Oi. Kom plutselig på at jeg har en sånn derre blogg. Ser det er ti dager siden sist, så jeg skjønner jo at det kanskje er på tide å oppdatere denne merkelige dagbokgreia. Til mitt forsvar har jeg ikke så mye å fortelle for tiden, og har i tillegg gått inn i min tredje måned uten mac – og slike kombinasjoner kan jo lett føre til bloggefravær. Men flaks for dere at Hanne dro meg ut i regnet i natt, så jeg i alle fall har noe å vise dere…

Tar meg latterlig bra ut i regntøy, ser dere. Kan ikke huske at jeg tidligere i mitt snart tjueènårige liv har gått med slikt, og da jeg til min store forbauselse fant ut at det holder kroppen tørr (…) måtte jeg jo nesten utnytte det til det fulle før jeg leverer det tilbake. Fikk det prakket på meg i går kveld, skjønner dere. Syklet til evigheten og forbi for å gratulere min “mamma” med 48års dagen, og fikk selvfølgelig ikke lov til å forlate henne i vårjakka som jeg kom i. Så Hanne fikk seg en god latter da jeg kom hjem i fullt regntøy, utstyrt med refleks, blinkende lys og en matboks som inneholdt hjemmelaget sjokoladekake. Kjekt å bli passet på (og jeg kunne jo tross alt blitt sulten på veien).

Bortsett fra det er jeg smålig irritert over sovehjertet mitt som plutselig ikke vil la meg sove lengre enn 08:30 på dager som egentlig kan soves helt vekk. Kjedelige greier, for da må jeg jo bruke dagen til å gjøre noe fornuftig med livet mitt. Sånn som nå – nå blogger jeg. Superfornuftig. …Nei nå regner det igjen, tror det er best jeg setter meg på trappa. Superfornuftig det òg.

Ha en fortryllende torsdag, dere.

– V.

Etter fire dager hjemme i Kristiansand fant jeg ut at det var litt lenge siden jeg har vært ute og reist, så jeg heiv meg like greit med på en biltur til Oslo med Belinda, Belinda, Bastian og Lui.

Belinda til venstre hadde bursdag på lørdag forresten! Jeg pyntet meg helt alene.

Helt til Belinda mente at hun måtte hjelpe meg litt, da.

Men jeg bakte kake helt selv, på ordentlig!!

Så dro vi ut, da.

Snakket litt med gardistene på slottet…

Fant meg en kjæreste..

Eller, jeg fant han, men så kom jeg på at jeg har en bolle i ovnen…

…så jeg jaget han bort og dro heller hjem og slappet av med Bastian.

Tipp topp helg med andre ord! Begynner å like Oslo, og Belinda får meg stadig til å leke med tanken om å flytte hit.

God mandag, da!

– V.

Neida, så.. Sitter ene og alene i studioet til NRJ og later som jeg er fullt opptatt med viktige ting på mac og iphone, for å unngå blikkontakt med alle de stirrende nordmennene som går forbi vinduet her hvert tredje sekund. Greit at jeg søker oppmerksomhet hver gang jeg har slått meg og sånn, men å stirre på meg når jeg egentlig bare vil sitte i fred og kikke i taket, er ikke greit – finn dere noen andre å se på, eklinger!!!

Neida. (Joda). Belinda var forsåvidt nettopp med meg her, men vi havnet i en aldri så liten diskusjon. Ga henne et kinderegg nemlig, og da jeg skulle ta leken fra henne skulle hun plutselig ha den selv?! Hallo, bare fordi jeg gir vekk kinderegg til folk betyr det ikke at de kan beholde leken…

Så jeg sendte henne ut og gikk innom Lille Bageri ved siden av her for å be skjønne Hanne bak kassa om å finne en erstatning. Og tro meg, det fant jeg. Mmm.

Men oi, det er tjue minutter til jeg skal være kledd i grønt for å gjøre nytte for samfunnet, så jeg må nesten løpe. Ville bare si at jeg er tilbake i Norge og at jeg såvidt jeg vet fortsatt er i livet.

GOD HELG!

– V.

Javeeel. Da var det jaggu meg sondag ettermiddag og jeg befinner meg nok en gang pà den lille internettkafèen i Spania for à sende ut et aldri sà lite livstegn til mine kjente og kjaere. Sola er om ikke sà altfor lenge pà vei ned, og min syvende dag i varmen er snart over. Siden sist har jeg solt og badet taerne i badeland:

Spilt en haug med kort sammen med TC:

Lest til eksamen pà stranda:

Og slappet av i huset der vi bor.

Har med andre ord ikke sà mye annet à si enn tommel opp!

I gàr var vi faktisk pà dykkekurs med oksygentanker, vàtdrakter og hele pakka, men bildene mà hentes hos dykkeklubben for jeg kan vise undervannsbilder og skryte til dere. Hàper alt stàr bra til i Norge (og resten av verden forsàvidt), og at dere sparer vind og regn til meg sà jeg har noe à glede meg til nàr denne varme solferien er over.

Ps. min mor Sylvi fyller 45 i dag, sà… Gratulerer med dagen!! 🙂

– V.

Er visst en hel uke siden jeg har skriblet for dere sist, sà tenkte det var pà sin plass à stikke innom og si hola! Eventuelt hei, men jeg er for tiden omringet av solbrune mennesker som roper “hola” i alle retninger. Tok meg en tur til spania nemlig, og befinner meg i tastende stund pà en merkelig liten internettkafè i Benidorm.

Fikk tilbud om à làne Sylvi sitt hus her nede, og etter à ha puslet sammen noen fridager fra jobb, ble Spaniatur fort en “hvorfor ikke”-tanke. Â reise alene kan da umulig vaere goy, sà jeg tok med meg TC (Tine Charlotte) fra Naboen, jeg.

Vi ble sànn smàtt kjent i sommer, men i gàr kveld gikk det plutselig opp for oss at vi ikke vet annet om hverandre enn hva vi heter, hvor gammel vi er og hvor vi jobber. Men det gàr bra – jeg har i det minste funnet ut at vi begge liker à snorkle med fiskene i havet!

Eller, fisker og fisker. TC fortalte meg tidligere i dag at hun svomte sakte fordi hun sà pà fuglene, sà jeg vet sannelig ikke hva det er jeg svommer med. Samme kan det vaere, en badenymfe som meg lar seg ikke stoppe av noen fugler. Og skulle det dukke opp havmonster og slike ekle ting, har jeg jo alltids bassenget i hagen jeg kan plaske i.

Bortsett fra bading og snorkling har vi forelopig ikke gjort annet enn à haike med koselige hollendere og nordmenn, spist, gàtt, og mest av alt ligget her:

Huset ligger i ingenmannsland hvor stillheten er senket 24/7 og du ikke horer andre lyder enn det knirkende klesstativet til nabokjerringa, og siden taxifolka legger pà hver gang vi ringer og bussen ligger evigheter unna, er vi mer eller mindre bosatt pà stranda hele dagen. Skal vel bli noe dyrepark og badeland og slikt etterhvert, men akkurat nà har jeg noyaktig tre og et halvt minutt igjen av internettet, og det er med andre ord pà tide à avslutte.

Hàper dere har det bra og at dette var en grei oppdatering til de smàbekymra familiemedlemene mine og hvem enn andre som màtte lure pà hvordan det gàr. Snakkes plutselig!

– V.

Søndag er og blir ukas fjerneste dag. Denne søndagen startet fint i sofakroken med en kaffekopp i hånda, men utartet seg til litt mer fysiske anstrengelser etterhvert. Skulle ta meg en rolig gåtur i baneheia, men oppdaget plutselig en mann i normalt tøy rett bak meg. Seriøst, ingen andre enn voldtektsmenn går i normale klær i skogen. Så jeg løp for livet rundt et overdrevent stort vann, inn i skogståka og gjennom ravnedalen til jeg møtte andre menneskeskapninger som garantert også hadde løpt fra denne mannen.

Så gikk hjem igjen, da. Hjem til disse menneskene.

Hanne, Siri og Belinda, der altså. Har levd rundt disse galningene de siste dagene, og natt til mandag skulle Siri og Belinda ta toget til Oslo, så vi bestemte oss for å handle inn til en siste kosekveld.

En kosekveld varer jo egentlig ikke så lenge, så noen mente at det hadde vært mye gøyere å leke Big Brother. Med andre ord; noen mente at det hadde vært mye gøyere å lenke hverandre sammen to og to, gi hverandre utfordringer, og selvfølgelig filme det hele. Så vi gjorde det da. Smakebiter:

Noe sier meg at dette kommer til å bli en utrolig (u)interessant video.

Ellers så kom jeg hjem fra jobb i går og fant en som prøvde å temme undulatene mine, en annen som prøvde å stemme gitaren min, og tre andre som sang “RING MEG” for full hals samtidig som de ropte navnet mitt og lurte på hvem i all verden jeg var. Så nå skal jeg kose meg med å se på min fyllesyke samboer som rydder etter gårsdagens festligheter, før jeg skal trosse regnet og gjøre nytte for samfunnet.

Kos dere så lenge!

– V.

Skulle prøve ut denne “husmor med barn” greia her om dagen da, sånn for å se om jeg var klar for å bli voksen. Så jeg startet med å stå opp midt på natta for å lage frokost til barna (smoothie til det ene, knekkebrød til det andre).

Har forresten hørt at klær aldri kan førsteprioriteres når man er husmor, så jeg har ikke stresset så mye med akkurat det da…

Deretter gikk jeg på dagjobben min på sykehuset (hvor alle synes jeg er så flink at de bare gir meg gaver heeele tiden – er så lei av de gavene nå altså…).

Etter jobb prioriterte jeg selvfølgelig barna, for de trenger jo masse kos…

…og lek og underholdning.

Etter å ha lekt litt ute ble de ganske trøtte, så jeg lot de sove en liten ettermiddagslur…

…før de måtte være med meg på kveldsjobben min som frisør, siden jeg ikke har råd til barnevakt.

Hun mørke over her er forresten tante Heidi. Hun kom helt fra LYNGDAL bare for å få håret fikset av meg!! Og tro meg, hun var suuuperfornøyd…

Så ble det kveld og jeg tenkte det var på tide med litt kakebaking…

Og det var vel egentlig da jeg skjønte at rollen min som husmor var over.

Jeg kan altså være barn litt til, og fortsette å ønske meg kinderegg! Har kanskje ikke fortalt dere lesere om det? Ønsker meg kinderegg til bursdagen min (07. desember) nemlig. MASSE KINDEREGG. Noen mener jeg maser om det, men jeg har bare spurt 48 kollegaer, 15 facebookvenner og 3 familiemedlemer og noen venner, så “mase” er vel å ta litt hardt i, hva? Mennesker nå til dags, de tåler jo ingenting. Men herlighet, selv om jeg kan slutte å leke husmor, betyr det ikke at jeg kan slutte å stå tidlig opp!! Må så sykt legge meg nå. SÅ SYKT.

Natta.

– V.

Livet på Grim? Joda, går fint det. Kunne vært kjempefint hadde det ikke vært for at jeg har besøk av min tidligere samboer som sammen med min nåværende samboer får meg til å føle meg som en utstoppet retard på tre bein og åtte tær. For all del, jeg savner Belinda etter å ha vært to og et halvt minutt uten henne, og Hanne er gøy å bo med, men de to SAMMEN, dere.. Det går ikke. Jeg mener.. SE på de da:

Dessuten er de begge inne i en sær periode som går ut på å få meg til innse hvor små hjernecellene mine er. True story! Her om dagen nynnet jeg for eksempel, og plutselig hører jeg:

Belinda: VERONICA, det holder!!!!
Veronica: HVA? Jeg må jo få lov til å nynne mens jeg gjør husarbeid, når du som er på besøk får se på serie mens du ligger på sofaen!! Bare fordi de ikke gjør det i LYNGDAL betyr det ikke at jeg ikke kan gjøre det i MITT hjem!!!
Belinda: JA, men du trenger ikke nynne på “deg være ære”!!!
Veronica: KANSKJE JEG.. Eh… Hæ? Jeg nynnet på en jesussang?
Belinda: ja, det gjorde du.

Hun kunne jo sagt alt FØR jeg skjelte henne ut. Å skjelle ut syke mennesker ser ikke så bra ut.

Så skulle jeg ta storhandel på Rema 1000, da. Spiser egentlig ikke middag, vet dere, men jeg handlet seriøst middag for 184 dager!!!

Og da jeg skulle lage en av disse drepte laksene, kom jeg på at jeg hadde grønnsaker i frysen, og var sååå fornøyd med meg selv i det jeg vandret ut i stua med en tallerken som hadde mer enn en most laks på seg.

Og det var da Hanne ødela dagen min ved å spørre om noe så sykt som “skal du ikke ha noe ekstra?”. Noe ekstra?! Herregud, grønnsakene er jo “noe ekstra” for trettifire år frem i tid!! Jenta skjønner jo ingenting. Hun bare ler av meg. Alltid. Til og med i går da jeg kunne le av henne fordi jeg fikk dratt henne ut i regnet for å gå ombord i båten som er brukt i en av “Pirats Of The Caribbean”-filmene… *bildepause*

…klarte hun som er voksen å få barnepris til seg selv, mens jeg som er barn måtte betale dobbel pris! Verden er snudd opp ned for tiden, jeg skjønner ingenting.

Neste eksempel trenger ikke beskrives med ord engang. SE på dette:

Jeg måtte vandre gjennom byen med frøken “I ❤ Justin Bieber”. Kjære blomstereng, kvel meg med en halvspist kokosbolle. Jaja, jeg har i alle fall Lui å trøste meg med. Hun er en rimelig kjekk erstatning å dra med seg på kafè når man er lei av menneskene i huset.

Årh, FOR ET MAS! Belinda i skrivende stund: “Veronicaaaa, det er ikke noe gøy når du bruker to timer på å blogge. Jeg er sulten. Vi må gå på kino snart”. Nå synger hun også. Seriøst, jeg skal aldri få barn på 25! (…)

Kos dere da 😉

– V.

“Hvordan så du ut da du var liten, Veronica?”. Vel, denne såkalte menneskekroppen er jo stadig i forandring – spesielt når man er “liten” – så jeg gir dere like greit Veronica Bremnes fra dag 1 til 7566, jeg.

Ja, neida, så.. Å blogge et innlegg med intet annet enn atten bilder av seg selv er jo kjempegreier. Men jeg har ikke tid til annet. Besøket mitt er syk og trenger kjærlighet og alt det der, leiligheten må vaskes og suppe ble visst nettopp servert.

God torsdag, dere 😉

– V.

Søndag ja. Dagen hvor noen sliter seg ihjel med husarbeid og inviterer halve familiegenerasjonen på middag, mens andre stenger seg inne og har et humør under middels fordi butikkene sover, tv-kanalene sender wack og man går rundt og minner seg selv på at helga er over og det er jobb neste dag. Jeg for min del tenker på alt annet enn husarbeid i dag, har ingen familiemiddag å gå til, og kan vel ikke klage over jobb ettersom jeg sov der frivillig i natt. 

Men så finnes det jo de som har angst for lørdagens godteriinntak og trener vekk hele søndagen. Hadde det ikke vært for at jeg ikke fôret kroppen min med annet enn fire knekkebrød og tre sjokoladebiter i går, kunne jeg nesten plassert meg selv i denne kategorien. Har både syklet og løpt i dag, nemlig. Syklingen var jeg vel nesten tvunget til å gjennomføre da jeg i dag tidlig oppdaget at jeg hadde glemt mobilen på jobb rett etter at min snille mamma hadde kjørt meg hjem. Men løpinga var frivillig, for når regnet kommer hopper skoene på meg og leder meg ut i skogen! True story.

Mange skjønner ikke hvordan jeg kan finne på å løpe i skogen når det regner, men hallo, det er jo bare positive sider ved det! 1) du er stort sett alltid alene fordi alle andre sitter inne og gjemmer seg under teppet. 2) du trenger ingen sminke – det renner vekk uansett. 3) ingen ser om du svetter – regnet dekker over det. 4) du kan få ut så mye frustrasjon du vil – tårer og regn ser jo helt likt ut. 5) du har større sjans for å møte på søte små skapninger som dette:

Dessuten tror jeg løping er tryggere enn sykling på regndager. Greit at det kan være glatt uansett hva man gjør, men jeg vil tro at de fleste har større fart på sykkel, og da er det lettere å risikere å krasje i trapper som dytter deg ned i random blomsterbedd på gata… Illustrasjonsbilde:

Jada, jeg vet jeg sykler uten hjelm og at det er dumt av meg, men til mitt forsvar hadde jeg denne samtalen med min samboer Hanne i dag:

Veronica: jeg tror jeg må kjøpe meg en sykkelhjelm, hvor kjøper man det?
Hanne: hvorfor det?
Veronica: mamma sier at det er viktig.
Hanne: mamma Anne?
Veronica: ja.. Og jeg må jo høre på henne.
Hanne: hm, ja, men jeg synes du har så gode sykkelskills at du ikke trenger hjelm.

Er det rart jeg blir forvirret i denne verden? Hanne banket forresten nettopp på soveromsdøra mi, kom inn og sa “jeg hilste nettopp på en av de der oppe, han heter (…), han var stygg”, og gikk ut igjen. Bare så dere vet det. Og om dere vil vite enda mer om oss, kan jeg forelle at jeg nettopp ringte Hanne fra soverommet for å fortelle at Belinda er fremme på rutebilstasjonen og må hentes. Belinda som flyttet fra meg, ja. Hun kommer til oss og skal bo her i to uker. Hun og bikkja. Det betyr at jeg må gå. Har nemlig lovet å steke vafler til hele huset.

..Dette var jo skikkelig interessant for dere. Av og til lurer jeg på hvordan dere har holdt ut med meg i tre og et halvt år, eller hvordan jeg i det hele tatt har klart å leve som blogger i tre og et halvt år. Tre og et halv ÅR, faktisk. Herregud. Må finne meg en ny hobby. Men ikke akkurat nå, for nå må jeg gå.

snakkes da.

– V.