Faen. Jeg knuste et glass..

Og plutselig bare..

Faen. Men, har ikke tid til å klage eller fortelle dere mer. Det et er nemlig duket for BloggCamp nå! Før jeg skal på nattevakt, vel og merke.. Ah.

– V.

Herregud, da jeg våknet i dag fant jeg ut at det var SANKTHANSAFTEN! Og sankthansaften må jo selvfølgelig feires. Så jeg dro innom gamlejobben med sjokolade, og gikk deretter på kiwi for å kjøpe årets festmåltid:

Feiringen gikk supergreit! ..Helt frem til jeg ble oppringt av en salgsidiot!!

Ble så deprimert at jeg bare.. sov. I tre timer.

Hadde det ikke vært for at vekkerklokka ringte, hadde jeg sikkert sovet til neste onsdag! Jeg sover sykt mye for tiden. Cirka tre timer hver ettermiddag, og har ingen problemer med å sovne om kvelden igjen. Vekkerklokka ringte forresten fordi jeg skulle innom gamlejobben i kveldspausen dems også. "Tanta" mi var ikke på jobb på dagen nemlig, og det er viktig å opprettholde lissomfamiliekjemien! Utenom det har jeg hatt besøk av Erich Perich som faktisk tok turen opp på taket med meg 🙂

Hva gjorde du på sankthansaften?

– V.

Herregud, jeg glemte å fortelle at jeg trente på spagaten igår! Se så langt jeg har kommet! Greit, kanskje ikke så mye lengre, men jeg liker å lure meg selv til å TRO at jeg har kommet lengre.

Ellers er alt som normalt.. Jeg drikker..

Handler..

Og blir oppringt av salgsidioter som ikke skjønner at jeg aldri kommer til å ta telefonen..

I morgen har jeg fri fra jobb, men må typisk nok stå opp tidlig for å dra til tannlegen. Jaja.. Kanskje jeg går innom gamlejobben med sjokolade etter tannlege besøket da. Hvis jeg tør. Mange mennesker der i lunsjen, vet dere. Og mennesker er skumle dyr.

Si meg.. Blir dere ofte oppringt av selgere? Hvordan blir man kvitt dem?

– V.

Haha, herregud, prinsessa la nettopp ut en video på bloggen sin fra den tiden jeg bodde hos henne, og jeg må jo bare gjøre det samme! Fordelen ved å ha soverom midt i stua til noen, er at man kan bli vekket slik jeg ble her…

Savner å bo med prinsessa, jeg. Var noen koselige måneder 🙂 Og forresten, mens vi en inne på boplass, så kan jeg fortelle at jeg og en av mine fire nåværende roomies flytter til kirkegata 14. august! Ganske trist, sånn i og med at jeg elsker denne leiligheta og ikke minst taket, og siden den nye leiligheta er ganske stygg, men må man så må man. Blir sikkert bra til slutt..

Hva er deres sommerplaner egentlig? 🙂

– V.

TV er noe jeg nesten aldri ser på, men i dag skulle jeg liksom gjøre et unntak, så jeg satte greia på. Først så jeg et program som het et eller annet med "undercover" som ikke gjorde annet enn å få meg til å grine. Deretter så jeg et program om frekke, bortskjemte ungdommer, som heller ikke gjorde annet enn å få meg til å grine. Så jeg ga opp, og satte på julemusikk, da. Og plutselig så bare…

Yeah. Bildene snakker vel for seg selv.

Flere som kan høre julemusikk midt på sommeren?

Oh, ps: legg gjerne igjen spørsmål i >>spørsmålsrunden<< 🙂

– Rare V.

Seriøst, snart kaster jeg undulatene mine på taket! De har jo mindre sosiale antenner enn meg, jo. De har begge kvitret hver for seg, men nekter å synge sammen. Årh. Så håndmatet jeg den nye for første gang idag, men etter hun hadde spist en stund og jeg tok hånden bort til Lucas så han kunne spise, kom hun og jaget han vekk! Herregud.

Og som om jeg ikke hadde nok med disse to ikke-turtelduene, så banket det på døren min idag!! Det var to menn som liksom skulle komme på visning. Huseiern hadde selvfølgelig ikke nevnt dette for meg, men jeg slapp de inn likevel, og jeg må si at jeg begynner å innse at jeg faktisk må flytte herfra, noe som gir meg alvorlige pustevansker. Så jeg la meg ned for å dø, da..

..Men så våknet jeg selvfølgelig etter tre timer. Årh, alltid må jeg våkne etter tre timer. Så da var det bare å trøste seg selv, da. Og dere vet hvordan eskimoer trøster seg selv.

Etterpå henta jeg hundetantebarnet mitt som skal sove her i natt..

..Og så kom jeg plutselig på at storesøstrene mine, Tone & Cecilie, fyller 22år idag (søndag)! Skulle gjerne lagt ut et nyere bilde, men siden vi ikke ser hverandre mer enn et par gang i året, og fordi jeg ikke har lastet ned redigeringsprogram til å sette sammen bilder på macen, får det bli med dette eldgamle bildet fra 2005:

Når jeg tenker meg om, har jeg i det siste fått overraksende mange spørsmål om hvor mange søsken jeg har, og svaret blir ofte "eh.. seks, tror jeg". Jeg har storebroren min på 25 som nå bor i Oslo, som jeg for første gang møtte da jeg var 10. Jeg har storesøstrene mine på 22 som bor i Tromsø og Harstad, som jeg for første gang møtte da jeg var 6. Jeg har lillebroren min på 13 som bor i Vardø, som jeg møtte et par uker etter han ble født. Jeg har den ikke-biologiske lillebroren min på 11 som kom inn i familien da han var 8mnd, og som nå bor hjemme på Nordpolen. Og jeg har lillesøstra mi på 2år som jeg stolt fikk holde i mine armer da hun kom hjem fra sykehuset som nyfødt, som også bor hjemme på Nordpolen. Dette er fem biologiske halvsøsken, og en ikke-biologisk stebror (som pappa forresten adopterte for noen år siden). Jeg regner han likevel med i søskenflokken, og svaret skal dermed bli seks, men teit som det er, teller jeg av og til med min avdøde lillesøster, og kommer derfor opp syv, altså fem, seks eller syv. Ikke rart jeg roter, haha!

Hvor mange søsken har du? (tror jeg spurte om det tidligere i år, men whatever).

– V.

Herregud, igår var jeg som sagt barnevakt for tantebarnet mitt, Lui. Og snill og søt (osv, osv) som jeg er, sov jeg over med henne hjemme hos Belinda (mamman til Lui), for så å stå opp med henne og møte Belinda i parken etter hun var ferdig på jobb..

Så, etter en times tid i parken, kom Kjetil (pappan til Lui) som skulle være med på dyrebutikken for å handle hundemat. Og jadda, mens B og K valset rundt i hundefôravdelinga, sneik jeg meg inn i dyrerommet, og VIPS så bare…

…ble jeg mamma på nytt.

Jeg har jo 2år gamle Lucas fra før av, vet dere. Og jeg har lenge vurdert å skaffe han ei venninne, men har alltid kommet frem til at "nei, nå har han vært alene med meg i to år, og han kvitrer og har det godt, så jeg lar det bli med èn", menne.. Av og til skjer det uventede ting, akkurat som når man blir gravid etter et engangsbesøk hos naboen og sånt. Uansett.. Lucas og venninna har ikke sagt et ord til hverandre. Alt de gjør er å sitte på hver sin pinne og glane:

Herregud.. Og på toppen av det hele aner jeg ikke hva hun skal hete! Fikk forlaget Alèa tidligere idag, men jeg er åpen for flere! Gjerne noe som passer til Lucas. Og sånn i og med at Lucas heter Lucas Blues, kan hun gjerne ha to navn også. Haha.

Hva synes du hun skal hete? 🙂

– V.

Etter en tolv timers arbeidsdag på sykehuset (hvor fire av de var frivillig uten betaling, da jeg fikk lyst å hjelpe kveldsvakta litt), gikk jeg hele veien til Grim for å hente tantebarnet mitt som var hos ei anna barnevakt mens mora var på jobb. Og siden denne lille jenta ikke er stor nok til å gå en halvtime på egne ben, ble det til at hun hang i løse lufta hele veien hjem:

Da vi kom hjem var det både kosing, mating og prating, og nå ligger hun utslitt på gulvet, sansynligvis langt inni drømmeland. Vi skal straks gå ned til Kjetil & Belinda og legge oss. Jada, dette er skikkelig kvalitetsbarnevakt. Henter, bringer og sover med barnet. Bedre supernanny finner man ikke! …Kan iallfall late som. Menne, nå går vi! Hadet alle barn.

Hva skal dere i helga da? 🙂

– V.

Suuuperinteressant som jeg er, fikk jeg her om dagen en mail fra Kristine i p3 som gjerne ville prate med meg angående bloggen, og hvordan bloggingen har forandret livet  mitt. Og siden jeg var så superhyggelig og takket ja til intervju med p3 ifjor, måtte jeg nesten slå til i år også! Så gøy atte.. Selv om det alltid er litt skummelt å bli intervjuet. Nesten litt som å stå på isen for første gang hver vinter:


Veronica Bremnes, du er 19år gammel, og du har begynt med noe som har forandret livet ditt ganske mye. Kanke du fortelle hva det er?
– Ja, jeg begynte med blogging.

Du har begynt med blogging, så du har rett og slett din egen blogg?
– Ja!

Hva skjedde med deg Veronica etter at du begynte å blogge?
– Før jeg begynte å blogge hadde jeg egentlig ganske lite venner, var veldig sjenert og var egentlig bare hjemme med familien. Så fikk jeg da en blogg og begynte å prate med litt forskjellige folk og dannet en slags "gruppe", og fikk etterhvert bedre selvtillit for jeg tenkte "hei, det er faktisk folk der ute som synes jeg er kul, som vil prate med meg og som vil at jeg skal komme og møte de". Så reiste jeg ned på bloggcamp som ble arrangert for alle bloggere i hele Norge.

Hvor var det?
– Kristiansand. Så var det da en blogger som sa at jeg kunne bo hos henne, også reiste jeg ned. Og hele familien syntes jo egentlig det var ganske rart at den sjenerte familiejenta turte å reise ned og møte noen hun aldri hadde møtt. Men jeg reiste ned og hadde egentlig en helt fantastisk helg, og fikk møte alle jeg hadde hatt kontakt med i over et år. Og tenkte da jeg reiste hjem at jeg ville bo der, at jeg ville være med de folkene. Så to måneder etterpå flytta jeg ned.

Du gjorde rett og slett det! Men hvordan har det vært etter at du flyttet?
– Jeg har forandra meg mye som person. Alle sier det, og hvis jeg gjør ting så sier de ofte "hei, du vet at du ikke hadde gjort det der for et år siden?". Så jeg har blitt mye mer utadvent og tør å prate med nye folk istedet for å gjemme meg bak ryggen på de andre i rommet.

Hva er det Veronica som person gjør nå som hun ikke ville gjort for tre år siden for eksempel?
– For eksempel her om dagen da jeg kom hjem fra jobb, så visste jeg at vi hadde fått nye naboer under oss. Jeg så at døra stod åpen og stakk hodet inn og sa "hei, jeg heter Veronica, jeg bor over deg", altså presenterte meg da. Og det hadde jeg aldri gjort om det hadde vært tre år siden.

Så utrolig hyggelig da!
– ..Og for eksempel å danse midt utpå gata, det kan jeg gjøre nå, men det hadde jeg aldri gjort før.

Hehe, oi, du har rett og slett blitt veldig utadvendt!
– Ja, hehe.

Så utrolig hyggelig. Hadde du vært med og snakket med meg på radioen for tre år siden?
– Kanskje ikke, jeg vet ikke om jeg hadde turt det.

Men jeg er utrolig glad for at du gjorde det nå, Veronica. Du får ha en fin kveld videre!

(Marte, meg og Terese under BloggCamp 2009).

Såe.. Um.. Hvilken radiokanal hører du på? (Foreløpig NRJ her).

– V.

Nå har jeg jo cirka like mange lesere som enehjørninger har horn i panna, menne.. La oss kjøre en spørsmålsrunde likevel, hva? For de som ikke vet hva det går ut på, er det så enkelt som at du legger igjen en kommentar med så mange spørsmål du vil, så svarer jeg etterhvert på alle spørsmålene i form av videoblogg. Suuuperkule greier. (Ps: helst ikke spør om jeg kan hoppe ned fra taket, for da rekker jeg jo ikke å legge ut videoen).

Så.. Hva lurer du på? Spør i vei 🙂

– V.