Herreguuud, jeg ORKER ikke mer! Se på dette dritet da:

Jeg går og legger meg på taket for å dø – igjen.

HADET!!

…greit da, jeg drar ned til Frøken Strøken Jakobsen og slenger meg på sofaen for å.. Um.. Ikke se på Ugly Betty iallfall.

Random Q: hva er din favorittrett? (jeg må slutte å tenke på mat …en dag).

– V.

I løpet av de ni månedene jeg har bodd her i Kristiansand, har jeg kjøpt ca. 1 bukse, 1 kjole, 1 par sko og 1 topp. Det er fire ting på ni måneder, dere. Så.. I dag slo jeg på stortromma. Jeg fant nemlig ut at Gina Tricot hadde 49,- salg, så da tvang jeg meg selv til å dra kortet i bytte mot noen fargerike klesplagg OG to pakker med kleshengere:

Ikke verst. Etterpå skulle jeg liksom lese til eksamen. Jeg har jo til og med laget en plan over hvor jeg skal være i boka til enhver tid, og som dere ser, skulle jeg vel vært på kapittel 6 eller 7 idag:

Men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har kommet lengre enn:

Men herregud, etter ca. 11 setninger var jeg så sliten av å lese at valgte å BAKE BRØD istedet! Det vil si, jeg skulle bake brød. Men siden bakebollen min lå hos Belinda, måtte jeg jo hente den først, noe som ikke akkurat var en lett ting å gjøre:

Hun hater meg, ser dere. Så jeg (dro ned til henne og) la meg ned (på sofaen hennes og så på Ugly Betty med hun og Kjetil) og døde, da.

Leser du til eksamen, eller?

– V.

Har du vært i dyreparken noen gang? Hva liker du best der? 🙂

– V.

I går da jeg besøkte Belinda i studio…

…stod det et mennesket i hjørnet som stirret på meg HELE tiden:

Så etter 52 minutter gikk jeg bort for å ta en alvorsprat med mennesket, men det viste seg at personen bare prøvde å flørte. Så.. Vi ble forelsket og fant kjærligheten:

…Helt til jeg fant ut at han hadde pupper. Pupper som i, damepupper. Akkurat samme greia som postbudet, jo. Herreguuud, jeg fikk bare lyst til å kaste meg selv ut av vinduet, men oppdaget selvfølgelig at det var dobbelt glass og dermed vanskeligere å komme gjennom. Årh. Hadde det ikke vært for at nydelige Marte kom og dro meg med ut i byen, hadde jeg sikkert oversprengt meg på Mc Donalds.

Nå skal jeg løpe til bussen for å dra i dyreparken med min roomie, Celine.

Btw, lakris eller karamell? ..(so random).

– V.

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/5a28c238f08861276f8324be6ffaf73b6d8cecef

Av og til balanserer jeg på vei til jobb, da. Sånn for å få litt balanse i hverdagen. Det skal visstnok være så bra for kropp og sjel, og hva gjør man vel ikke for helsa si nå til dags..

Etterpå, altså etter å ha vasket dass på destinasjon B, pleier jeg å få sjokolade:

Dette er selvfølgelig superkoselig å få, sånn til tross for at jeg alltid gir den til Rannveig på jobb, i frykt for å måtte stå bak et tre hele sommeren om jeg spiser dette annenhver torsdag. (Om det av en eller annen syk grunn skulle poppe inn en kollega her på bloggen, som leser dette og lurer på hvorfor jeg bare deler med Rannveig, så er svaret enkelt; Rannveig elsker sol. Jeg elsker regn. Dermed er vi uenige, og jeg må gjøre alt jeg kan for å gjøre slik at HUN er nødt til å stå bak et tre hele sommeren. …Men ikke si det til henne).

Uansett.. Hos neste bruker fikk jeg dagens store sjokk! Jeg fikk nemlig:

– DUSJGELE!! Herreguuud, jeg må jo stinke supermye!

Hadde det ikke vært for at jeg (av samme person) fikk is som trøst rett etterpå, hadde jeg gått og lagt meg i fosterstilling på gangoverfeltet. Men takket være isen, slapp jeg dette. Flaks, tenkte jeg. ..Men da jeg en time senere var på vei til neste oppdrag, hadde jeg store ønsker om å spole tilbake tiden og legge meg på gangoverfeltet likevel. Kollegaen min skulle nemlig ta en snarvei gjennom JUNGELEN:

Herregud, vet hun ikke at det finnes enorme gule/sorte bzzz-MONSTER inni der!? Jeg vurderte å løpe foran en kjørende lastebil, men siden hun allerede var på toppen, måtte jeg bare vise at jeg klarte det jeg også. Så jeg løp småhylende opp bakken, da. Selvfølgelig med beskyttelse:

Gjett hva, jeg overlevde! Menne.. Da vi endelig var ferdig med vaskeoppdraget på toppen av toppen av toppen, og endelig kunne gå rolig ned igjen, skulle hun gå den samme sinnsyke veien tilbake også:

Akkurat da døde jeg.

Timene etterpå husker jeg ikke. Alt jeg vet er at jeg våknet opp ved kassa på Wow hvor jeg visstnok spiste cookies med min roomie, Celine:

Mmm. Kake. Mmmm…

Si meg, hva jobber du med?

– V.

Til tross for en altfor lang natt med Ugly Betty Suarez og Pretty Bella Jakobsen, stod jeg opp 06:50(!!), altså 55 minutter før min normale tid, bare for å ta følge med Belinda da hun gikk på jobb i dag. Jeg vet jo at dette var en smart ting å gjøre, sånn i og med at jeg fikk tre timer mindre søvn enn vanlig, og dermed aldri hadde klart å komme meg opp på egenhånd, men herregud. Jeg har sovnet cirka 342 ganger i dag. For eksempel..

Da jeg stod i gangen og ventet på at Belinda skulle bli ferdig på do:

Da jeg henta avisen for en av de gamle damene på jobb:

Da jeg tok heisen på jobb:

Eller da jeg kom til Belinda igjen for å se Ugly Betty:

Her skulle jeg egentlig bli vekket, da. "Bare sov du, jeg vekker deg når Kjetil drar på jobb" sa hun. …Så våkner jeg etterhvert av meg selv og finner henne sovende i andre enden av sofaen. Ai. Hardt liv, hardt liv.

Nå er det på tide med litt Betty. ..Igjen. Herregud, roomiene mine har sluttet å spørre hvor jeg skal når jeg sier at jeg skal ut. Tror det står "UglyBetty og PrettyBella" i panna mi. Snart blir vel dette skiltet:

Omgjort til dette:

Nei gud, da kommer IALLFALL postbudet til å hate meg. Det går jo ikke. Nei. Huff.

Hvor mange timer søvn får du hver natt egentlig?

– V.

Okei, så.. Nede i gangen finnes det to postkasser, hvor en av de er vår. Disse har lenge stått på en benk, men for noen uker siden la postmannen en lapp på den andre postkassen hvor det stod "Kan dere være så snille å henge opp postkassene? På forhånd takk". Jeg tenkte jo selvfølgelig at dette var en supermulighet til å få han til å bli min ektemann, så jeg løp opp, hentet hammeren og hang opp BEGGE postkassene! (bare hyggelig, naboer). To dager etterpå fant jeg denne lappen:

på VÅR postkasse, noe som betyr at han skjønte at det var JEG som stod bak det hele, for nei, det kunne ikke vært en av de andre tre jeg bor med.. Um.. Nei. Såe.. Uansett, da. To uker etter dette, ser jeg at postkassen vår har falt ned på benken igjen(!!!):

Herreguuud, nå må jo postmannen hate meg, tenkte jeg. Så jeg fant frem hammeren igjen og gjorde meg klar til å gå ned rundt det tidspunktet vi visstnok pleier å få post, men gjett hva, postmannen er ei DAME! Herregud, nå tror hun sikkert at jeg er lesbisk. Postkassen får bare stå på benken, da. Superteit.

..Forresten. Jeg har tenkt en del på 17.mai. Hjemme på Nordpolen er nemlig dette en dag man går i tog (eller rir på hest) sammen med hele bygda, og deretter samles i idrettshallen hvor det er mat, taler og underholdning. I byer er det visstnok bare skoler og korps som går i tog, og alle går dit de vil etterpå. Så jeg aner jo ikke hva jeg skal gjøre på 17.mai!?

Hvordan pleier dere å feire 17.mai?

– V.

Så våknet jeg natt til onsdag, da. 02:15 – cirka to timer etter jeg hadde lukket øynene for å gjøre meg klar til dassvasking neste dag. Det ble ingen dassvasking, for å si det sånn. Men enn så mye jeg hater dassvasking, skulle jeg mye heller skrubbet dass fremfor å vrenge meg i konstant magesmerte i 23 fuckings timer. Ai.

Tror jeg drømte om Kjetil den natta, for da jeg våknet kan jeg huske at jeg sa "Hva er det som skjer, Kjetil? Det gjør så vondt!" (ok, det der ble nok litt smånasty for dere med kofferthjerner, men whatever). Så stod jeg opp, tenkte "ånei, dette har jeg hatt før, jeg kan like gjerne bare DØ nå", og la meg i fosterstilling på sofaen for å dø. Etter to minutter oppdaget jeg at magen fortsatt verket som et he……, og at kroppen min var like levende som før. Så da var det bare å legge seg i badekaret og håpe på en drukningsulykke, da.

Hadde det ikke vært for at fargen her var rosa, hadde jeg fortalt dere at det var blod fra blåmerket mitt som tilfeldigvis er plassert akkurat der jeg har vondt:

.

Menne.. Noe drukning ble det heller ikke. Så.. Uten noe som helst smertestillende krøyp jeg rundt i leiligheten fra 02:30 til 08:30 da legekontoret skulle åpne, men da jeg først ringte hadde de IKKE TID TIL MEG, så jeg måtte bare pent bestille taxi og komme meg til legevakta, hvor jeg fikk noen piller som egentlig ikke har hatt store virkningen.

Eller, etter å ha tatt ca. ni av de jeg fikk av legen, fem paracet, fire ibux og èn sovetabelett, føltes det litt mer ok. Så jeg dro etterhvert til Pretty Bella som hadde lovet å lage middag til meg:

Tunfisk og brokkoli. Herremåltid, der altså.

Etterpå bestemte vi oss for å lage boller, og jeg lover dere, jeg og B er et superteam på kjøkkenet. Bare se hvor fine bollene ble – spesielt hjertene:

..Så der satt vi da, og spiste boller mens vi så ferdig andre sesong av Ugly Betty. Jeg tror jeg elsker Ugly Betty litt. Hun er jo litt søt. Faktisk veldig, egentlig. Det er det indre som teller, vet dere.

Og, ja.. En siste ting. Må bare vise dere dette:

Belinda hadde lagt klar smertestillende på nattbordet til meg! Den dama er bare nydelig og god 🙂

Random spørsmål fra B: hva er det beste du vet med sola?

Herreguuud, for et superspennende innlegg..

– V.

Dette blir muligens et superrandom innlegg, men siden jeg har så supermye å fortelle idag, så.. Lar vi det bli superrandom innlegg, da..

Ok, så.. For ca. to uker siden bestemte jeg og Belinda oss for å adoptere dette:

En uke senere la jeg ut dette:

Og nå, to dager etterpå, ble det (Betty Belonica som vi visstnok kalte det) henta av en random dude. Supergreit, spør du meg. Ikke det at vi ikke var glad i henne (Belinda har ikke engang sett dyret), menne.. Ja. Whatever.

Etter å ha levert betty til den nye eieren, henta jeg posten og fant en pakke som inneholdt dette:

– Mine egne tenner! SUPERflott gave, kjære tannleger. Virkelig. Takk.

..Gaven måtte jo selvfølgelig feires, så jeg løp ned på Kiwi og kjøpte:

..Og lagde:

..Etterpå ble jeg fristet av Guro's tweet:

Og lagde meg eggedosis, jeg også:

Supermåltid, spør dere meg.

…

Borte:

BØ!

..Ok, nå holder det.

Så, si meg.. Er det mulig å bli glad i et dyr som noen andre har eid før deg? (Herregud..).

– V.

Kari eller Veronica, samme det. Det var iallfall søndag da øynene mine poppet opp idag, og søndag er vel den dagen i uka man skal hvile mest på, så hvorfor ikke hvile seg på taket, tenkte jeg. To minutter etterpå var jeg sannelig på toppen av dette fire etasjers bygget:

Oppå der var det jo et hav av muligheter for å unngå kjedsomhet! Jeg kunne for eksempel stirre på menneskene i nabobyggene (som forøvrig stirret tilbake)..

Eller se på måker som ertet kråker..

Men siden roomien min ble litt småbekymret..

..tok jeg turen ned til strandpromenaden for å lese sammen med henne istedet:

Superkoselig! ..På en av benkene satt det forresten en familie som spiste søndagsmiddag, da; burger fra Mc. Donalds. Snakk om familieidyll. …Neida, var sikkert superkoselig det også. Jaaada.

Hva brukte du søndagen til? 🙂

– V.