ingen tvil om det.
Oh well. Dere får ha en fin start på helga, så tastes vi nok en gang mellom de elskverdige helgevaktene mine 😉
Hahaha – jeg vant, jeg vant, jeg vant!
Veronica Bremnes 