Neida, så.. Skulle i bursdag rett etter jobb i går, så for å unngå at stresshormonene skulle smelte vekk, la jeg frem mat og tøy sammen med gaven kvelden før..

Jeg vurderte selvfølgelig å skrive en “Kjetil & Belinda: IKKE RØR”-lapp på maten siden de er to matmonstre av de sjeldne, men tenkte at det gikk greit siden jeg hadde pakket pølsene og burgerne inn i pose i kjøleskapet. Vel.. Da jeg stod opp fant jeg dette:

Så lo jeg litt for meg selv, da..

..Helt til jeg fant denne lappen:

Akkurat da tenkte jeg DJEVELUNGER høyt i hodet mitt mens jeg produserte et sinnablikk.

Men de kjøpte helt ny mat til meg før jeg var hjemme, så da ble jeg snill og søt (…) igjen…

…og kunne dra glad og fornøyd avgårde for å feire min lille kollega som ble 39+1. En feiring hvor jeg ble fôret med tre liter Pepsi Max, tre burgere og en pølse (stopper vanligvis etter en pølse, så når jeg tenker meg om vil jeg heller kalle det tvangsforing), smakte sennep for første gang, og ble tvunget til å spise salat – en salat som jeg senere på kvelden ble bedt om å drite i å spise.

Hadde altså ikke trengt de pølsene som ble stjålet (…).

Jaaa, så fikk jeg testet tyskkunnskapene mine, da. Eller.. Jeg kunne kanskje ikke tysk, men jeg fikk i alle fall mimet meg frem til at jeg var heeelt nord fra, og det er jo tross alt det viktigste. Traff jo faktisk på noen nordlendinger der også, hvor en av de sa at jeg IKKE HADDE SAMISKE TREKK!! Akkurat i det sekundet tror jeg lykkerusen tok meg. Jeg ligner så sykt ikke på samiske mennesker. Puh.

Ps: jeg danset fugledansen også…

God natt.

– V.

Har forresten fått hele tjueåtte lesere på facebook…

Det er fredag. Klokken er 16:00 og jeg kan endelig hive meg på sykkelen og la håret flagre i vinden etter flere mangfoldige timer under en grønn lue som får håret ditt til å ligne en flatpresset kråke som er kjørt over med åtte traktorer og et ødelagt vaffeljern. Jeg drar innom leiligheten for å kaste av meg sekken som egentlig ikke inneholder noe annet enn en brødpose med tre knekkebrød, før jeg selvfølgelig drar til Naboen for å spille kort med mine supersære roomies. 

Vi er godt inne i en irriterende dårlig kortspillrunde, og etter stygge banneord, krenkende kallenavn og drepende blikk, ringer telefonen og avbryter det hele. Jeg kjenner ikke igjen nummeret, så jeg kunne vel egentlig ikke brydd meg mindre om å ikke svare, men av en eller annen grunn tar jeg jammen meg opp den ringende lille dritten og svarer med setningen jeg vanligvis ikke bruker andre steder enn på jobb – “hei det e Veronicaaaa”. Jeg får et “HEI” tilbake, også begynner jeg å grine, da.

Det er MARTE. Marte som jeg bodde med mine tre første måneder på sørlandet. Marte som jeg feiret julaften med. Marte som må holde for nesen under vann. Marte som ikke liker Nugatti. Marte som flyttet til AUSTRALIA. Jenta skal altså egentlig være i Australia og ha skypedate med meg senere på kvelden, men ringer og forteller at hun er i Kristiansand! Noen timer senere løper vi hylende mot hverandre midt i markens. Jeg er i sjokk.

God helg da!

– V.

Siden sist har jeg…

– Funnet en stor, bløt menneskebæsj i trappeoppgangen vår(!!).
– Lånt vekk sykkelen min for to uker til en vikar.
– Betalt 100kr for en kaffekopp og et glass vann, fordi jeg finner det lettere å si “bare ta den, du” når jeg skal tipse kontant.
– BLITT TANTE til ei vakker prinsesse som får navnet Celine 🙂
– Hatt besøk fra Trondheim og Israel.


– Lært Lui å sykle.

– Blitt hekta på kortspillet Yaniv, som for tiden spilles overalt.

– Brukt lørdagen til å sitte fem timer alene på kafè og sett på at samboeren min har jobbet.

– Ligget i sofaen for første gang på fem uker.

– Betalt 80kr for en liten ødelagt lekebil til 2kr…

…fordi jeg syntes synd på guttene som solgte lekene sine.

– Spist tjuetre Hobby på èn uke.

– Fått en spesiallaget hobbyiskaffe…

…av Hos Naboen’s flotteste jenteservitør, Siri 🙂


– Oppdaget denne flinke jenta:

..Og nå er det sovetid. Tjohei.

– V.

“Jeg hater deg. Jeg HATER deg, Even! Det er helt utilgivelig det du har gjort. Ikke plag meg! Jeg hater deg. Du er stygg, stygg, STYGG og jeg HATER DEG, EVEN!!!”.

Jøsses, Even må ha vært slem gutt. For det var det hun sa. Dama ved busstoppet, altså. Når jeg tenker meg om var det kanskje ikke noe hun sa, men ropte. Ja, hun ropte. Definitivt. Høyt var det også. Hun ropte høyt mens hun nærmest hoppet i vanndammen. Det gjorde meg litt redd. Hoppet, altså. Ble faktisk så redd at jeg glemte hvorfor jeg var der (altså ventet på bussen), og gikk hjem i stedet. Og da jeg kom hjem oppdaget jeg at dama hadde gitt meg hjerneblødning!!

Drittkjerring. Men på en annen side var det kanskje like greit at jeg dro hjem, for jeg kom plutselig på at jeg hadde en hund å mate. Hunden som jeg glemte å hente hos hundepasseren her om dagen. (Seriøst, om det å glemme å hente en hund hos hundepasseren er like ille som å glemme å hente et barn i barnehagen, håper jeg det er lenge til jeg blir mor). For å gjøre det godt igjen skulle jeg være snill og bade dyret. Gikk greit, det. Men noe sier meg at hun ikke ble så glad?

Så jeg gikk i parken i stedet. Har nemlig noen svanevenner der. Svanevenner som nylig har fått svanebarn, så jeg tenkte at det hadde vært hyggelig om jeg slo meg ned på en benk ved siden av og ga de litt hjemmelagde boller i gratulasjonsgave. Det gikk fint det også…

…Helt til det ikke var mer boller å hente, og den forvokste kyllingen kom gående mot meg. Jeg vurderte følgende; a) bli sittende stille og se hva som skjer, eller b) løpe alt jeg kan i håp om å ikke bli hakket ihjel. Jeg startet med alternativ a) i håp om at fugleskapningen ville kose med meg, men skiftet raskt over til alternativ b) da jeg skjønte at den ikke kom for å takke meg. Skapningen freste som en katt og slo med vingene som garantert var lengre enn havet til kaptein sabeltann. True story.

Så jeg løp hjem. Hjem til Lui som heldigvis stod klar til å trøste meg da jeg døde av angstanfall på stuegulvet.

Bortsett fra det har det ikke skjedd så mye i helga. Bare sånne koselig ting som dere ikke bryr dere om. Og om dere skulle brydd dere har jeg uansett ikke tid til å fortelle det, for nå er det atten minutter etter leggetid. Altså må jeg stupe i hengekøya og få nok søvn til å unngå å være drittassistent på jobb i morgen 😉

Ps. Kjetil kom nettopp inn på kjøkkenet med følgende beskjed: “Veronica, klokken er ti på ett, du må legge deg!!! Du har ti minutter på deg, ellers ringer jeg pappan din, eller Anne, eller sjefen din”. Nå er jeg redd…

God natt, alle mine barn!

– V.

Etter å ha lekt superassistent i går formiddag fant jeg ut at det var på tide å sykle seg en tur. En tur jeg aldri har syklet før. Og siden iphonen min lever som en fjernstyrt snørrklump for tiden og jeg derfor er uten GPS, tegnet jeg et usedvanlig vakkert kart…

Turen var lettere enn jeg hadde trodd, så for å gjøre den litt mer effektiv stoppet jeg hos en kollega og hjalp han med å vie hvitmalinga med garasjen hans. Det var et vakkert bryllup med god mat, og etter cirka seks timer fant jeg ut at det var på tide å hive seg på sykkelen igjen.

Så jeg syklet, da. Forbi Gillsvannet..

Forbi Vollevannet..

Gjennom noen trær..

Over en bro..

Forbi en kirke dere ikke ser..

Forbi elven Otra..

Over Otra..

Og plutselig var jeg hjemme igjen, trygt plassert i badekaret sammen med noen gode venner..

..Gode venner som jeg bestemte meg for å legge i skuffen. De var litt kvalme, og jeg liker ikke kvalme venner. Så jeg gikk og la meg i stedet. Og nå, dere. Nå skal jeg leke superassistent igjen. Er faktisk syv minutter etter tidsskjema, så jeg må løpe ned våre 64 trappetrinn og kaste meg på sykkelen.

Ha en kjedelig søndag!

– V.

Sankthansaften ja. Dagen hvor man skal tenne enorme bål og grille seg ihjel på pølser og burgere og alt som er? Åja, den dagen, ja. Vel, jeg er jo ikke så glad i å grille pølser, så jeg feiret litt annerledes. Startet dagen med å våkne opp i ny by (Tromsø)..

Deretter hørte jeg på byens vakre fuglesang..

Så på katter som var uenige om kattehorene i skogen..

Hørte på mamma som klaget over at hun “ikke får være mammaen min” fordi jeg nekter å ta i mot penger og gaver, før jeg ble tvunget til å smile til kameraet mens jeg holdt opp sjokoladen hun fikk prakket på meg..

Dro på kafè med en av mine favorittmennesker (et sånt klokt voksent menneske som er eksempel på at alt er mulig om man bare vil) og drukket sankthanskaffe..

(foto: oslopuls.aftenposten.no)

Og tok deretter  turen til Gardermoen hvor jeg etter en og en halv time med venting hørte “vi søker passasjer Veronica Bremnes til utgang 19, utgangen stenger” i høytalerne. Har reist så mye med fly i mitt lille liv at jeg i tillegg til å sitte i nattpysjen og vente på klærne i tørketrommelen 20min før jeg må dra – glemmer å følge med når flyene går når jeg er på flyplassen. Men jeg fikk fullført norgesturnèen min og er nå tilbake på punkt rød (Kristiansand).

Håper dere alle har hatt en koselig dag(?) 🙂

– V.

Om gårsdagens tips ikke var gode nok, har jeg selvfølgelig flere tips på lager! Alt dere trenger er; en familie med små barn, en hage, en dam i hagen, innsekter, reinsdyr, såpebobler, en bøtte, og et godt immunforsvar som tuller litt. Med dette kan man for eksempel peke..

Leke på trampoline..

Studere innsekter..

Se på rennende elver..

Danse på gresset..

Leke på trampoline..

Blåse såpebobler..

Rope reinsdyr ned fra fjellet..

Leke på trampoline..

Ta med familien i fjæra og plukke stein..

Tømme stein i dammen i hagen..

Drukne steinene i dammen i hagen..

Lage håndtrykk og skrive i sanden (Sharon & dadda)..

Finne kritt og skrive på steiner etter lillesøsters ønske..

Eller leke på trampoline.

..Eller om man vanligvis aldri er syk (eller i det minste har gått over ett år uten sykefravær), er det jo like greit å bli det når man reiser hjem. Er jo tross alt mye gøyere å prøve å sove vekk  hodeplageri, tannpine, halsedritt og magebryhet i stedet for å være med familien som du ser to ganger å året. Tommel opp 😉

– V.

Først av alt kan det være lurt å sjekke temperaturen ute…

…og kle deg deretter.

Så kan man jo alltids jakte på en hest…

…og kose med den.

Eventuelt finne seg en hund…

…og kjefte på den.

Om det fortsatt er kjedelig kan det være lurt å presse på seg en liten redningsvest…

…og stjele en kano.

Og når man først har stjålet en kano kan man leke uti vannet så lenge man vil…

…før man padler tilbake til land…

…og lager seg en snømann.


Noen tips fra meg, der altså. Bare hyggelig!

– V.

Siden jeg har flyttet fire ganger og bodd med seks forskjellige mennesker de to siste årene, skulle det vel bare mangle at jeg må flytte igjen? Jada, for all del. Kjenner jeg begynner å bli litt lei av bofelleskap i falleferdige byleiligheter da, så denne gangen plasserer jeg meg heller litt utenfor sentrum, i noe som har litt bedre standar enn hva jeg tidligere har bodd i. Min neste samboer blir min gode venninne Hanne, og vi har akkurat fått ja til denne leiligheten:

Foto: hybel.no

Foto: hybel.no

Foto: hybel.no

Foto: hybel.no

Det beste med å flytte fra sentrum blir at jeg slipper å vente på grønne menn for å krysse gata når jeg skal til jobb, slipper å sitte i et badekar og holde dusjhodet når jeg skal dusje, slipper å bære varene opp 64 trappetrinn hver gang jeg har vært på butikken, og forhåpentligvis slipper å få random nattbesøk av fulle mennesker som vet hva jeg heter 😉

Gratulerer til oss, og god helg til dere!

– V.

Av og til glemmer jeg liksom at man må ha mat i kjøleskapet.

Men så kom jeg på at i stedet for å bruke sine egne penger på mat, er det jo mye smartere å reise rundt til kjente og kjære på spiseturnè! Så jeg bestilte et par flyreiser som jeg har illustrert på kart for dere.

Dro altså først fra Kristiansand til Bergen hvor jeg fant en fyr som serverte meg sjokoladekake og rundstykker. Dagen etter reiste jeg videre til Tromsø hvor jeg fant en haug av rare mennesker som viste seg å være familiemedlemer.

Mamma (den biologiske av de alle) var en av de forresten. Hun serverte noe så flott som grillmat, men alle vet jo at drittunger liker sjokolade bedre enn pølser og grillskiver og sånt, så de grillet sjokolade til meg.

Dagen etter der igjen dro jeg videre til Båtsfjord for å se om pappa & co hadde noe å by på. Hadde visst glemt å fortelle folk at jeg skulle komme, så noen av de var i faresonen for hjerneslag noen sekunder, mens andre (pappa) så på meg med enorme ugleøyne og ropte noe sånt som “ka i helvete gjør DU her?!”. Lillesøster var litt mer hyggelig og kom med lekehjerter til meg mens hun lo..

Og lillebror ga meg et skjell han hadde plukket..

Mens maten, den måtte jeg finne selv..

Neida. Bestemor stilte selvfølgelig opp meg hjemmelaget småertersuppe og deilige pannekaker. Ingen jeg kjenner lager bedre mat enn henne, så jeg tror bare jeg skal bli her oppe en stund. Lillebror er enig.

Ja, jeg blir her litt, jeg.

Kos dere, hvor enn dere er 🙂

– V.