Da var 2010’s siste dag ankommet. I skrivende stund sitter jeg nede på kjøkkenet og stapper i meg karamellpudding mens de andre synger for full hals oppi stua, og av og til kommer med spørsmål om jeg ikke er sliten av å være en blogger. Sliten? Av blogging? Jeg? HAHA. For en vits.

Uansett. I dag feirer jeg ikke bare nyttårsaften, men også min tredje julaften. Er så elsket at det er pakker til meg hvor enn jeg kommer!! Neida.. Men vi har ikke bare spist middag.

Vi har faktisk åpnet gaver også!

Alle andre blogger om sine syke familier, men SE så normale vi er!

Greit, vi er kanskje litt hjerneskada vi også. Mamma hører for eksempel MGP Junior på full guffe fra morgen til kveld, og vekker meg ved å komme dansene inn på soverommet mitt som en elefant med lopper. Og stefaren min kom løpende mot kjøkkenet tidligere i dag mens han ropte “jeg må jo klippe meg nå som det er 17.mai!!!”. Litt av en gjeng skal jeg si dere.

Syk i hodet alle mann. Jeg og mamma har for eksempel de sykeste samtalene som vi ler oss ihjel av, og som ingen egentlig skjønner seg på. Et par eksempel:

Mamma: “åå, se for en fin pose!! Vil du ha gavene i den når du reiser, Veronica?”.
Veronica: “nei takk, mamma”.
Mamma: “nei nei, da har jeg matsøppel i den, da”.

Mamma: “har du blogget at jeg er tremening med Isabella på værmeldinga???”.
Veronica: “..nei, mamma”.

Mamma: “herregud, du er ungen MIN og du spiser RØDKÅL?! Æsj”.

Mamma: “har du lyst på karamellpudding??”
Veronica: “nei takk, spiste nettopp to av de, jeg”.
Mamma: “jammen.. SPIS EN TIL DA!!”.

Veronica: “..mamma, det er ganske kaldt her”.
Mamma: “neida, vi må jo få inn katta!”.
Veronica: “ok”.
Mamma: “..det var ganske kaldt her”.
Veronica: “jaaaah”.

..Åj, nå er klokka straks tolv og de andre er klare til å gå ut. Får ikke lov til å sitte her mere. Kos dere masse, og for all del;

GODT NYTTÅR FOLKENS!!!

– V.

Hei der! Da var kroppen min plutselig plassert litt lengre opp på norgeskartet. Sånn cirka her:
Det er iallfall dette bildet øynene mine får når jeg lar de se ut av stuevinduet her.

Er i Tromsø altså. Hos mamma. Dro rett etter nattevakta i går, og da jeg kom frem dro vi rett til Huset – møteplass for tidligere rusmisbrukere, hvor jeg har blitt tatt med helt siden jeg var 10år og drittunge. Der fikk servert grøt, og alle barna (inkludert meg, selvfølgelig) fikk premie når de hadde spist opp. Yay!

Mamma prøvde å ta bilde av meg da. Menne.. Gamle folk og stødige hender er ikke alltid like lett å kombinere, vet dere. Skakke være lett. Men hun prøvde i alle fall:

Mamma er syk i hodet forresten. Her om dagen mistet hun syskrinet sitt på gulvet, og i stedet for å plukke opp nålene, fant hun frem støvsugeren. Rett etterpå klarte hun å støvsuge opp gulløredobbene sine, og må nå gå gjennom hele støvsugerposen med alle nålene i. Hun har sikkert stukket seg atten ganger. Ler meg ihjel!

Ellers har en av storesøstrene mine kommet tilbake til byen etter en aldri så liten juleferie, så da får jeg litt søskentid også. Ikke verst. Vi har akkurat vært på familiebesøk..

..og skal nå spise pizza med noen besøksfolk. De kom inn døra for ett sekund siden, så jeg må løpe!

Har dere det fint? Hva gjør dere for tiden? 🙂

– V.

Javeeel. Som sagt åpnet jeg ikke gavene mine på selve julaften, og skulle da gjøre dette 1. juledag. Jeg tenkte at i stedet for å åpne de rett etter jobb, kunne jeg like gjerne lage litt julemat og ha en egen liten julaften nr.2. Så jeg tok på meg juleantrekket (pysjamas der ja):

Fant frem noe julemat:

Og mens maten kokte/stekte, brukte jeg ventetiden på å lage vestlandslefser og pynte det flotte pepperkakehuset mitt:

Det er forresten dette som kalles for åpen takløsning, for de som skulle lure på dèt.

Deretter var det duket for mat og julefilm:

Etterfulgt av gaveåpning! Lucas og Lillegutt fikk selvfølgelig også gave:

Men da jeg skulle gi de den, fløy de vekk. Så jeg åpnet den bare selv, jeg.

De brydde seg cirka såå mye:

Jaja, jeg er glad i de uansett. Iallfall Lucas. Jeg er ekkelt glad i Lucas. Han til høyre altså. Gutten min, vet dere. Jeg har født han. True story! ..Nesten.

Så sånn er det. Nå gjenstår bare årets tredje julaften, som skal foregå i Tromsø på nyttårsaften. Har nemlig gaver som ligger og venter på meg der også, så det blir stas. Ellers vil jeg bare ønske dere en fortsatt god jul! Eller.. Gledelig jul, som jeg lærte på jobb i dag. Det er visst det man skal si etter julaften og frem til nyttår. Så.. Gledelig jul fra meg og den random nissen som henger alene midt på veggen:

Hva synes dere er det beste med jula? 🙂

– V.

Jeg blir mobbet for dialekten min, og går derfor i bloggstreik frem til i morgen ettermiddag. Den skyldige er ingen andre enn dette apetrynet:

..Greit. Sannheten er at jeg akkurat har kommet hjem fra jobb, og vil komme meg fortest mulig i seng så jeg er klar for ny jobbdag i morgen. Ingen julefri for denne kroppen, vet dere. Natta.

Ps: fortell meg om julaften deres!! 🙂

– V.

Tre julaftener, ja. For de av dere som ikke skjønner hvorfor jeg feirer tre ganger, får bare vente og se. Men den første var selvfølgelig i går på selve julaften. Som sagt er jeg i Kristiansand for å jobbe denne jula, og som protest fant jeg ut at det var like greit å starte dagen med å ødelegge en av skuffene på vaktrommet:

Deretter dro jeg hjem til familien Høiby (også kjent som reserveforeldrene og prinsesse Marte) for å spise julemiddag. Marte er ikke særlig glad i å bli fotografert, og meldte seg frivillig til å ta familiebilde. Men den eneste som gadd å se inn i kameraet var Martes far:

Jeg derimot, klarte å få alles oppmerksomhet. Vel.. Nesten alle, da:

Her leste jeg forresten opp julegavene deres. Har skjønt at de krangler om hvem som skal gjøre det hvert år, fordi ingen vil, men siden jeg alltid gjør det hjemme hos pappa, ble jeg superglad da jeg fikk lov til å være pakkeleser!

Noe jeg ikke var så glad for, var da en av kattene hoppet opp og laget hull i både longsen og låret mitt! True story, bare se:

Men det gikk greit, hun fikk hevnen hun fortjente! For før jeg rakk og bli forbanna, hadde Marte nemlig kastet seg ned på gulvet for å kvele katta!

Ah, for ei trofast venninne. Takk Marte 😉

Det var det. Jeg er fornøyd. Min første julaften uten familie er altså overstått! Nå er jeg midt i min andre julaften, og skal snart åpne gavene mine som jeg sparte fra i går fordi jeg var for trøtt til å åpne de da jeg kom hjem. Hør om denne dagen i morgen, dere. ..For de spesielt interesserte, altså.

Hvordan var din julaften? 🙂

– V.

Kalenderen viser allerede lille julaften, og det er bare noen timer igjen til den store dagen. Å være uten familie på denne tiden er selvfølgelig litt trist, men det går overraskende bra. Jeg har brukt hele ettermiddagen på handling og pakking av julegaver sammen med Marte, og kvelden har gått til radiolytting. Båtsfjord har nemlig julesending hvert år på lille julaften, hvor folk over hele verden får lov til å sende hilsen til sine nære og kjære. For meg er dette ekstra godt å kunne høre på nå som jeg sitter på andre siden av landet, og jeg har selvfølgelig benyttet anledningen til å hilse til min egen familie. Har forresten lagt merke til at de spiller min bestefars verson av sangen Winterlong hvert år, og det er jo gøy 🙂

I tillegg til dette, har jeg og julestemningen blitt bestevenner. Er det noe som får meg i julestemning så er det røde farger, engler og levende lys, og etter pakken fra bestemor kunne jeg jo ikke unngå noen av delene.

Aight, da må jeg nesten avslutte og komme meg i seng. Er bare seks timer til jeg skal opp for å dra på jobb, så dere får ha det fint så lenge!

Har dere fått julestemning? 🙂

– V.

Vet ikke om jeg har fortalt det tidligere, men en veldig god venninne av meg, Marte, har tilbrakt to måneder i de varmere strøk (Bali & Australia). Rundt klokka fem i går ettermiddag skulle hun egentlig landet på Kjevik, men da hun kom til Amsterdam ble hun selvfølgelig en av de uheldige som ikke kom seg videre. Jeg tok sorgene på forskudd og tenkte at jeg måtte være uten henne på julaften, så jeg dro til Belinda for å få trøst. Eller.. Egentlig ble det mest for å trøste. B er jo så sjuuuuk, skjønner dere. Og når B er sjuk, er det veldig synd på henne. Jeg trøstet iallfall ved å ta med meg mat, og hun trøstet tilbake ved å lage maten. Hva skulle vi gjort uten hverandre på slike sørgelige dager, liksom (…).

Men ey, GJETT hva som skjedde! Marte hadde kommet seg på et random fly, og landet bare fem timer etter planen! Man skulle kanskje tro at jenta ville rett hjem og sove etter denne 50(?) timers reisen, men neida, hun kom rett på besøk hun! Sykt koselig. Iallfall helt til hun sovnet da..

Ai, gjesper bare jeg ser på dette bildet, jeg. Til tross for at jeg har fri i dag, ble nemlig vekker halv ni, bare fordi “noen” kjedet seg. Takk for den, liksom. Er tydligvis “bra for meg å få med meg dagen”. Få med meg dagen som går til hva da? Å sitte på et badegulv med en hund mellom bena og leke selskap til noen som steller seg?

Nei vettu hva, må ta igjen litt søvn her. Har hørt at det er umulig, men herregud, jeg kan jo sove når som helst. Tror jeg lider av et trøtthetssyndrom eller noe.

Ps: i morgen er det lille julaften. Har dere noen tradisjoner på denne dagen? 🙂

– V.

Herregud. Er vant til å ta julehandelen med pappa og de, vet dere. Så å dra alene for å handle inn til jul var jo ingen problem, tenkte jeg. Dro på Rimi, tok en handlevogn (første gang i mitt liv at jeg har handlet med en handlevogn forresten), hev i litt mat og gikk til kassa. Og for å si det sånn, så tror jeg ikke at jeg kommer til å sulte i jula.

Hvordan i snømannens liv skal jeg greie å få i meg dette på.. Hm.. Åtte dager? Tror jeg trenger besøk. Jeg drikker jo ikke brus engang!! Se da, jeg har til og med kjøpt fenalår som koster meg halve månedslønna mi. Jaja.. Sendte dette bildet til pappa, så nå slipper han iallfall å bekymre seg over matinntaket mitt de neste dagene.

Ps. privatliv er oppskrytt. Når dere vet hva jeg heter, hvor jeg bor, og hva jeg driver med i hverdagen, kan dere jo like greit få hvite hva jeg har i kjøleskapet mitt.

Hva skal dere ha til julemiddag egentlig? 🙂

– V.

Hei menneskebarn! Dere vet den dagen jeg hadde juleverksted med roomien min? Vel, samme dag kjøpte vi et pepperkakehus som liksom skulle være så lett å bygge.

Jeg spiste opp nonstopen samme kvelden, så det ble aldri noe av det lille byggeprosjektet. Men i natt kom jeg plutselig på at vi hadde dette liggende, og tok det frem for å prøve! Menne.. Når ti byggedeler blir til tolv, føler jeg kanskje at oppgaven blir en smule vanskeligere..

Så takk for det, Bjørken. Jeg er ikke den eneste som har kommet hjem med knust byggesett, tenk!

Skal heller sette i gang med julevasken, jeg. Når jeg en gang blir ferdig med å rydde andres rot, da. Tror jeg lever i en slags periode hvor jeg øver på å være en mamma som må holde styr på en haug med leker og slike unødvendige ting som ikke er mitt. Denne leiligheten blir ikke rengjort på 123, for å si det sånn. Godt jeg har lille Maddi Jane til å hjelpe meg, da. Alt er så mye lettere med musikk vet dere, og hun er fantastisk flink til å bare være 12år 🙂

Hva gjør dere i dag, fjerde søndag i advent? 🙂

– V.

Hei og god morgen, dere! Om en uke er julaften over. Bare sier det. Lovet meg selv at jeg skulle lage ordentlig julestemning i år ved å ha masse julepynt allerede fra 1. desember, men det ble liksom aldri noe av. Julepynten ble aldri kjøpt, og julestemningen hadde ikke så altfor lyst til å komme til meg. Men i går kom den! Startet dagen med julefrokost sammen med de nydelige menneskene på jobb. Fem av de reiste seg til og med for å synge vakre julesanger for oss, og i samme sekund fant snøen ut at den ville dale forsiktig ned utenfor vinduet. Koselig 🙂

Etter jobb skulle jeg liksom hente en pakke fra bestemor, og takket snømannen for at jeg bor like ved postkontoret. Døde nesten på vei hjem. True story!

Begynte selvfølgelig å grine av glede da jeg åpnet den. Tenkte først “åj, MASSE julegaver + julepynt!”..

..Men da jeg ringte bestemor fant jeg ut at ALT var bursdagsgaver, og at hun rett og slett ikke orket å pakke inn alt. Så jeg ble bedt om å legge på for å pakke opp resten, og ringe tilbake senere.

Herregud. Julepynt til hele kirkegata. Bestemor er bare verdens nydeligste. Har til og med fått et eget strykejern for å stryke dukene! Noe så skjønt. Har nesten hatt en liten prøvejulaften. Jeg skal jo på jobb på dagen, pakke opp gavene alene på kvelden, og ringe bestemor (og de andre) etterpå. Så.. Nå er jeg forberedt, ser dere.

Tror forresten jeg prater unormalt mye med bestemora mi. Ikke bare ringer vi hverandre annenhver dag, men samtalene varer gjerne en time. Og om det er natt eller dag spiller ingen rolle. Nesten som et gammelt ektepar jo. Er selvfølgelig veldig glad for det altså, for jeg er forferdelig glad i det mennesket 🙂

Nei, nå må jeg løpe! Det er jo tross alt en grunn til at jeg tvinger meg selv opp på et så sykt tidspunkt som dette på en lørdags morgen..

Hva skal dere i dag? Ha en fin lørdag uansett! 🙂

– V.