(foto: flickr)

Roomie B oppdaget for ikke så lenge siden at det kom grønne dingsebomser ut av hvitløkene som lå på benken, og fant det en smule interessant å sette de i vinduskarmen i et glass for å se hva som skjedde. Foreløpig har dette skjedd:

Det overrasker meg ikke om den 25år gamle jenta/dama har troen på at hun om et par uker blir sittende på kjøkkenet med en gigantisk hvitløksfarm eller noe i den duren. Jeg for min del lurer bare på hva de grønne dingsebomsene som kommer ut av hvitløkene egentlig blir til..?

– V.

 

 



Kan dere tenke dere noe så irriterende som å åpne et kontrollpanel fjorten ganger i løpet av en dag for å prøve å skrive et blogginnlegg? Det er nesten like irriterende som å gå tur med en hund som har en eller annen sær greie for å bæsje midt i lyskryss akkurat i det en bil skal passere, så du er nødt til å løfte den bæsjende hunden opp for å unngå at den skal bli liggende flatklemt nedi asfalten etter å nesten ha gjort ferdig bæsjingen sin. Sykt irriterende, spør dere meg. Hunden heter forresten Lui, og er en levende del av roomie Belinda‘s hjerte.

Dette er forresten femte gang jeg åpner dette kontrollpanelet – ikke fjortende. Jeg har ikke telt, jeg har bare en syk hukommelse som henger seg veldig lett opp i tall. Litt irriterende egentlig, men greit å ha hvis jeg trenger å slå ihjel tid på jobb ved å pugge telefonlister, dørnumre, kardexnummer, skapnummer, hyllenummer, og andre uinteressante tallgreier. Uansett.. Grunnen til at jeg tvang meg selv til å finne på noe å skrive denne femte gangen er rett og slett bare for å få meg selv til å slutte å tenke på bloggen. Jeg har ingen grunn til å bry meg om den om jeg ikke har noe å skrive, men jeg gjør det automatisk likevel.

Noe som irriterer meg ekstra mye, er jeg ikke startet å skrive før 22:34. Det er lørdag kveld og klokken er 22:34, hvilket betyr at 92% av menneskene som egentlig leser denne bloggen er ute og drikker seg dritings, mens de resterende åtte prosentene enten sover, spiser eller gjør andre ting jeg ikke har noe med. Æsj, jeg går og legger meg. Kroppen min skal tidlig opp i morgen for å gjøre nytte for samfunnet.

Fortell meg gjerne om din søndag, om du gidder. Jo, jeg bryr meg om søndagen din.

– V.


Er det bare meg, eller er det litt merkelig å legge til et menneske du ikke kjenner, for så å spørre hvem mennesket er, og deretter fortelle det at du faktisk ikke kjenner det? Jeg bare undres, jeg.

– V.

Noen fortalte meg at om man egentlig ikke har noe å blogge om, er det bedre å vente på noe. Vel, nå har jeg prøvd. Etter seks dager med venting har det fortsatt ikke falt ned noe spennende fra himmelen som jeg kan fortelle dere om, så da fortsetter jeg med det samme gamle; klaging, random stuff, mat og Ugly Betty. Sistnevnte blir det nok slutt på siden vi har sett ferdig alle sesongene, men jeg var ute og kjøpte meg sesong seks av Lost i dag, så seriepraten skal jeg nok klare å holde i gang en stund til. Er forresten lite glad i å kjøpe sånne unødvendige ting til meg selv, men jeg velger å se på det som en god bedrings gave siden jeg er så sjuuuuk. Se, får til og med trøst av Lui:

Neida. Sannheten er at hun er fryktelig intens, og jeg er vel egentlig ikke så syk lengre. Hadde feber natt til fredag, men dro på jobb dagen etter for å lure kroppen til å tro at jeg var frisk! SMART. Klarte nesten å lure kroppen, men det var jammen meg ikke like lett å lure kollegaene mine. Er sikker på at om jeg hadde fått et blåmerke under foten, så hadde de visst det. Fikk ordre om å kjøpe meg en ovn og dra hjem og legge meg. Betryggende da, for all del.

Nå skal jeg nok en gang lure kroppen til å tro at jeg er helt frisk, og gjøre meg klar til nattevakt. Det beste med å jobbe natt til mandager, er at når andre mennesker starter uka med å dra på jobb, starter jeg uka med å dra hjem og sove. Ahh, de små gledene i livet, dere.

Ha en fortsatt fin søndag, barn.

– V.

Da var det jammen meg tre år siden jeg trykket på knappen “skaff din egen blogg” og viklet meg inn i bloggmiljøet, dere. Herregud, tre ÅR. Det er tre år siden jeg byttet ut lekser og Donald Duck med data og sosiale medier. På disse tre årene har jeg i følge andre forandret meg mye som person, jeg har blitt kjent med fantastiske mennesker, jeg har blitt bedre i norsk grammatikk etter å ha byttet ut dialektskrivingen med bokmål, og jeg har til og med fått testet ut hvordan det er å bli intervjuet av ukeblad og radio. Alt dette på grunn av en stakkars dagbok på internett. Ikke verst, spør du meg. Tror egentlig jeg kan si at bloggingen har snudd livet mitt opp ned 🙂

Uansett.. Etter ett og to år med blogging laget jeg spørsmålsrunde hvor jeg tok i mot alle slags spørsmål og svarte i form av videoblogg etterpå. Jeg tenkte at jeg like gjerne kunne fortsette denne “tradisjonen”, og ber dere derfor stille meg så mange spørsmål dere orker. Seriøse, useriøse, personlige, upersonlige, morsomme, kjedelige, whatEVER. Spør om hva som helst, for jo flere spørsmål jeg får, jo mindre dum føler jeg meg.

Har du noen spørsmål til meg? 🙂

– V.

Hei alle mine søte små (..tenkte jeg måtte begynne å si det nå for å bli ferdig med det, sånn at de fremtidige barna mine slipper å høre det). Hvordan har vi det i dag, dere? Jeg for min del har akkurat fått på meg joggedressen og er klar for å hive meg ned i sofaen og se en, to, tre par mange episoder av Ugly Betty mens jeg kaster i meg noe kyllingopplegg som roomien min skal lage til meg. Vi skal vel eeegentlig lage det sammen, men jeg tar bare papir foran nesa og sier at jeg er midt i en ny episode av “Veronicas Neseblødning” igjen. Smart. Aprosos roomie.. Gjett hvem som ble halvveis til femti i går! Hun derre.. Åh, hva var det hun het igjen? Hm. Hun der:

Kaka over her fikk hun av Kjetil – vår kvinnelige manneroomie. Fantastisk kake som jeg skrellet marsipanen av. Gjett fire ganger hvilken serie inspirasjonen er hentet fra (…).

Under bursdagsfeiringa ble jeg forresten forlovet! Kom inn en random fyr som stilte seg midt i stua og så rundt på alle, uten å si noen ting. Det viste seg at ingen visste hvem han var, så jeg tok han med meg ut i gangen og ba han møte meg på byen senere for å arrangere forlovelsesfest, men da jeg møtte han sa han bare “jaja, jeg må snakke med politiet”, så da gjorde jeg det slutt. Han så forresten ut som en kristen felegutt, så var kanskje like greit. Se da..

Skulle gjerne fortalt dere mer om det innholdsriket livet mitt, men Betty og Belinda venter. Sjokoladen på Kiwi også. Det er LØRDAG, vet dere. Lørdag er en god dag for smaksløkene mine.

…Glem det jeg sa. Frøken sunnhet kom nettopp ut av kjøkkenet med et spørsmål om gulrot, brokkli, blomkål(?) og dipp i stedet for det søte brune vi pleier å ha. ..Søndag derimot, det er en bra dag, det.

Ps: hva har dere brukt fredag og lørdag til? TELL ME 🙂

– V.

Hei. Det er døde Veronica Bremnes her. Sidebyttet i senga gikk ikke så bra, skjønner dere. Skallet hodet sekstiåtte ganger, og den sekstiniende gangen knakk hjernebarken min. Triste greier altså, men sånn er det bare av og til. Klarte heldigvis å komme meg ut på stuegulvet så de andre kunne finne meg og ringe mine nærmeste pårørende.

Neida. Jeg våknet av et dunk i taket og en ny episode av “Veronicas neseblødning”. Episode 4 fant forresten sted på jobb i går. Måtte løpe gjennom korridoren for å komme meg til garderoben, og på vei dit var det selvfølgelig noen som så meg. Så i stedet for å sitte for meg selv inne på et toalett til det gikk over, ble jeg sittende midt i garderoben med en flokk av sykepleiere rundt meg som hjalp, stilte spørsmål, rådet og trøstet. For all del, det er fantastisk nydelig gjort av de å bry seg så mye, men jeg må innrømme at jeg følte meg en smule dum da jeg fikk så mye oppmerksomhet for en stakkars liten neseblødning.

Greit, “liten” var den kanskje ikke, sånn i og med at en av de kom med kommentaren “også sånne mengder da” da jeg stod bøyd over toalettet, men det var fortsatt bare neseblødning. Jaja. Etter en halvtime med om og men ble jeg overtalt til å få det sjekket, og ble fulgt til en lege som bedøvet og lappet nesa mi sammen. Så om vi ser bort i fra at blødningen startet igjen like etterpå, at jeg besvimte hjemme og at jeg kastet opp på jobb i dag og ble sendt hjem fordi noen sladret til sjefen om det til tross for at jeg sa at det det gikk helt fint og at jeg ikke ville ha noe oppmerksomhet for det, ble det jo en lykkelig slutt 😉

Ååå, dere, nå kom Lui hjem!!

..Jeg kan det med å skifte tema. Kjente nettopp at jeg ble flau over det jeg nettopp skrev. Fatter nemlig ikke hvorfor jeg forteller dere alt dette når jeg etter i går sitter igjen med en følelse av at folk tror jeg er oppmerksomhetssyk. Nå gjør jeg det bare verre for meg selv. Men whatever, jeg satser på at ingen fra jobb leser dette, for jeg har ikke noe annet å skrive om uansett. Tjohei.

Gi meg en hilsen tilbake da, dere. Levende eller døde, det er det samme for meg.

– V.

Javeeel mennesker. Helgen er over og klokken nærmer seg leggetid. Nå skal det sier at min leggetid egentlig ikke er før om to timer, men etter to lange nattevakter trenger øynene mine ekstra søvn, selv om det innebærer å måtte droppe en siste episode av Ugly Betty med samboerne sine. Uansett, det jeg kjapt skulle innom for å fortelle dere, var at jeg skal prøve noe superspennende i natt! Høres kanskje en smule nasty ut, men det superspennende går ut på at jeg skal sove med hodet i den andre enden av senga. Interessant ja? Mhm. Men herregud, se da:

Jeg vil så gjerne sove med hodet i den enden hvor senga treffer veggen, men på grunn av skåtaket har jeg unngått det en stund. Men nå er jeg altså klar for å teste det ut. ..Herregud hvorfor forteller jeg dere dette?! Åja, fordi dere er så superinteresserte i alt som har med livet mitt å gjøre!! Ah, varmer hjertet mitt å høre dere si slike ting. Skal gi dere det spennende resultatet i morgen, om jeg ikke dør av hjernebrudd eller den slags.

Nå skal jeg egentlig ha et spørsmål til dere, fordi det gjør det så mye enklere å få kommentarer av folk som ikke gidder å lese innlegget, men spørsmålet jeg faktisk lurer på er litt merkelig, så jeg dropper det. …NEIDA, selvfølgelig gjør jeg ikke det! Jeg er jo Veronica Bremnes fra Nordpolen, liksom. Og jeg lurer faktisk på hvordan soverommene deres ser ut, fordi jeg er en person som lurer på slike ting. Så..

Beskriv soverommet ditt for meg! 1..2..3..GO!

– V.

Seriøst, denne leiligheten er ute etter å gjøre meg om til en inntørket drue ved å ta fra meg alt jeg eier å har av væske i kroppen! Ikke bare må jeg på do 32 ganger mer enn normalt når jeg bor her, men det hender ofte at det plutselig siler blod ut fra diverse steder på kroppen, uten grunn. I dag var det for ekspempel neglbåndet som stod for tur..

Og ikke nok med det, men da jeg pent og pyntelig satt i sofaen og så på tv, skjedde plutselig dette..
Neseblod? Jeg blør aldri neseblod. Hadde en periode i barndommen hvor jeg blødde masse neseblod flere netter på rad, men kan aldri husket å ha hatt det i ettertid. Jo, vent litt, dette skjedde sist gang jeg bodde her også!! Da gikk jeg nemlig rundt her og trodde at jeg hadde tisseproblemer, i tillegg til at jeg ikke skjønte hvorfor jeg plutselig blødde så lett. Kanskje leiligheten prøver å minne meg på visse familiemedlemer, sånn i og med at mamma er bløder og (noen) har tissefeil. Merkelig er det iallfall uansett.

Oh, en ting til. Jeg har alltid hatt myke hender og derfor aldri hatt behov for fuktighetskrem. Men da jeg flytta inn her sist gang fikk jeg tørre, såre og røde knokler(?) på hendene. Trodde det var såpen vi brukte, men hva tror dere jeg har nå? Jo – tørre, såre, røde knokler på hendene.

Da jeg flyttet inn her sist gang stod det skrevet “don´t live here fools” på kjøkkenveggen. Kanskje jeg burde hørt på veggen, men det vil jeg ikke, for jeg elsker faktisk å bo her 🙂

Er det forresten noen av dere der ute som følger med på den svenske Melodifestivalen? (Jeg spør bare av nysgjerrighet, fordi jeg leter etter andre mennesker enn meg som liker Amy Diamond, haha!).

– V.