…min hverdag de tre siste månedene:

Jul. Ordet som får de fleste hjerter til å smile. Ordet som for de fleste innebærer god julemat, vakker julemusikk, skinnende julelys og ikke minst koselige stunder med de en er glad i. Jeg liker jula. Det er noe ved denne tiden som får mennesker rundt forbi til å være enda hyggeligere, enda gladere og enda mer takknemlig mot de rundt seg.

1. søndag i advent. Setningen som forteller at den vakre juletiden har startet. Setningen som for meg egentlig innebærer koselig fakkeltog med hest og slede, julesanger rundt juletre, julegløgg og julegrøt, og en haug med skjønne små nisseunger som løper rundt med hver sin godteripose de har fått utlevert av selveste julenissen. Det er i dag, det. Jeg har aldri hatt hjemlengsel, men må innrømme at det har stukket litt i hjertet når mine nordpolske venner har skrevet “fakkeltog”-statuser på facebook de to siste årene, mens jeg selv har sittet i andre enden av landet i fullt dagslys og null julestemning.

Så i år bestemte jeg meg for at synet av julepynt skulle møte meg da jeg våknet til denne søndagen, og brukte derfor gårsdagens natt til å gjøre ferdig julevask og julepynting, og våknet dermed til julehus i dag tidlig. Nå har jeg foreløpig tidenes mest stusselige og halvnakne juletre da, men jeg har i alle fall fylt undersiden med julegaver…

Til tross for at “Berit” hvisket at hun var på vei etter søvnen var vasket ut av øynene mine i dag, la jeg likevel ut på en aldri så liten sykkelferd mot evigheten og forbi. Det gikk jammen ikke mange tråkk før jeg var kald som en halvnaken rotte, og regnet hadde forvandlet de mascarafylte øyenvippene mine til edderkoppbein, så jeg søkte ly hos nærmeste kjenning. En kjenning som i dette tilfellet var et av de flotteste menneskene jeg vet om – noe som gjorde at kulden og regnets forsøk på å ødelegge dagen min, ble mislykket. Tvert i mot ble årets 1. søndag i advent perfekt. Jeg har sett juledekorasjon bli satt opp, juleplanter blitt plantet, julelys tent, fått julemat servert, og jeg har sovnet til lyden av mammas koselige julesangnynning <3. Synet av sistnevnte har forsåvidt blitt foreviget…

Vakkert. Nesten så jeg lukter ansettelse av personlig bloggfotograf her.

Nei huff, klokken nærmer seg altfor mye. Tror det er på tide å hoppe inn i min utslitte pysjamas og krype under dyna. Håper mine skjønne lesere har hatt en fin dag, og at dere får en fin uke! (Jada – jula gjør visst meg også ekstra hyggelig) 😉

– V.

Kald som en nypresset snøball kom jeg nylig inn ytterdøra og fant min samboers mac liggende ene og alene i sofaen – så jeg tenkte det var på sin plass å benytte anledningen til å hive ut en liten livsoppdatering til dere nysgjerrige små kokkelurer. Så for de som måtte undre over mitt liv, kan jeg herved bekrefte at det består av alt annet enn fart og spenning. 90% av dagene mine finner sted på sykehuset hvor dagene går til jobbing, og kveldene til eksamenslesing – eller en eventuell kombinasjon av dette. De resterende 10% brukes til å sykle mellom hjem og jobb for å kunne utføre skjønnhetssøvnen i min egen lille krybbe. Bortsett fra det gjør jeg vel av og til plass til viktige hendelser som lufteturer..

Tannlegebesøk (ps. jeg har reggis igjen)..

Og møte med gode mennesker..

Belinda her kom hjem lørdag kveld, noe som har gjort hjertet mitt lykkelig frem til hun sa hadet for en time siden. Hater at hun har flyttet til Oslo. Eventuelt at jeg ikke klarer å rive meg fra Kristiansand og flytte etter. B er verdens nydeligste venninne (bare se på dette innlegget da). Skal kidnappe henne tilbake en dag, men ikke si det til noen.

Nei, nå må jeg legge fra meg denne digitale dingsen og sykle en svipptur innom jobb (hjem?) så jeg får lest noen sider om DNA, molekyler, enzymer og slike morsomme saker.

Hva gjør mine lesere for tiden? ❤ (om det er noen igjen av dere).

– V.

Æsj, søndag igjen. Har alltid lurt litt på hvorfor jeg i alle år har lagt mitt hat på disse “fredelige søndagene”, men etter å ha lest første setning i dette blogginnlegget, skjønner jeg jo greia. Det er en slags allergi noen mennesker bare må finne seg i – og det er egentlig helt greit, for det kunne tross alt vært melkeallergi. Den dagen jeg får melkeallergi kommer jeg nok til å sykle til nærmeste gård og legge meg foran hjulene på en traktor. Tror jeg er rimelig avhengig av melkeprodukter, og det tror jeg kanskje folk har skjønt etter cirka tretten år med “Litago sjokolademelk” som svar på spørsmål om hva jeg ønsker meg til bursdagen min. (Ikke misforstå – det er kinderegg som ønskes i år, altså).

…Vent litt, hva var det egentlig vi snakket om?

Åja – søndager. Vel, jeg hater altså søndager, og det at klokkesjefene har valgt å gi oss en time ekstra med dagslys på en SØNDAG, er jo en skam for samfunnet. Kunne de ikke heller gjort dette på torsdag, så jeg hadde sluppet å lese til eksamen på denne måten?

Eller i går, så jeg hadde sluppet en gåtur som dette?

Nei, vent. Jeg liker å gå tur i mørket. Dessuten gikk lyset av etter bare en og en halv time, og gåturen min varte jo tross alt i fem, så det hadde ikke hjulpet uansett. Hvordan jeg fikk min planlagte to timers tur til å ende opp med fem timer, har forresten ingen annen forklaring enn at jeg glemte å stoppe og snu (…).

Herlighet. Av og til blir jeg nesten sjokkert over hvor sammenhengende og innholdsrike blogginnlegg jeg produserer. Nesten så sjokkert at jeg vurderer å avslutte mitt liv som blogger – men noe sier meg at det blir en merkelig ting å gjøre etter tre år og ni måneder i bloggverdenen. Ikke vet jeg. Noe jeg derimot vet, er at jeg trenger en ny tur i mørket, så dere får ha det fint så lenge 😉

Hva tenker dere om søndager?

– V.

Siden andre bloggnymfer tydligvis finner det utrolig greit å fortelle om sine spennende helger som innebærer vinkvelder, premierefester, klesshopping og guttedrama – kjører jeg like gjerne på med en helgeoppdatering, jeg også. Når jeg tenker meg om har jeg jo hatt en langt mer spennende helg enn de som dresser seg opp til sosiale sammenkomster og sånt…

Fredag sa jeg for eksempel “god helg” i firetiden på jobb, syklet langsomt hjemover med mitt halvpunkterte bakdekk, og la meg godt til rette i senga – klar til å slå min personlige rekord i middagslur. Dette gikk forsåvidt relativt strålende, men da klokken nærmet seg midnatt og fem og en halv time med søvn var unnagjort, fant Hanne ut at det var på tide å få meg opp. Hun hadde nemlig et aldri så lite behov for selskap, og kjørte i gang med toplayer på “The Sims” på playstation. Og ja, så trengte hun kanskje litt hjelp til å fikse døra hun på en eller annen syk måte hadde klart å dytte ut av ledd, da.

Så.. Etter spilling og dørmontering valgte jeg å takke for denne fredagen, og sov som et halvdødt barn frem til vekkerklokka hylte rundt ti neste morgen. Vekkerklokke på en lørdags morgen, ja. Har nemlig fått beskjed om å lese så mye som mulig til eksamen, og vil selvfølgelig være et englebarn å følge denne beskjeden. Så jeg dro på jobb for å lese, da. Har seriøse problemer med å lese hjemme hos meg selv, og stille lesesaler er definitivt ikke min greie. Så jobb – hvor jeg hører bakgrunnslyder jeg vet kommer fra kjente mennesker – er mer eller mindre perfekt.

Planen var vel egentlig å sitte et par timer før bursdagsfeiring til et hannkjønnet menneske, men plutselig kom min kollega valsende inn døren klokken ti på kvelden og fortalte at det var på tide å dra hjem. Så jeg dro hjem, da. Skulle vel egentlig dratt i denne bursdagsfeiringa, men eksamenstankene mine ba meg velge sofa, salat, brownies og film i stedet. Så.. Det ble alenekosekveld på lørdagen, med andre ord.

Oh, fikk forresten pakke i posten på lørdag også! Meg og bestemor snakker jo sammen minst annenhver dag, så det sier kanskje seg selv at hun da vet om kindereggsamlingen min. Hun var ikke helt sikker på hva kinderegg var da jeg fortalte om dette, men snill som hun er har hun altså dratt ut for å finne det til meg, for så å sende det i posten.

Vel… Dette er kanskje ikke hva vi kaller kinderegg, men alle vet at det er tanken som teller! Nydelige bestemor. I kortet hadde hun til og med skrevet “håper disse får plass på hyllen din”, så jeg kunne jo ikke annet enn å ta de med i samlingen min.

Mangler bare kinderegghylle, så om noen vet hvor man finner slike ting, er det bare å hyle i min retning! Søndagen har jeg brukt til å se enda mere film, lese enda mer til eksamen, og sove enda mer. Oh, ja.. Så har vi fått katt, da. For sånn cirka femten minutter siden. Den heter visst Sebastian, og opp ned ser han sånn ut:

Bildeopplastninga tillater plutselig ikke å la bilder være riktig vei, så nei, jeg kan ikke snu det for dere. Nå skal jeg tvinge meg selv inn i skrivemodus, og kanskje hilse på denne kattegreia som Hanne har hentet.

Ha en fortsatt fin søndag!

– V.

Lever som kjent uten data, og kan derfor ikke oppdatere så ofte, vet dere. Men i dag, dere – i dag kom jeg på at det i slike tilfeller ikke er verre enn å forlove seg og satse på at man får det man mangler i kjærlighetsgave! Så jeg forlovet meg, jeg. Venter bare på data nå.

Herregud. Skulle akkurat til å fortelle dere om det spennende livet mitt og sånt, men hodet mitt gikk nettopp inn i en liten sjokktilstand. Samboer Hanne (som er eier av denne mac’en) kom akkurat stormende inn døra etter en aldri så liten tur på byen, og vil gjerne ha datan sin tilbake så hun kan vise meg nakenbilder av en eller annen, samtidig som hun skal høre på Justin Bieber av alle mennesker.

Herregud. Nå prøver hun å henge seg selv i beltet på morgenkåpa si, samtidig som hun hopper opp og ned og prøver å fange en drue som hun kaster i taket.

Herregud. Nå gir hun meg en haug av unødvendig informasjon som hun mener jeg gjerne kan dele på bloggen min. Mulig hun angrer på dette når hun er tilbake i edru tilstand i morgen, men okei… I quote:

– “jeg drakk bare litt vin og sprit og shaker og shots og øl og noen andre drinkegreier”
– “jeg vil bli venn med de naboene under oss!!!”
– “..så var politiet der, og så kom ambulansen”
– “jeg vil høre på Justin Bieber!!!”
– “..hun tissa så mye at strålen bare stod rett ut!!”
– “det var egentlig låst, men jeg bare sparket døra opp, jeg”
– “jeg sa til Marte at jeg skulle hjem og ha (sensur for barn) med deg, men da skulle hun banke meg”
– “jeg er ikke så full som jeg ser ut som altså, men jeg er veldig glad i deg”
– “jeg må barbere leggene mine, ser du det? Jeg kan ikke huske sist jeg gjorde det”
– “jeg har død hud under føttene, skal du kjenne? Alle har egentlig det”
– “dette ser så feil ut, jeg sitter her lettkledd og… Onka, kyss meg!!!”
– “..neida, for meg er du en gutt, for du er en så god venn!!!”
– “..også tok jeg på (sensur for barn) til (sensur for bekjente), kan du legge ut det bildet på bloggen din???”

Herregud. Tror jeg skal spare dere for bildene hun snakker om, som jeg har fått tilsendt de siste timene. Dere skjønner… Mine sørlandske venner blir bare sykere og sykere, og sms-samtalene våre består egentlig ikke av annet enn dette:

Ny quote: “du kan hilse bloggen og si at hvis det er noen blonde idrettsjenter som er hetro så kan de komme på besøk til oss! Fordi de blir skeive når de kommer hit, skjønner du. Men hvorfor har jeg fjær på beina egentlig??”.

NATTA.

– V.