Seriøst, jeg kommer ikke på NOE som kan blogges om akkurat nå. Greit at jeg aldri har noe interessant å si, men nå har jeg ikke engang noe Uinteressant å si. Helt tom. Like tom som korken på saftflaska på kjøkkenbenken, faktisk. Så, om det finnes mennesker der ute som har noe de faktisk har lyst å høre om, er det bare å si “HEI, du må blogge om katta til naboen til tanta til nevøen din”. Eller noe sånt. Akkurat nå må jeg sove så jeg kommer meg avgårde på jobb i morgen, men når jeg er hjemme igjen på kvelden vil jeg helst at blogghjernen min skal være full 🙂

Så.. Hjelp?

– V.

Hei skapninger. Har egentlig ikke noe å fortelle dere for tiden, jeg. Eller, hvis dere har lyst kan jeg jo alltids klage over at jeg satt alene på spøkelsespuben nedi gata her i dag tidlig og venta på min forrige huseier som etter 30min kom og fortalte meg at jeg måtte vente til i morgen. Men det gidder jeg ikke. Vil heller vise dere nok et bevis på at jeg er en liten drittunge:

Ler visst merkelig mye, i følge andre. Så.. Siden det nå er bevist, fortsetter jeg bare å leve i drittungeverden.

Nå må jeg avgårde til sjuuuukehuset fordi jeg ligger for døden!! Eventuelt fordi jeg skal på kveldsvakt.. Håper dere har det fint og alt det der. Filmen Bamse i trollskogen er egentlig ikke like gøy etter 15år, men jeg elsket han da jeg var liten.

Hva var din favorittfilm da du var liten? 🙂

– V.

Aight. Merker at bloggrytmen min sklir litt ut nå for tiden, men det gjør tydligvis leserytmen deres også, så whatever. Men herregud, gjett hva som skjedde på fredag! Nakenpuiz, som egentlig er venninna til Marte, spurte på facebook om jeg ville ha besøk i helga. Klokka var tolv på natta, så jeg tenkte at hun mente neste helg, men svarte noe sånn som “JA, kjør nå med en gang!”. Etter fire sekunder svarte hun bare “ok” og satte seg i bilen og kjørte fra Stavanger. Syke menneske.

Da hun ringte på vei hit, kom vi plutselig på at vi verken har snakket eller sett hverandre før. Var veldig gøy da. Dagen etter var jeg så hyggelig at jeg skulle lage kakao til henne, menne..

..røykla leiligheten og utløste brannalarmen i stedet, jeg.

Ok, kan ikke fortsette historien. Hvorfor? Derfor:

Snakkes da.

– V.

God kveld menneskeskapninger. Jeg er tilbake på sørlandet i min altfor mørke leilighet, klar til å ta i mot gledene, sorgene, skuffelsene og alt som 2011 har planer om å gi meg. Ikke for å virke enda mer pessimistisk enn jeg egentlig er, men hittil i år har det bare vært nedturer. Året startet for eksempel med flyforsinkelser på hjemoverturen. Alltid like gøy. Og da jeg kom hjem fant jeg dette brevet i postkassa:

På grunn av dette vil de liksom ikke ha blodet mitt?! Utakknemlige oksehoder. Da får dere ikke noe av meg heller! Ser det UT som jeg gidder å spise flere av de jævla jerntabelettene etter å ha knasket på de i et helt år? Er vel ikke min feil at kroppen min har vært dum nok til å bruke opp alt ekstra jeg har gitt den.

Men det er greit, blodbank. Jeg stryyyker dere fra vennelista mi.

Skal heller konsentrere meg om å gi vekk organene mine, jeg.

De må kanskje vente en god stund, men samme det. NOE skal jeg klare å prakke på dette landet. Om det finnes hårdonasjon skal jeg jammen meg melde meg til det også. Har saksa klar.

Jaja, når jeg tenker meg om har jeg ikke blod til overs til blodbanken uansett. Går jo ikke en dag uten at jeg skader meg, så er rett før jeg trenger blodoverføring selv. Helt sant, altså. Bare se:

Da jeg slo meg i hodet døde jeg faktisk i tre sekunder. Det var nemlig et økseslag fra mannen i leiligheten under meg, men ble heldigvis hentet av helikopter og reddet i siste liten! ..Det var iallfall det som kunne ha skjedd. Må jo være lov å pynte litt på sannheten når man synes det blir for kjedelig å fortelle at man faktisk bare skallet hodet sitt i en maskin på jobb.

Jobb ja, der sier jeg noe. Må opp klokka seks i morgen tidlig, så er kanskje best at jeg putter meg selv i seng nå, selv om ettermiddagsluren min varte i tre timer eller noe. Er fortsatt overbevist om at jeg lider av et eller annet trøtthetssyndrom.

Gidder ikke å spørre dere om noe i dag siden jeg leker sur. Natta.

– V.

HEI 2011-mennesker! Dere som fortsatt er i livet etter årskiftet, altså. Jeg gledet meg egentlig ikke til årskiftet, jeg. Trodde liksom ikke det var lov til å sende opp raketter privat, men herregud, halve byen sendte jo opp lys som dette:

Alt vi hadde kjøpt var …denne:

Men for all del, jeg koste meg jo! Var ikke akkurat sur, ser dere:

Alle blir jo glad for nytt år og nye muligheter. Så langt i dette året har jeg gjort masse! Kjempemasse. Helt sant! Har for eksempel plaget katta til mamma:

Spilt yatzy med storesøster:

Slappet av med storesøster:

Besøkt båten til stefar (i en nesten Linnèa-style, ser dere):

Og ikke minst skadet meg!!

Var ikke min feil en gang. Det var faktisk en papegøye! Han beit meg. Helt sant. Nesten så jeg tok frem sinnatrynet mitt og glodde på han sånn her:

Men dyrehjertet mitt synes jo selvfølgelig at slike ting bare er koselig. Dessuten var han bare superskjønn! Papegøyen altså. Eieren også forsåvidt. Ja, eieren er faktisk 1stk nydelig menneske. Er vel egentlig mamma si venninne når jeg tenker meg om, men jeg ble glad i den dama allerede som 10åring da jeg så henne for første gang, så tenkte det var like greit å bare stjele henne.

…Mamma sier at jeg blir altfor fort glad i mennesker. Jeg tror ikke på henne.

Årh, nå kjente jeg plutselig at jeg savner min lille Lucas som sitter i dyrebutikken på sørlandet og venter på mamman sin. Undulaten min altså. Jeg elsker undulaten min. Hadde ikke solgt han for en million! Bare prøv å kjøp han av meg, dere. Bare prøv. Lillegutt derimot – undulaten som sitter ved siden av Lucas og venter på mamman sin – han kan dere få gratis!!! ..Nei herregud nå fikk jeg nesten tårer i øynene av dårlig samvittighet.

…Mamma sier at jeg blir altfor fort glad i dyr. Jeg tror ikke på henne.

Herregud, klokka er over FIRE på morran, og jeg skal reise til sørlandet om tolv timer! Dette er ikke bra. Ikke bra i det hele tatt, faktisk. Jeg trenger søvn. Mye søvn. Alltid. Så jeg tror det er best jeg går inn og legger meg ved siden av mi snorkende storesøster som klapper til meg om natta fordi jeg tar så liten plass at hun må slå meg for å sjekke om jeg faktisk er der. Men hun er glad i meg uansett altså..

Har dere noen nyttårsløfter forresten?

– V.

Da var 2010’s siste dag ankommet. I skrivende stund sitter jeg nede på kjøkkenet og stapper i meg karamellpudding mens de andre synger for full hals oppi stua, og av og til kommer med spørsmål om jeg ikke er sliten av å være en blogger. Sliten? Av blogging? Jeg? HAHA. For en vits.

Uansett. I dag feirer jeg ikke bare nyttårsaften, men også min tredje julaften. Er så elsket at det er pakker til meg hvor enn jeg kommer!! Neida.. Men vi har ikke bare spist middag.

Vi har faktisk åpnet gaver også!

Alle andre blogger om sine syke familier, men SE så normale vi er!

Greit, vi er kanskje litt hjerneskada vi også. Mamma hører for eksempel MGP Junior på full guffe fra morgen til kveld, og vekker meg ved å komme dansene inn på soverommet mitt som en elefant med lopper. Og stefaren min kom løpende mot kjøkkenet tidligere i dag mens han ropte “jeg må jo klippe meg nå som det er 17.mai!!!”. Litt av en gjeng skal jeg si dere.

Syk i hodet alle mann. Jeg og mamma har for eksempel de sykeste samtalene som vi ler oss ihjel av, og som ingen egentlig skjønner seg på. Et par eksempel:

Mamma: “åå, se for en fin pose!! Vil du ha gavene i den når du reiser, Veronica?”.
Veronica: “nei takk, mamma”.
Mamma: “nei nei, da har jeg matsøppel i den, da”.

Mamma: “har du blogget at jeg er tremening med Isabella på værmeldinga???”.
Veronica: “..nei, mamma”.

Mamma: “herregud, du er ungen MIN og du spiser RØDKÅL?! Æsj”.

Mamma: “har du lyst på karamellpudding??”
Veronica: “nei takk, spiste nettopp to av de, jeg”.
Mamma: “jammen.. SPIS EN TIL DA!!”.

Veronica: “..mamma, det er ganske kaldt her”.
Mamma: “neida, vi må jo få inn katta!”.
Veronica: “ok”.
Mamma: “..det var ganske kaldt her”.
Veronica: “jaaaah”.

..Åj, nå er klokka straks tolv og de andre er klare til å gå ut. Får ikke lov til å sitte her mere. Kos dere masse, og for all del;

GODT NYTTÅR FOLKENS!!!

– V.

Hei der! Da var kroppen min plutselig plassert litt lengre opp på norgeskartet. Sånn cirka her:
Det er iallfall dette bildet øynene mine får når jeg lar de se ut av stuevinduet her.

Er i Tromsø altså. Hos mamma. Dro rett etter nattevakta i går, og da jeg kom frem dro vi rett til Huset – møteplass for tidligere rusmisbrukere, hvor jeg har blitt tatt med helt siden jeg var 10år og drittunge. Der fikk servert grøt, og alle barna (inkludert meg, selvfølgelig) fikk premie når de hadde spist opp. Yay!

Mamma prøvde å ta bilde av meg da. Menne.. Gamle folk og stødige hender er ikke alltid like lett å kombinere, vet dere. Skakke være lett. Men hun prøvde i alle fall:

Mamma er syk i hodet forresten. Her om dagen mistet hun syskrinet sitt på gulvet, og i stedet for å plukke opp nålene, fant hun frem støvsugeren. Rett etterpå klarte hun å støvsuge opp gulløredobbene sine, og må nå gå gjennom hele støvsugerposen med alle nålene i. Hun har sikkert stukket seg atten ganger. Ler meg ihjel!

Ellers har en av storesøstrene mine kommet tilbake til byen etter en aldri så liten juleferie, så da får jeg litt søskentid også. Ikke verst. Vi har akkurat vært på familiebesøk..

..og skal nå spise pizza med noen besøksfolk. De kom inn døra for ett sekund siden, så jeg må løpe!

Har dere det fint? Hva gjør dere for tiden? 🙂

– V.

Javeeel. Som sagt åpnet jeg ikke gavene mine på selve julaften, og skulle da gjøre dette 1. juledag. Jeg tenkte at i stedet for å åpne de rett etter jobb, kunne jeg like gjerne lage litt julemat og ha en egen liten julaften nr.2. Så jeg tok på meg juleantrekket (pysjamas der ja):

Fant frem noe julemat:

Og mens maten kokte/stekte, brukte jeg ventetiden på å lage vestlandslefser og pynte det flotte pepperkakehuset mitt:

Det er forresten dette som kalles for åpen takløsning, for de som skulle lure på dèt.

Deretter var det duket for mat og julefilm:

Etterfulgt av gaveåpning! Lucas og Lillegutt fikk selvfølgelig også gave:

Men da jeg skulle gi de den, fløy de vekk. Så jeg åpnet den bare selv, jeg.

De brydde seg cirka såå mye:

Jaja, jeg er glad i de uansett. Iallfall Lucas. Jeg er ekkelt glad i Lucas. Han til høyre altså. Gutten min, vet dere. Jeg har født han. True story! ..Nesten.

Så sånn er det. Nå gjenstår bare årets tredje julaften, som skal foregå i Tromsø på nyttårsaften. Har nemlig gaver som ligger og venter på meg der også, så det blir stas. Ellers vil jeg bare ønske dere en fortsatt god jul! Eller.. Gledelig jul, som jeg lærte på jobb i dag. Det er visst det man skal si etter julaften og frem til nyttår. Så.. Gledelig jul fra meg og den random nissen som henger alene midt på veggen:

Hva synes dere er det beste med jula? 🙂

– V.

Jeg blir mobbet for dialekten min, og går derfor i bloggstreik frem til i morgen ettermiddag. Den skyldige er ingen andre enn dette apetrynet:

..Greit. Sannheten er at jeg akkurat har kommet hjem fra jobb, og vil komme meg fortest mulig i seng så jeg er klar for ny jobbdag i morgen. Ingen julefri for denne kroppen, vet dere. Natta.

Ps: fortell meg om julaften deres!! 🙂

– V.

Tre julaftener, ja. For de av dere som ikke skjønner hvorfor jeg feirer tre ganger, får bare vente og se. Men den første var selvfølgelig i går på selve julaften. Som sagt er jeg i Kristiansand for å jobbe denne jula, og som protest fant jeg ut at det var like greit å starte dagen med å ødelegge en av skuffene på vaktrommet:

Deretter dro jeg hjem til familien Høiby (også kjent som reserveforeldrene og prinsesse Marte) for å spise julemiddag. Marte er ikke særlig glad i å bli fotografert, og meldte seg frivillig til å ta familiebilde. Men den eneste som gadd å se inn i kameraet var Martes far:

Jeg derimot, klarte å få alles oppmerksomhet. Vel.. Nesten alle, da:

Her leste jeg forresten opp julegavene deres. Har skjønt at de krangler om hvem som skal gjøre det hvert år, fordi ingen vil, men siden jeg alltid gjør det hjemme hos pappa, ble jeg superglad da jeg fikk lov til å være pakkeleser!

Noe jeg ikke var så glad for, var da en av kattene hoppet opp og laget hull i både longsen og låret mitt! True story, bare se:

Men det gikk greit, hun fikk hevnen hun fortjente! For før jeg rakk og bli forbanna, hadde Marte nemlig kastet seg ned på gulvet for å kvele katta!

Ah, for ei trofast venninne. Takk Marte 😉

Det var det. Jeg er fornøyd. Min første julaften uten familie er altså overstått! Nå er jeg midt i min andre julaften, og skal snart åpne gavene mine som jeg sparte fra i går fordi jeg var for trøtt til å åpne de da jeg kom hjem. Hør om denne dagen i morgen, dere. ..For de spesielt interesserte, altså.

Hvordan var din julaften? 🙂

– V.