Da var vi plutselig over på tredje juledag, og jeg befinner meg denne gang ved kjøkkenbordet i Lyngdal – hvor jeg nettopp har spist meg mett på sjokolade, drukket meg full på Litago, og vunnet en runde med Scrabble. Hjertet mitt, Belinda, kom nemlig og hentet meg i Kristiansand rett etter siste blogginnlegg ble publisert. Altså med andre ord rett etter jeg sa hadet til “mamma” og familien. Og siden glade barn ofte blir til sippende barn når de må dra fra mamma’n sin, trenger de å bli hentet og trøstet av en de er glad i, vet dere. Så Belinda dro meg med til familien sin i Lyngdal, da.

Lyngdal er nesten like forlatt som Båtsfjord.  Litt trist egentlig. Men Belinda’s familie er også en fantastisk familie jeg er takknemlig over å få lov til å være sammen med, så jeg har storkost meg her også. Når jeg tenker meg om har jeg ikke gjort stort annet enn å ledd med/av folka her fra morgen til kveld – så bortsett fra at mora jukset i Scrabble, har jeg ingenting å klage over. Fikk til og med smakt kalkun for første gang i mitt liv, og spist pinnekjøtt for fjerde gang denne jula – så magesekken er rimelig fornøyd den òg.

Meg og Belinda’s storesøster (Cecilie aka Jenny Skavland) ❤

Kjøpte bok til meg selv for første gang i mitt liv...

Belinda og mora. Scrabble ❤

Nå skal jeg straks forlate denne familien også. Må hjem og gjøre meg klar til å leke julaften nr. 2 i morgen, siden alle julegavene mine fortsatt ligger uåpnet under treet. Ikke spør hvorfor. Jeg vet ikke hvorfor. Eller… Jeg føler jula er over når pakkene er åpnet, og jeg vil ikke at jula skal være over. Så det er like greit å utsette det. Jula må aldri ta slutt. Aldri. Men hei, jeg håper dere alle har en fin romjulstid, og at dere koser dere med venner og familie 🙂

GOD ROMJUL!

– V.

Hei og riktig god jul, kjære lesere! Da var både julaften og 1. juledag passert, og jeg sitter i skrivende stund hjemme hos “mamma” og beundrer den flotte familien her som jeg har vært så heldig og fått lov til å være sammen med i jula. Til venner og familie som har småbekymret seg over at jeg skulle ha nok en julefeiring hjemmefra, kan jeg bare si at det overhode ikke finnes grunn til bekymring. Jeg har storkost meg fra morgen til kveld – både med kirkebesøk, masse god mat, deilige desserter, flotte pakker og fantastiske mennesker. Jeg er evig takknemlig over å ha blitt tatt vare på her, og jeg kjenner at det gjør en smule vondt i hjertet nå som jeg straks skal takke for meg. Så til min kjære “mamma” og hennes kjære familie; TUSEN TUSEN TAKK for en perfekt jul! ❤ 

Lille julaften. Puh. Julehandelen er unnagjort, hjemmet er vasket, fugleburet er skiftet på, senga er kledd om, kroppen er spylt, mitt “store” tre er tent, undulatenes lille tre er tent, pepperkakehuset er endelig pyntet, og gavene er lagt under treet. Rart å ha et eget tre hvor absolutt alle gavene sier “til Veronica” – men da slipper jeg i det minste å bli utålmodig…

Beina hyler hver gang jeg setter de mot gulvet nå, men det er jo såå verdt det – for ingenting er vel bedre enn et rent og ryddig hjem på en dag som denne 🙂

Håper dere alle har hatt en fin dag, og at morgendagen blir enda bedre! GOD JUL ❤

Wow. Skal si desember lar dagene sine sveve i full fart fremover! Kan minnes at jeg gikk inn i denne måneden ved å gratulere min kjære bestemor med 61års dagen, og at jeg noen dager senere ønsket snøen velkommmen til min hverdag. Deretter gikk jeg inn i dusjen som 20åring og kom ut igjen som 21åring, og før jeg visste ordet av det var det eksamen igjen. Og så, dagen etter at jobbing og lesing kunne settes på pause, satt jeg plutselig i et fly på vei mot mørketia.

Sistnevnte skjedde forresten på tirsdag, og jeg valgte å hoppe av i Tromsø for å tilbringe tid med storebror, stefar og min biologiske mor. Onsdag var jeg blindpassasjer (neida) på M/S Sollifjell hvor jeg fulgte bølgene over til Harstad for å møte min vakre storesøster som jeg ikke har sett på to år, og for å for første gang hilse på mitt herlige lille tantebarn. Torsdag var Widerø klar for å ta meg opp i luften igjen, og utpå ettermiddagen kunne jeg plutselig klemme på denne lille gulljenta ❤

Jeg befinner meg altså i Båtsfjord hvor jeg skal ønske god jul til både pappa, stemor, søsken, besteforeldre, “tanter”, onkler, søskenbarn, fadderbarn, andre bekjente, og gamlelærern min (som alltid gir meg småinspirerende kafèdater hvor jeg får streng beskjed om å “bli noe”). Grunnen til at jeg bare skal ønske de en god jul, er fordi jeg skal feire høytiden på sørlandet dette året også. Har skjønt at noen bekymrer seg litt over dette fordi de er redd jeg skal bli ensom, men slapp av, har fått klar beskjed av venner og kolleger at jeg ikke har lov til å feire alene. Så om litt over en uke sitter jeg hos “mamma” og hennes flotte familie og spiser ribbe, og vet med andre ord at jeg får en fin jul 🙂

Så sånn er dèt. Ser at klokken gjesper, og om jeg skal opp og lage julepynt med lillesøster og lillebror i morgen “tidlig”, er det kanskje best å hoppe inn i drømmeland. Håper dere alle har det fint!

Ps: gratulerer med dagen, Thomas! Jeg lover å fortsette å være vennen din selv om du sikkert får masse rynker fremover. Du kjøpte jo tross alt kinderegg til deg selv på bursdagen min til ære for meg, og sånne venner må man liksom ta vare på! 😉

– V.

Av venner og familie ønsker jeg meg intet annet enn julekort. Litt fordi det er enkelt, litt fordi jeg ikke orker å hente pakker på posten, litt fordi jeg slipper å sende gaver på posten, men mest fordi jeg seriøst elsker å få kort. Det er noe av det koseligste jeg vet om, fordi jeg kan ta vare på alle sammen, og dra de frem når jeg føler for det. Men av deg, julenisse… Av deg ønsker jeg ikke julekort. Jeg har nemlig et sykelig behov før følgende:

– regntøy (elsker regn, men blir jo så hiiimla blaut)
– støvler (i tilfeller hvor dette trengs stjeler jeg Hanne sine)
– paraply (fikk en av blodbanken, men Hanne stjeler den stadig)
– isbrodder (vinteren på sørlandet gjør at jeg er nær døden hver dag)
– reflekser (må imponere mamma, og stjeler dessuten fra Hanne her og)
– persienner (tror han gamle nabomannen er lei av å se meg naken)
– pysjamaser (hverdagstøy for meg – får aldri nok – har slitt ut alt)
– melkemaskin (eventuelt ei ekstra lett ku, som også produserer Litago)
– ny mac (har levd uten i 4 mnd, men orker ikke bære den til butikken)
– undulatbleier (vet du hvor mye drit som kommer ut av de to fjærballene?!)
– settekasser (har over hundre kindereggfigurer som gjerne vil ut av skapet)
– sykkelhjelm (det er jo så viktig! Eventuelt for å imponere mamma igjen)
– Belinda (hjertet mitt mangler en bit (som er i oslo), og det er litt slitsomt)

Hva ønsker du deg til jul? Ja du, ja!

– V.

…min hverdag de tre siste månedene:

Jul. Ordet som får de fleste hjerter til å smile. Ordet som for de fleste innebærer god julemat, vakker julemusikk, skinnende julelys og ikke minst koselige stunder med de en er glad i. Jeg liker jula. Det er noe ved denne tiden som får mennesker rundt forbi til å være enda hyggeligere, enda gladere og enda mer takknemlig mot de rundt seg.

1. søndag i advent. Setningen som forteller at den vakre juletiden har startet. Setningen som for meg egentlig innebærer koselig fakkeltog med hest og slede, julesanger rundt juletre, julegløgg og julegrøt, og en haug med skjønne små nisseunger som løper rundt med hver sin godteripose de har fått utlevert av selveste julenissen. Det er i dag, det. Jeg har aldri hatt hjemlengsel, men må innrømme at det har stukket litt i hjertet når mine nordpolske venner har skrevet “fakkeltog”-statuser på facebook de to siste årene, mens jeg selv har sittet i andre enden av landet i fullt dagslys og null julestemning.

Så i år bestemte jeg meg for at synet av julepynt skulle møte meg da jeg våknet til denne søndagen, og brukte derfor gårsdagens natt til å gjøre ferdig julevask og julepynting, og våknet dermed til julehus i dag tidlig. Nå har jeg foreløpig tidenes mest stusselige og halvnakne juletre da, men jeg har i alle fall fylt undersiden med julegaver…

Til tross for at “Berit” hvisket at hun var på vei etter søvnen var vasket ut av øynene mine i dag, la jeg likevel ut på en aldri så liten sykkelferd mot evigheten og forbi. Det gikk jammen ikke mange tråkk før jeg var kald som en halvnaken rotte, og regnet hadde forvandlet de mascarafylte øyenvippene mine til edderkoppbein, så jeg søkte ly hos nærmeste kjenning. En kjenning som i dette tilfellet var et av de flotteste menneskene jeg vet om – noe som gjorde at kulden og regnets forsøk på å ødelegge dagen min, ble mislykket. Tvert i mot ble årets 1. søndag i advent perfekt. Jeg har sett juledekorasjon bli satt opp, juleplanter blitt plantet, julelys tent, fått julemat servert, og jeg har sovnet til lyden av mammas koselige julesangnynning <3. Synet av sistnevnte har forsåvidt blitt foreviget…

Vakkert. Nesten så jeg lukter ansettelse av personlig bloggfotograf her.

Nei huff, klokken nærmer seg altfor mye. Tror det er på tide å hoppe inn i min utslitte pysjamas og krype under dyna. Håper mine skjønne lesere har hatt en fin dag, og at dere får en fin uke! (Jada – jula gjør visst meg også ekstra hyggelig) 😉

– V.

Kald som en nypresset snøball kom jeg nylig inn ytterdøra og fant min samboers mac liggende ene og alene i sofaen – så jeg tenkte det var på sin plass å benytte anledningen til å hive ut en liten livsoppdatering til dere nysgjerrige små kokkelurer. Så for de som måtte undre over mitt liv, kan jeg herved bekrefte at det består av alt annet enn fart og spenning. 90% av dagene mine finner sted på sykehuset hvor dagene går til jobbing, og kveldene til eksamenslesing – eller en eventuell kombinasjon av dette. De resterende 10% brukes til å sykle mellom hjem og jobb for å kunne utføre skjønnhetssøvnen i min egen lille krybbe. Bortsett fra det gjør jeg vel av og til plass til viktige hendelser som lufteturer..

Tannlegebesøk (ps. jeg har reggis igjen)..

Og møte med gode mennesker..

Belinda her kom hjem lørdag kveld, noe som har gjort hjertet mitt lykkelig frem til hun sa hadet for en time siden. Hater at hun har flyttet til Oslo. Eventuelt at jeg ikke klarer å rive meg fra Kristiansand og flytte etter. B er verdens nydeligste venninne (bare se på dette innlegget da). Skal kidnappe henne tilbake en dag, men ikke si det til noen.

Nei, nå må jeg legge fra meg denne digitale dingsen og sykle en svipptur innom jobb (hjem?) så jeg får lest noen sider om DNA, molekyler, enzymer og slike morsomme saker.

Hva gjør mine lesere for tiden? ❤ (om det er noen igjen av dere).

– V.

Æsj, søndag igjen. Har alltid lurt litt på hvorfor jeg i alle år har lagt mitt hat på disse “fredelige søndagene”, men etter å ha lest første setning i dette blogginnlegget, skjønner jeg jo greia. Det er en slags allergi noen mennesker bare må finne seg i – og det er egentlig helt greit, for det kunne tross alt vært melkeallergi. Den dagen jeg får melkeallergi kommer jeg nok til å sykle til nærmeste gård og legge meg foran hjulene på en traktor. Tror jeg er rimelig avhengig av melkeprodukter, og det tror jeg kanskje folk har skjønt etter cirka tretten år med “Litago sjokolademelk” som svar på spørsmål om hva jeg ønsker meg til bursdagen min. (Ikke misforstå – det er kinderegg som ønskes i år, altså).

…Vent litt, hva var det egentlig vi snakket om?

Åja – søndager. Vel, jeg hater altså søndager, og det at klokkesjefene har valgt å gi oss en time ekstra med dagslys på en SØNDAG, er jo en skam for samfunnet. Kunne de ikke heller gjort dette på torsdag, så jeg hadde sluppet å lese til eksamen på denne måten?

Eller i går, så jeg hadde sluppet en gåtur som dette?

Nei, vent. Jeg liker å gå tur i mørket. Dessuten gikk lyset av etter bare en og en halv time, og gåturen min varte jo tross alt i fem, så det hadde ikke hjulpet uansett. Hvordan jeg fikk min planlagte to timers tur til å ende opp med fem timer, har forresten ingen annen forklaring enn at jeg glemte å stoppe og snu (…).

Herlighet. Av og til blir jeg nesten sjokkert over hvor sammenhengende og innholdsrike blogginnlegg jeg produserer. Nesten så sjokkert at jeg vurderer å avslutte mitt liv som blogger – men noe sier meg at det blir en merkelig ting å gjøre etter tre år og ni måneder i bloggverdenen. Ikke vet jeg. Noe jeg derimot vet, er at jeg trenger en ny tur i mørket, så dere får ha det fint så lenge 😉

Hva tenker dere om søndager?

– V.

Siden andre bloggnymfer tydligvis finner det utrolig greit å fortelle om sine spennende helger som innebærer vinkvelder, premierefester, klesshopping og guttedrama – kjører jeg like gjerne på med en helgeoppdatering, jeg også. Når jeg tenker meg om har jeg jo hatt en langt mer spennende helg enn de som dresser seg opp til sosiale sammenkomster og sånt…

Fredag sa jeg for eksempel “god helg” i firetiden på jobb, syklet langsomt hjemover med mitt halvpunkterte bakdekk, og la meg godt til rette i senga – klar til å slå min personlige rekord i middagslur. Dette gikk forsåvidt relativt strålende, men da klokken nærmet seg midnatt og fem og en halv time med søvn var unnagjort, fant Hanne ut at det var på tide å få meg opp. Hun hadde nemlig et aldri så lite behov for selskap, og kjørte i gang med toplayer på “The Sims” på playstation. Og ja, så trengte hun kanskje litt hjelp til å fikse døra hun på en eller annen syk måte hadde klart å dytte ut av ledd, da.

Så.. Etter spilling og dørmontering valgte jeg å takke for denne fredagen, og sov som et halvdødt barn frem til vekkerklokka hylte rundt ti neste morgen. Vekkerklokke på en lørdags morgen, ja. Har nemlig fått beskjed om å lese så mye som mulig til eksamen, og vil selvfølgelig være et englebarn å følge denne beskjeden. Så jeg dro på jobb for å lese, da. Har seriøse problemer med å lese hjemme hos meg selv, og stille lesesaler er definitivt ikke min greie. Så jobb – hvor jeg hører bakgrunnslyder jeg vet kommer fra kjente mennesker – er mer eller mindre perfekt.

Planen var vel egentlig å sitte et par timer før bursdagsfeiring til et hannkjønnet menneske, men plutselig kom min kollega valsende inn døren klokken ti på kvelden og fortalte at det var på tide å dra hjem. Så jeg dro hjem, da. Skulle vel egentlig dratt i denne bursdagsfeiringa, men eksamenstankene mine ba meg velge sofa, salat, brownies og film i stedet. Så.. Det ble alenekosekveld på lørdagen, med andre ord.

Oh, fikk forresten pakke i posten på lørdag også! Meg og bestemor snakker jo sammen minst annenhver dag, så det sier kanskje seg selv at hun da vet om kindereggsamlingen min. Hun var ikke helt sikker på hva kinderegg var da jeg fortalte om dette, men snill som hun er har hun altså dratt ut for å finne det til meg, for så å sende det i posten.

Vel… Dette er kanskje ikke hva vi kaller kinderegg, men alle vet at det er tanken som teller! Nydelige bestemor. I kortet hadde hun til og med skrevet “håper disse får plass på hyllen din”, så jeg kunne jo ikke annet enn å ta de med i samlingen min.

Mangler bare kinderegghylle, så om noen vet hvor man finner slike ting, er det bare å hyle i min retning! Søndagen har jeg brukt til å se enda mere film, lese enda mer til eksamen, og sove enda mer. Oh, ja.. Så har vi fått katt, da. For sånn cirka femten minutter siden. Den heter visst Sebastian, og opp ned ser han sånn ut:

Bildeopplastninga tillater plutselig ikke å la bilder være riktig vei, så nei, jeg kan ikke snu det for dere. Nå skal jeg tvinge meg selv inn i skrivemodus, og kanskje hilse på denne kattegreia som Hanne har hentet.

Ha en fortsatt fin søndag!

– V.