Suuuperinteressant som jeg er, fikk jeg her om dagen en mail fra Kristine i p3 som gjerne ville prate med meg angående bloggen, og hvordan bloggingen har forandret livet  mitt. Og siden jeg var så superhyggelig og takket ja til intervju med p3 ifjor, måtte jeg nesten slå til i år også! Så gøy atte.. Selv om det alltid er litt skummelt å bli intervjuet. Nesten litt som å stå på isen for første gang hver vinter:


Veronica Bremnes, du er 19år gammel, og du har begynt med noe som har forandret livet ditt ganske mye. Kanke du fortelle hva det er?
– Ja, jeg begynte med blogging.

Du har begynt med blogging, så du har rett og slett din egen blogg?
– Ja!

Hva skjedde med deg Veronica etter at du begynte å blogge?
– Før jeg begynte å blogge hadde jeg egentlig ganske lite venner, var veldig sjenert og var egentlig bare hjemme med familien. Så fikk jeg da en blogg og begynte å prate med litt forskjellige folk og dannet en slags "gruppe", og fikk etterhvert bedre selvtillit for jeg tenkte "hei, det er faktisk folk der ute som synes jeg er kul, som vil prate med meg og som vil at jeg skal komme og møte de". Så reiste jeg ned på bloggcamp som ble arrangert for alle bloggere i hele Norge.

Hvor var det?
– Kristiansand. Så var det da en blogger som sa at jeg kunne bo hos henne, også reiste jeg ned. Og hele familien syntes jo egentlig det var ganske rart at den sjenerte familiejenta turte å reise ned og møte noen hun aldri hadde møtt. Men jeg reiste ned og hadde egentlig en helt fantastisk helg, og fikk møte alle jeg hadde hatt kontakt med i over et år. Og tenkte da jeg reiste hjem at jeg ville bo der, at jeg ville være med de folkene. Så to måneder etterpå flytta jeg ned.

Du gjorde rett og slett det! Men hvordan har det vært etter at du flyttet?
– Jeg har forandra meg mye som person. Alle sier det, og hvis jeg gjør ting så sier de ofte "hei, du vet at du ikke hadde gjort det der for et år siden?". Så jeg har blitt mye mer utadvent og tør å prate med nye folk istedet for å gjemme meg bak ryggen på de andre i rommet.

Hva er det Veronica som person gjør nå som hun ikke ville gjort for tre år siden for eksempel?
– For eksempel her om dagen da jeg kom hjem fra jobb, så visste jeg at vi hadde fått nye naboer under oss. Jeg så at døra stod åpen og stakk hodet inn og sa "hei, jeg heter Veronica, jeg bor over deg", altså presenterte meg da. Og det hadde jeg aldri gjort om det hadde vært tre år siden.

Så utrolig hyggelig da!
– ..Og for eksempel å danse midt utpå gata, det kan jeg gjøre nå, men det hadde jeg aldri gjort før.

Hehe, oi, du har rett og slett blitt veldig utadvendt!
– Ja, hehe.

Så utrolig hyggelig. Hadde du vært med og snakket med meg på radioen for tre år siden?
– Kanskje ikke, jeg vet ikke om jeg hadde turt det.

Men jeg er utrolig glad for at du gjorde det nå, Veronica. Du får ha en fin kveld videre!

(Marte, meg og Terese under BloggCamp 2009).

Såe.. Um.. Hvilken radiokanal hører du på? (Foreløpig NRJ her).

– V.

Nå har jeg jo cirka like mange lesere som enehjørninger har horn i panna, menne.. La oss kjøre en spørsmålsrunde likevel, hva? For de som ikke vet hva det går ut på, er det så enkelt som at du legger igjen en kommentar med så mange spørsmål du vil, så svarer jeg etterhvert på alle spørsmålene i form av videoblogg. Suuuperkule greier. (Ps: helst ikke spør om jeg kan hoppe ned fra taket, for da rekker jeg jo ikke å legge ut videoen).

Så.. Hva lurer du på? Spør i vei 🙂

– V.

Neida, så.. For noen uker siden da jeg fortsatt jobbet som superhjemmehjelp, hang plutselig denne lappen på veggen på jobb:

Jeg tenkte "så koselig", men hadde absolutt ingen planer om å melde meg på, da jeg er person som tror at andre for eksempel tenker "hvorfor er hun er, hun sier jo nesten aldri noe". Men joda, som da det var julebord og avskjedfest, ble jeg dratt med på dette også. Denne gangen ble jeg meldt på av min skjønne superlissomtante:

Herregud, jeg er oppe i hele atten ikke-biologiske lissomfamiliemedlemer nå! Men slapp av tante, du er den eneste som har SUPER foran familiebetegnelsen, og er dessuten en av tre (av alle atten) som jeg faktisk kaller "tante" osv når jeg møter de 😉 

Uansett.. Mens de andre var opptatt med å sprute vann på de som prata i telefonen..

Grille..

Prate..

Bade..

Stirre på badenymfene..

Kose..

Synge..

Og danse..

..Var jeg i tillegg til å være servitør for badenymfene, mest opptatt av å spise pølse i eplejuice..

Spille ball..

Og sist men ikke minst; lære meg å gå ned i spagaten!!

Greit da, jeg klarte det egentlig ikke. Bosslady til høyre her lurte meg til å tro at hun ikke kunne gå ned, og PANG så var hun nede, og jeg stod der som en gjøk og sprekte med beina langt over bakken. Superteit, men ey, nå har jeg iallfall en spagatlærer 😉

Ble litt mange bilder her nå, så tror det er best jeg avslutter, men det var iallfall en koselig og underholdene kveld/natt! Litt trist at jeg ikke er medlem av denne apeflokken mer og kan bli "tvunget" med på de neste feiringene. ..Oh, ps! Syns å huske at det var noen som pratet om at de ikke ville være på bloggen, så om noen vil ha noen bilder slettet, er det bare å legge igjen en kommentar. I´ll fix 🙂

Hva gjorde du denne fredagen?

– V.

Herregud, i dag på jobb fikk jeg for første gang i mitt liv høre at jeg har LITEN fot! Er liksom vant til å ha de lengste føttene av alle, jeg. Kan jo være at alle finnmarkinger (bortsett fra meg) er samer og har unormalt små føtter da. Ikke vet jeg..

En annen ting jeg fikk høre på jobben, var at jeg kom til å bli underernært om jeg ikke begynte å spise middag. Herregud. Hva er det med arbeidsplasser og mat? I perioden som hjemmehjelp var det ofte spørsmål om hvorfor jeg ikke ville ha sjokolade og sånt, og nå, allerede tredje dag på sykehuset begynner de å mase om middag bare fordi jeg sa jeg bare spiste brød.

SÅ, for å roe de litt ned, sa jeg at jeg skulle lage pannkaker idag. På fredag kan jeg fortelle de at jeg skal spise pølser. Jadda.. Men ja, pænceiks (det er det pappa kaller pannekaker, og jeg savner pappa). Jeg lagde cirka 14stk, og har derfor ikke gjort annet enn å spise i hele dag. Dette har selvfølgelig ført til superstore muskler:

Å herregud! Klokka! Leggetid! Jeg må sove. Skal jo tross alt våkne 06:09, slumre til 06:36, være ute av døra 07:16 og starte jobbinga 07:59 (nei, jeg har ikke sykkel og bruker derfor 40min til jobb). Hadet.

Hvordan kommer du deg til skole/jobb? Føtter, sykkel, buss eller bil?

– V.

Ps: bloggoppdateringene mine kan følges på facebook >>HER<< 🙂

Seriøst, noen ganger skulle man tro jeg hadde hjernen til en sau:

Andre ganger skulle man tro jeg ikke hadde annet å gjøre enn å fortelle facebook om ALT jeg driver med:

..Men det har jeg jo ikke, bortsett fra jobbfest og bloggcamphelga, da:

Sykt hvor fort tiden går! Det er jo sommerferie for barna snart og greier! Og allerede i neste måned kommer p!nk til byen! Er fortsatt usikker på om jeg kommer til å dra da, selv om jeg har billett og er tidenes fan (som gråt da konserten i november var ferdig). ..Menne, ellers så drikker jeg cirka TO liter melk om dagen!

..Og da unngår jeg til og med å drikke melk til frokost, siden jerntilskudd og melk er en dårlig kombinasjon. Av og til lurer jeg forresten på om disse jerngreiene funker i det hele tatt. Har liksom tatt de i snart 1år nå, og likevel hender det at jeg må holde meg fast eller sette meg ned på gulvet for å unngå å gå i bakken. Jaja, whatever.. Det som var poenget mitt her, er at om jeg hadde fått meg en egen ku, hadde Kiwi merket kraftig reduksjon i melkesalget…

Kom faktisk derfra nå nettopp, siden dere lurte.

Jeg lurer faktisk på.. Hvilken butikk handler dere oftest på? #nysgjerrig.

– V.

Herregud, jeg må være et sutrehue av de sjeldne. Jeg har fått jobb på sykehuset, en jobb jeg virkelig ønsket meg da jeg var begynt å bli smålei av hjemmehjelpsjobben. Jeg hadde min første dag i dag, og gjennom denne dagen burde jeg egentlig vært supergira, men jeg gjorde jeg ikke annet enn å tenke "åh, jeg savner jobben som hjemmehjelp og de gamle kollegaene mine!". Snakk om å være utakknemlig.

Greit, jeg fikk årets første hodepine i dag, sikkert fordi jeg av stress våknet 253 ganger inatt, i tillegg til at jeg fikk en haug med informasjon og nye mennesker på jobben, men herregud.. Det var jo akkurat slik jeg tenkte da jeg startet som hjemmehjelp. Jeg husker jo at jeg virkelig ikke hadde lyst å vaske hos gamle mennesker, og at jeg hver morgen tenkte "ånei, MÅ jeg på jobb idag?". Men etterhvert, når jeg kom inn i det, sluttet jeg med disse morgentankene, og begynte å smile da jeg gikk til jobb. Så.. Jeg antar det er mulig å bli glad i denne jobben også, selv om jeg må gå i grønt tøy. Jeg hater grønt, skjønner dere.

Oh, btw! SE hva de gjorde med meg idag:

BloggCamp`09 båndet som jeg har hatt på meg siden 19. juni 2009, ble i dag klippet av meg! Superkrise. Jeg mener, kunne de ikke latt meg være en bakteriebærer i tolv dager til? Doh. Det er forresten bare to uker og fire dager til BloggCamp 2010! Kjenner de glade sommerfuglene begynner å komme, til tross for at jeg jobber nattevakt to dager på rad den helga. Hardt liv, hardt liv..

Skal du på BloggCamp 2010?

– V.

Herregud, etter jeg hadde besøkt jobben i lunsjen dems i dag, kom jeg hjem til tomt hus. Med tomt mener jeg både tomt for mennesker og tomt for ting. Roomie 1 dro til familien i Drammen på torsdag og skal til syden i neste uke, roomie 2 tok flyttelasset sitt med seg og dro til familien i Drammen i dag, og roomie 3 er aldri hjemme bortsett fra når hun trenger rene klær. Vanligvis er det alltid folk her, men nå blir jeg alene i over TRE UKER! Superkrise. Jeg mener, hvem skal passe på meg nå?

Dessuten går tiden saktere når man er alene, så i dag har jeg prøvd meg på ting jeg vanligvis aldri gjør, bare for å få tiden til å gå. Jeg spiser for eksempel aldri middag, men tvang meg selv til å stikke hodet inn i fryseren, og gjett hva jeg fant.. Kyllingbryst! (ekkelt ord, forresten).

Så tenkte jeg "herregud, roomie 2 har jo tatt med seg alt av kopper og fat", men neida, hun hadde etterlatt en JULETALLERKEN:

Så da kunne jeg lage festmåltidet mitt likevel, da:

SÅ tenkte jeg "herregud, jeg har jo ingen å spise eller prate med", men så kom jeg på at jeg hadde en sønn, så jeg henta han på soverommet og plasserte han i stua for å holde meg med selskap under middagen:

En annen ting jeg aldri gjør, er å se på TV. True story. Roomie 1 sa faktisk til meg her om dagen at "selv om du ser på TV, så ser du ikke på TV! Du får jo INGENTING med deg!". Men i dag tenkte jeg å teste ut denne greia da, helt til jeg skrudde den på og ikke fant annet enn NYHETER! Jeg hater nyheter.

Så jeg spise is istedet:

Spiste cirka åtte stykk, så var det jammen meg tomt. Kanskje like greit, for om jeg fortsetter med denne ekstremspisinga, tror jeg det er fare for at utseende mitt blir cirka sånn:

Vakkert.

Ja, så må vi jo ikke glemme det viktigste av alt; taket. Alltid koselig på taket, spesielt når det kommer en saueflokk av et korps som løper gjennom gatene og hamrer på digre kasser som de bærer på magen eller hvor enn det er de bærer de. Superkult, liksom.

Ai. Nå skal jeg.. Um.. Hm. Nå skal jeg.. Nå skal jeg jammen meg lage meg et glass vann! Hadet.

Hva har du gjort denne lørdagen? 🙂

– V.

Herregud, jeg er ferdig som hjemmehjelp. Supertrist. Da jeg sluttet til jul, var det helt ok. Men nå som jeg har jobbet med å vaske dass i tilsammen ni måneder (hallo, det er like lenge som kjerringer går gravide, det!), er det kjipt å slutte. For all del, jeg sier ikke at jeg liker å vaske dass, men jeg har hatt verdens beste arbeidsmiljø! Greit, tok cirka åtte måneder før jeg turte å prate med kollegaene mine, men uansett, trist. (kan ikke fortelle mamma at jeg er trist, da får jeg bare høre "huff Veronica, du må slutte å bli så fort glad i mennesker!", derfor klager jeg heller til dere).

Og det jeg møtte i gangen da jeg kom hjem, gjorde ikke akkurat dagen noe bedre! For de få av dere som leser denne bloggen fast, husker dere kanskje at jeg var superflink og hang opp postkassene etter postbudet spurte pent?

..Men at postkassen vår falt ned etter et par dager?

..Og at det plutselig flyttet inn en brun familie som yppet med en gigantisk postkasse?

Vel, som om ikke dette var nok, så møtte jeg i dag et jævla BORD i gangen! Og ikke nok med DET, men på grunn av dette såkalte bordet, har de tatt ned den siste postkassa fra veggen!!

Så jeg brølte "&%!&"*@! NÅ MÅ JEG GJØRE ALT PÅ NYTT", før jeg gikk opp og la meg for å sove bort hele dagen:

Uheldigvis våknet jeg etter to timer, så jeg sa til meg selv at jeg skulle få is om jeg var flink å stå opp. Flink var jeg, og glad ble jeg:

Forresten, når du har spist av sjokoladen på denne isen, er det lurt å helle på karamellsaus for å få i seg ekstra mye karbohydrater og slike flotte ting:

..Herregud, er det RART jeg aldri spiser is og annet dritt på jobb eller? Må jo la kroppen få LITT sukkerpause i løpet av døgnet. Hadde med meg 6 liter is på jobb i dag da, for å "feire" at jeg sluttet, men overlot feiringa til de andre. Haha. (Merker det er litt småflaut å skrive om jobb nå som jeg har fått greie på at fire av kollegaene mine er innom her i ny og ne uten å skrive HEI engang, men ikke si det til noen, for i følge vennene mine er jeg ikke lenger den personen som blir flau over slike ting, det hører visst til tiden da jeg bodde i hula mi på Nordpolen).

Jaja, uansett.. Roomie nr. 3 har kokt egg til meg (noe jeg ikke fikk vite før hun sendte sms etter at hun hadde dratt ut) så nå skal jeg spise egg. Jeg liker egg. Egg er braaa, trallalaaa.

Såe.. Hva er best – bløtkokt eller hardkokt egg? (herregud, ekkelt spørsmål jo, hahah).

God helg, dere!

– V.

Herregud, i dag ble jeg ANGREPET av en måke!! Greit, den fløy kanskje fire meter over hodet mitt, men jeg trodde iallfall jeg ble angrepet, og det er jo det som teller. Uansett.. Etter jobb fulgte jeg roomien min på bussen. Denne roomien, altså:

Blir like emo hver gang hun drar på ferier og sånt, så for å gjøre meg selv litt glad igjen, tok jeg på meg supernattkjolen min og fant frem litt is..

Skulle liksom slå isrekorden min, men akkurat da jeg var ferdig med is nr. 5, fikk jeg melding av naboen som ville ha meg med på joggetur. Først tenkte jeg selvfølgelig "ÅRH, skjønner hun ikke at jeg skal slå rekorden min i å spise flest mulig is på kortest mulig tid?!". Men da vi var ferdige med joggeturen, oppdaget jeg at jeg hadde slått joggerekorden min! 30min(+) UTEN pause. Så sånn er det..

Åh! Forresten! Var på middag hos reserveforeldrene mine idag, noe som var ganske digg, sånn i og med at jeg ikke har spist middag siden 17. mai. (…)

Um.. Tror det var alt. Ja. La oss bare si hadet, hæ? Ok. Såe.. Hadet, da!

Hvor lenge klarer du å jogge uten pause? Hæ?

– V.

Herregud, jeg har jo ingenting annet enn takhistorier å fortelle dere mennesker. Men det er jo superinteressant da, så det går bra, regner jeg med. Har faktisk ikke vært på taket i dag, selv om jeg hadde store planer om å ta turen opp på jobbtaket:

Menne.. Kollegaene mine var superskeptiske og sa jeg måtte holde meg på bakken. ..Det er bare fordi de bryr seg om meg, IKKE fordi de tenker på at taket kan bli ødelagt. Ikke i det hele tatt. Hvorfor skulle de bry seg om taket når de kan bry seg om meg, liksom..

Forresten, nå som vi først er inne på temaet jobb her, kan jeg fortelle at jeg bare har TO dager igjen! Jeg er supertrist. Faktisk så trist at jeg dro på butikken etter jobb, kjøpte sjokolade, gikk tilbake på jobb, låste meg inn, la sjokoladen på bordet og skrev lappen "takk for alt" til kveldsvakta før jeg gikk og la meg foran en ubåt. …Neidaaa. Eller, joda, jeg gikk tilbake med sjokolade, men det var bare av ren kjedsomhet + at jeg liker å gi ting til andre. Mulig de tror jeg lider av psykiske jobbproblemer siden jeg låste meg inn etter arbeidstid for å legge igjen en stakkars sjokolade, men whatever.

Uansett.. I skrivende stund sitter jeg i denne stolen og ser på at roomien min rydder rommet sitt:

Viktig å stirre på hverandre så mye som mulig, vet dere! Hun forlater meg jo i slutten av juli. Med andre ord kan dere i juli i VG lese saken "19år gammel jente fra Kristiansand la seg foran bussen tre sekunder før den startet turen mot Drammen". Åh. Gled dere.

Eller nei, vent, jeg trenger ikke dø! Jeg fikk jo nettopp en SUPERflott "du kan få denne så du slipper å savne meg så mye"-gave fra henne:

Yeah, as if. Da må jeg dø i juli likevel, da.

HERREGUD, slutt å klag sånn, Veronica Bremnes!!

..Um, dere. Nå begynner jeg å snakke med meg selv. Vennene mine sier at det er da jeg må finne senga mi og komme meg raskest mulig inn i drømmeland før noe (les: alt) rundt meg blir ødelagt. Så.. Hadet.

Når legger du deg om kveldene egentlig? Bare lurer..

– V.