Herregud, jeg har gangsperre i magen, armene og bak lårene!! Muligens fordi jeg ikke har gjort annet enn å gått, danset, løpt, hoppet og ledd de to siste dagene, i tillegg til å ha vært nattevakt de to siste nettene. Det går i ett hele dagen, og eneste tiden føttene mine får hvile på, er når jeg sover på jobb. Jeg starter dagen med bloggcamp:

Drar fra bloggcamp til sykehuset på kvelden:

Og fra sykehuset til campen igjen på morran:

En skulle jo tro jeg var passe sliten etter disse dagene, men enn så mye jeg går, løper, danser hopper og jobber, blir jeg like full av energi hver gang jeg kommer på campen og ser alle de herlige menneskene som er der 🙂 Og grunnet bytting av vakter på jobb, har jeg FRI denne natta, og får endelig være med folket gjennom hele kvelden! Gøy. Må vel komme meg avgårde nå, frokost venter på campen, vettu!

Ps: jeg har tilsammen FEM gnagsår på beina.

Hvor mange gnagsår har du? …Neidaaaa. Joda. Neida.

– V.

Min første nattevakt gikk overraskende bra, vel og merke fordi vakttelefonen holdt stilt. Vasket ei operasjonstue da jeg kom på kvelden, og da jeg skulle sette meg på pauserommet igjen etterpå, var alle lysene slått av og en av sykepleierne lå halvsnorkende på sofaen, så.. Jeg satset på at det betydde at det var trygt ta kvelden, så jeg la meg ned og sov til 06:30 da kaffekokern var klar til å bli slått på. ..Vent, det der var ikke sannheten. Jeg sov ikke hele natta. Jeg våknet jo mer enn jeg sov! Skjønte ikke hvorfor telefonen var så stille, så våknet og sjekket den hver halvtime i panikk om at jeg ikke hadde hørt den. Ai. Bare to netter igjen.

Men herregud, da jeg skulle gå hjem fra jobb møtte jeg en sykepleier som blid og hyggelig sa "god morgen", og det jeg klarte å svare var "god m.. um.. husker ikke hvem du er, heh.. hehe". Et halvt minutt etterpå lo jeg høyt akkurat i det jeg passerte en random dude, fordi jeg leste en melding fra inatt hvor det var spørsmål om jeg var våken, og hvor jeg da tydligvis hadde svart "nei, går det bra?". Disse småtragiske hendelsene skjedde forresten på denne nydelige veien:

Årh, nå må jeg sove før jeg tar turen til Bloggcamp igjen! Seriøst, om jeg hadde hatt skritteller på meg de siste 24 timene hadde jeg sikkert satt verdensrekord eller noe. Gikk jo tross alt fra byen til sykehuset, sykehuset til byen, byen til odderøya, odderøya til byen, byen til odderøya, odderøya til sykehuset og sykehuset til byen. SYKT interessant å vite, sikkert. Okeeei, hadet da! Ps: vi har sol, og det er faktisk helt ok denne helga.

Hvordan er været der du bor nå? 🙂

– V.

Faen. Jeg knuste et glass..

Og plutselig bare..

Faen. Men, har ikke tid til å klage eller fortelle dere mer. Det et er nemlig duket for BloggCamp nå! Før jeg skal på nattevakt, vel og merke.. Ah.

– V.

Herregud, da jeg våknet i dag fant jeg ut at det var SANKTHANSAFTEN! Og sankthansaften må jo selvfølgelig feires. Så jeg dro innom gamlejobben med sjokolade, og gikk deretter på kiwi for å kjøpe årets festmåltid:

Feiringen gikk supergreit! ..Helt frem til jeg ble oppringt av en salgsidiot!!

Ble så deprimert at jeg bare.. sov. I tre timer.

Hadde det ikke vært for at vekkerklokka ringte, hadde jeg sikkert sovet til neste onsdag! Jeg sover sykt mye for tiden. Cirka tre timer hver ettermiddag, og har ingen problemer med å sovne om kvelden igjen. Vekkerklokka ringte forresten fordi jeg skulle innom gamlejobben i kveldspausen dems også. "Tanta" mi var ikke på jobb på dagen nemlig, og det er viktig å opprettholde lissomfamiliekjemien! Utenom det har jeg hatt besøk av Erich Perich som faktisk tok turen opp på taket med meg 🙂

Hva gjorde du på sankthansaften?

– V.

Herregud, jeg glemte å fortelle at jeg trente på spagaten igår! Se så langt jeg har kommet! Greit, kanskje ikke så mye lengre, men jeg liker å lure meg selv til å TRO at jeg har kommet lengre.

Ellers er alt som normalt.. Jeg drikker..

Handler..

Og blir oppringt av salgsidioter som ikke skjønner at jeg aldri kommer til å ta telefonen..

I morgen har jeg fri fra jobb, men må typisk nok stå opp tidlig for å dra til tannlegen. Jaja.. Kanskje jeg går innom gamlejobben med sjokolade etter tannlege besøket da. Hvis jeg tør. Mange mennesker der i lunsjen, vet dere. Og mennesker er skumle dyr.

Si meg.. Blir dere ofte oppringt av selgere? Hvordan blir man kvitt dem?

– V.

Haha, herregud, prinsessa la nettopp ut en video på bloggen sin fra den tiden jeg bodde hos henne, og jeg må jo bare gjøre det samme! Fordelen ved å ha soverom midt i stua til noen, er at man kan bli vekket slik jeg ble her…

Savner å bo med prinsessa, jeg. Var noen koselige måneder 🙂 Og forresten, mens vi en inne på boplass, så kan jeg fortelle at jeg og en av mine fire nåværende roomies flytter til kirkegata 14. august! Ganske trist, sånn i og med at jeg elsker denne leiligheta og ikke minst taket, og siden den nye leiligheta er ganske stygg, men må man så må man. Blir sikkert bra til slutt..

Hva er deres sommerplaner egentlig? 🙂

– V.

TV er noe jeg nesten aldri ser på, men i dag skulle jeg liksom gjøre et unntak, så jeg satte greia på. Først så jeg et program som het et eller annet med "undercover" som ikke gjorde annet enn å få meg til å grine. Deretter så jeg et program om frekke, bortskjemte ungdommer, som heller ikke gjorde annet enn å få meg til å grine. Så jeg ga opp, og satte på julemusikk, da. Og plutselig så bare…

Yeah. Bildene snakker vel for seg selv.

Flere som kan høre julemusikk midt på sommeren?

Oh, ps: legg gjerne igjen spørsmål i >>spørsmålsrunden<< 🙂

– Rare V.

Seriøst, snart kaster jeg undulatene mine på taket! De har jo mindre sosiale antenner enn meg, jo. De har begge kvitret hver for seg, men nekter å synge sammen. Årh. Så håndmatet jeg den nye for første gang idag, men etter hun hadde spist en stund og jeg tok hånden bort til Lucas så han kunne spise, kom hun og jaget han vekk! Herregud.

Og som om jeg ikke hadde nok med disse to ikke-turtelduene, så banket det på døren min idag!! Det var to menn som liksom skulle komme på visning. Huseiern hadde selvfølgelig ikke nevnt dette for meg, men jeg slapp de inn likevel, og jeg må si at jeg begynner å innse at jeg faktisk må flytte herfra, noe som gir meg alvorlige pustevansker. Så jeg la meg ned for å dø, da..

..Men så våknet jeg selvfølgelig etter tre timer. Årh, alltid må jeg våkne etter tre timer. Så da var det bare å trøste seg selv, da. Og dere vet hvordan eskimoer trøster seg selv.

Etterpå henta jeg hundetantebarnet mitt som skal sove her i natt..

..Og så kom jeg plutselig på at storesøstrene mine, Tone & Cecilie, fyller 22år idag (søndag)! Skulle gjerne lagt ut et nyere bilde, men siden vi ikke ser hverandre mer enn et par gang i året, og fordi jeg ikke har lastet ned redigeringsprogram til å sette sammen bilder på macen, får det bli med dette eldgamle bildet fra 2005:

Når jeg tenker meg om, har jeg i det siste fått overraksende mange spørsmål om hvor mange søsken jeg har, og svaret blir ofte "eh.. seks, tror jeg". Jeg har storebroren min på 25 som nå bor i Oslo, som jeg for første gang møtte da jeg var 10. Jeg har storesøstrene mine på 22 som bor i Tromsø og Harstad, som jeg for første gang møtte da jeg var 6. Jeg har lillebroren min på 13 som bor i Vardø, som jeg møtte et par uker etter han ble født. Jeg har den ikke-biologiske lillebroren min på 11 som kom inn i familien da han var 8mnd, og som nå bor hjemme på Nordpolen. Og jeg har lillesøstra mi på 2år som jeg stolt fikk holde i mine armer da hun kom hjem fra sykehuset som nyfødt, som også bor hjemme på Nordpolen. Dette er fem biologiske halvsøsken, og en ikke-biologisk stebror (som pappa forresten adopterte for noen år siden). Jeg regner han likevel med i søskenflokken, og svaret skal dermed bli seks, men teit som det er, teller jeg av og til med min avdøde lillesøster, og kommer derfor opp syv, altså fem, seks eller syv. Ikke rart jeg roter, haha!

Hvor mange søsken har du? (tror jeg spurte om det tidligere i år, men whatever).

– V.

Herregud, igår var jeg som sagt barnevakt for tantebarnet mitt, Lui. Og snill og søt (osv, osv) som jeg er, sov jeg over med henne hjemme hos Belinda (mamman til Lui), for så å stå opp med henne og møte Belinda i parken etter hun var ferdig på jobb..

Så, etter en times tid i parken, kom Kjetil (pappan til Lui) som skulle være med på dyrebutikken for å handle hundemat. Og jadda, mens B og K valset rundt i hundefôravdelinga, sneik jeg meg inn i dyrerommet, og VIPS så bare…

…ble jeg mamma på nytt.

Jeg har jo 2år gamle Lucas fra før av, vet dere. Og jeg har lenge vurdert å skaffe han ei venninne, men har alltid kommet frem til at "nei, nå har han vært alene med meg i to år, og han kvitrer og har det godt, så jeg lar det bli med èn", menne.. Av og til skjer det uventede ting, akkurat som når man blir gravid etter et engangsbesøk hos naboen og sånt. Uansett.. Lucas og venninna har ikke sagt et ord til hverandre. Alt de gjør er å sitte på hver sin pinne og glane:

Herregud.. Og på toppen av det hele aner jeg ikke hva hun skal hete! Fikk forlaget Alèa tidligere idag, men jeg er åpen for flere! Gjerne noe som passer til Lucas. Og sånn i og med at Lucas heter Lucas Blues, kan hun gjerne ha to navn også. Haha.

Hva synes du hun skal hete? 🙂

– V.

Etter en tolv timers arbeidsdag på sykehuset (hvor fire av de var frivillig uten betaling, da jeg fikk lyst å hjelpe kveldsvakta litt), gikk jeg hele veien til Grim for å hente tantebarnet mitt som var hos ei anna barnevakt mens mora var på jobb. Og siden denne lille jenta ikke er stor nok til å gå en halvtime på egne ben, ble det til at hun hang i løse lufta hele veien hjem:

Da vi kom hjem var det både kosing, mating og prating, og nå ligger hun utslitt på gulvet, sansynligvis langt inni drømmeland. Vi skal straks gå ned til Kjetil & Belinda og legge oss. Jada, dette er skikkelig kvalitetsbarnevakt. Henter, bringer og sover med barnet. Bedre supernanny finner man ikke! …Kan iallfall late som. Menne, nå går vi! Hadet alle barn.

Hva skal dere i helga da? 🙂

– V.