Torsdag var min fridag. Likevel måtte jeg personlig skjelle ut kroppen min rett etter sola’s oppstandelse for å få den til å reise seg fra den himmelske krybben jeg tilbragte natten i. Slike tilfeller skal etter min mening bare skje i nødsituasjoner hvor man for eksempel har glemt å forberede neste dags unnskyldning for å komme fire timer for sent på jobb. Likevel er jeg uintelligent nok til å gang på gang inngå frivillige avtaler på dødelige klokkeslett som 10:00, på mine stakkarslige fridager.

Herregud, hvorfor forteller jeg dere dette. Som om dere bryr dere om mine trøtthetsanfall uansett. Det jeg skulle frem til var at siden jeg først var oppe og ute av døra, dro jeg like greit innom Regntøyspesialisten for å endelig bli en lykkelig eier av regntøy. Vel, de var utsolgt. Så jeg gikk videre til Zap for å kjøpe en gave til meg fra meg. Vel, de var utsolgt de også. Så jeg gikk videre til Apple for å anskaffe meg noe å blogge med. Vel, de var ikke utsolgt…

Så jeg kan herved glede mitt lille antall faste lesere om at veronicabremnes.com muligens får en jevnligere oppdatering fremover, og at bilder fra iPhone muligens blir byttet ut med speilrefleksbilder siden jeg nå har noe å overføre bildene til. Hurra, og alt det der.

Uansett… Jeg åpnet denne herligheten av en maskinvare, logget meg inn på alle menneskers avhengighet, og mottok denne meldingen av mitt elskede hjertebarn:

Jeg tok selvfølgelig 17:00 bussen, og fem timer senere var jeg fremme i landets hovedstad hvor vi fortsatte fredagskvelden med en typisk V&B-date:

Kroppen ble melket og matet, og alt var veldig koselig – helt til vi gikk vi over til å spille Wordfeud med hverandre, og den gode stemning endret seg sakte men sikkert til at jeg plutselig følte meg en liten smule uønsket…

Heldigvis hadde jeg Lui. Det er jo egentlig derfor jeg er her uansett. For å besøke Lui, altså.

Neida. Vi koser oss. Alltid. Skal ut og helle i oss noe koffein nå, så jeg må løpe 🙂

God helg!

– V.

I en tåkete drømmeverden gikk jeg plutselig fra en halvsovende fosterstilling i hjørnet av sofaen, til en oppreist stilling på midten av gulvet, stirrende mot gangdøra som overhode ikke hadde planer om å røre seg. Jeg ble med andre ord stående på mine to menneskeskapte bein som et spørsmålstegn, og undret over hva i all verden som nettopp hadde fått meg ut av denne bekymfringsfrie nesten-sovende boblen jeg befant meg i.

Ah. Naboene. Lyden fra håndtaket på ytterdøra var altså årsaken til denne merkelige situasjonen. Men årsaken var likevel ikke logisk. Hvorfor i all verden skulle jeg reagere på lyden av et dørhåndtak? Kanskje det var underbevisstheten min som trodde at Lucifers munker var kommet for å tappe kroppen min for blod (har lest en hel bok for første gang i mitt liv, og sliter med å skille bokverdenen fra virkeligheten). Eller kanskje den bare var på vakt fordi den visste at jeg har mistet både sykkelnøkkel, jobbnøkkel og husnøkkel – hvor sistnevnte gjør at jeg ikke kan låse døren fra noen av sidene. Eller så var jeg vel bare en smule påvirket av nyhetssnakket om nattens drap som skjedde her i området. Eller kanskje det rett og slett bare var for å vekke meg til Hotell Cæsar, hvor det i dagens episode ble tatt opp noe som har blitt forklart til meg de fire siste månedene. Jeg mener, klokken var jo tross alt 19:29, og alle som har fulgt med Cæsar en periode i livet, vet at det sendes 19:30. Eventuelt var det hodet mitt som trodde Jan-Thomas var kommet for å ta meg, fordi trynet mitt har gjort meg så stygg de siste dagene at jeg vurderer å sykemelde meg selv. – eller eventuelt bare ligge hjemme og spille død. Er jo ganske god på det, når jeg tenker meg om.

..Er det nå jeg skal fortsette denne halvspennende liksomfortellingen min? Vel, ok; jeg gikk tilbake til fosterstilling i hjørnet av sofaen. End of story. Nok et blogginnlegg uten poeng altså, og likevel følger dere med. Liker det! Men for å i det minste ha en konklusjon, konkluderer jeg bare med at jeg ikke har godt av bøker, nøkler, nyheter eller dritthud. Skakke være lett å være tjueénårig menneske her i verden! Går og legger meg, jeg. Tipper dere bør gjøre det samme – dagens kloke tips.

Ps: katten til Hanne sikler etter undulatene mine. Jeg er redd.

God jul.

– V.

Han gravlegges i dag. Den skjønne mannen. Det gjør vondt. Vet ikke helt hvorfor. Kjente han ikke. Bare sett litt bilder, og hørt noen historier. Aldri møtt han. Men det kjennes likevel. Muligens fordi jeg vet at de har det vondt. De gode familiemedlemene hans. De var så glade i han. Virket som en flott mann. ..Ja, det er nok det. Medfølelsen. Alltid verst når du vet du ikke kan gjøre noe. Annet enn å si at du tenker på de, da. Så.. Jeg tenker på dere. Spesielt i dag.

Da var vi vel inne i 2012, og jeg ønsker dere alle et riktig godt nytt år! Håper dere stappet dere fulle av mat og drikke, spredte farge over natthimmelen, og ikke minst koste dere med gode mennesker i 2011’s siste dag.

Jeg for min del var kledd i grønt fra topp til tå, spiste jula’s tredje kalkunmiddag og hadde en relativt avslappende og koselig kveld med gode kolleger. …Før jeg dro hjem og trakk for gardinene og prøvde å sove meg gjennom overgangen til det nye året, da.

Note to self: lyden av raketter blir ikke mindre om du trekker for gardinene.

Oh well. Satte meg på toget til Oslo etter jobb i går for å besøke min elskede Belinda, tok tog videre til Drammen i dag tidlig for å besøke en av min tidligere samboere, Celine, og befinner meg nå i Oslo igjen på Eldorado kino for å se skumme film med Kjetil og Belinda. Så jeg må “legge på” nå, jeg. Kos dere så lenge!

Ps: dette er Celine. Gode jenta ❤

Gavene er åpnet, jobbdagene har startet, Belinda har reist, og julepyntesken har allerede begynt å mase om å få tilbake nissene og englene sine. På toppen av det hele har TV-kanalene sluttet å vise alt som har med jul å gjøre, så jeg streiker… Tar heller med meg et juleblad og legger meg under den røde juledyna mi, ved siden av mitt hjemmelagde nattbord fra 1947 (true story) som holder mitt hvite lille juletre. Lenge leve jula.

Dere får nøye dere med dagens nattasang mens jeg streiker, da.

Ps. jeg er ikke sint – bare veldig veldig skuffet.

God natt.

– V.

Da var vi plutselig over på tredje juledag, og jeg befinner meg denne gang ved kjøkkenbordet i Lyngdal – hvor jeg nettopp har spist meg mett på sjokolade, drukket meg full på Litago, og vunnet en runde med Scrabble. Hjertet mitt, Belinda, kom nemlig og hentet meg i Kristiansand rett etter siste blogginnlegg ble publisert. Altså med andre ord rett etter jeg sa hadet til “mamma” og familien. Og siden glade barn ofte blir til sippende barn når de må dra fra mamma’n sin, trenger de å bli hentet og trøstet av en de er glad i, vet dere. Så Belinda dro meg med til familien sin i Lyngdal, da.

Lyngdal er nesten like forlatt som Båtsfjord.  Litt trist egentlig. Men Belinda’s familie er også en fantastisk familie jeg er takknemlig over å få lov til å være sammen med, så jeg har storkost meg her også. Når jeg tenker meg om har jeg ikke gjort stort annet enn å ledd med/av folka her fra morgen til kveld – så bortsett fra at mora jukset i Scrabble, har jeg ingenting å klage over. Fikk til og med smakt kalkun for første gang i mitt liv, og spist pinnekjøtt for fjerde gang denne jula – så magesekken er rimelig fornøyd den òg.

Meg og Belinda’s storesøster (Cecilie aka Jenny Skavland) ❤

Kjøpte bok til meg selv for første gang i mitt liv...

Belinda og mora. Scrabble ❤

Nå skal jeg straks forlate denne familien også. Må hjem og gjøre meg klar til å leke julaften nr. 2 i morgen, siden alle julegavene mine fortsatt ligger uåpnet under treet. Ikke spør hvorfor. Jeg vet ikke hvorfor. Eller… Jeg føler jula er over når pakkene er åpnet, og jeg vil ikke at jula skal være over. Så det er like greit å utsette det. Jula må aldri ta slutt. Aldri. Men hei, jeg håper dere alle har en fin romjulstid, og at dere koser dere med venner og familie 🙂

GOD ROMJUL!

– V.

Hei og riktig god jul, kjære lesere! Da var både julaften og 1. juledag passert, og jeg sitter i skrivende stund hjemme hos “mamma” og beundrer den flotte familien her som jeg har vært så heldig og fått lov til å være sammen med i jula. Til venner og familie som har småbekymret seg over at jeg skulle ha nok en julefeiring hjemmefra, kan jeg bare si at det overhode ikke finnes grunn til bekymring. Jeg har storkost meg fra morgen til kveld – både med kirkebesøk, masse god mat, deilige desserter, flotte pakker og fantastiske mennesker. Jeg er evig takknemlig over å ha blitt tatt vare på her, og jeg kjenner at det gjør en smule vondt i hjertet nå som jeg straks skal takke for meg. Så til min kjære “mamma” og hennes kjære familie; TUSEN TUSEN TAKK for en perfekt jul! ❤ 

Lille julaften. Puh. Julehandelen er unnagjort, hjemmet er vasket, fugleburet er skiftet på, senga er kledd om, kroppen er spylt, mitt “store” tre er tent, undulatenes lille tre er tent, pepperkakehuset er endelig pyntet, og gavene er lagt under treet. Rart å ha et eget tre hvor absolutt alle gavene sier “til Veronica” – men da slipper jeg i det minste å bli utålmodig…

Beina hyler hver gang jeg setter de mot gulvet nå, men det er jo såå verdt det – for ingenting er vel bedre enn et rent og ryddig hjem på en dag som denne 🙂

Håper dere alle har hatt en fin dag, og at morgendagen blir enda bedre! GOD JUL ❤

Wow. Skal si desember lar dagene sine sveve i full fart fremover! Kan minnes at jeg gikk inn i denne måneden ved å gratulere min kjære bestemor med 61års dagen, og at jeg noen dager senere ønsket snøen velkommmen til min hverdag. Deretter gikk jeg inn i dusjen som 20åring og kom ut igjen som 21åring, og før jeg visste ordet av det var det eksamen igjen. Og så, dagen etter at jobbing og lesing kunne settes på pause, satt jeg plutselig i et fly på vei mot mørketia.

Sistnevnte skjedde forresten på tirsdag, og jeg valgte å hoppe av i Tromsø for å tilbringe tid med storebror, stefar og min biologiske mor. Onsdag var jeg blindpassasjer (neida) på M/S Sollifjell hvor jeg fulgte bølgene over til Harstad for å møte min vakre storesøster som jeg ikke har sett på to år, og for å for første gang hilse på mitt herlige lille tantebarn. Torsdag var Widerø klar for å ta meg opp i luften igjen, og utpå ettermiddagen kunne jeg plutselig klemme på denne lille gulljenta ❤

Jeg befinner meg altså i Båtsfjord hvor jeg skal ønske god jul til både pappa, stemor, søsken, besteforeldre, “tanter”, onkler, søskenbarn, fadderbarn, andre bekjente, og gamlelærern min (som alltid gir meg småinspirerende kafèdater hvor jeg får streng beskjed om å “bli noe”). Grunnen til at jeg bare skal ønske de en god jul, er fordi jeg skal feire høytiden på sørlandet dette året også. Har skjønt at noen bekymrer seg litt over dette fordi de er redd jeg skal bli ensom, men slapp av, har fått klar beskjed av venner og kolleger at jeg ikke har lov til å feire alene. Så om litt over en uke sitter jeg hos “mamma” og hennes flotte familie og spiser ribbe, og vet med andre ord at jeg får en fin jul 🙂

Så sånn er dèt. Ser at klokken gjesper, og om jeg skal opp og lage julepynt med lillesøster og lillebror i morgen “tidlig”, er det kanskje best å hoppe inn i drømmeland. Håper dere alle har det fint!

Ps: gratulerer med dagen, Thomas! Jeg lover å fortsette å være vennen din selv om du sikkert får masse rynker fremover. Du kjøpte jo tross alt kinderegg til deg selv på bursdagen min til ære for meg, og sånne venner må man liksom ta vare på! 😉

– V.

Av venner og familie ønsker jeg meg intet annet enn julekort. Litt fordi det er enkelt, litt fordi jeg ikke orker å hente pakker på posten, litt fordi jeg slipper å sende gaver på posten, men mest fordi jeg seriøst elsker å få kort. Det er noe av det koseligste jeg vet om, fordi jeg kan ta vare på alle sammen, og dra de frem når jeg føler for det. Men av deg, julenisse… Av deg ønsker jeg ikke julekort. Jeg har nemlig et sykelig behov før følgende:

– regntøy (elsker regn, men blir jo så hiiimla blaut)
– støvler (i tilfeller hvor dette trengs stjeler jeg Hanne sine)
– paraply (fikk en av blodbanken, men Hanne stjeler den stadig)
– isbrodder (vinteren på sørlandet gjør at jeg er nær døden hver dag)
– reflekser (må imponere mamma, og stjeler dessuten fra Hanne her og)
– persienner (tror han gamle nabomannen er lei av å se meg naken)
– pysjamaser (hverdagstøy for meg – får aldri nok – har slitt ut alt)
– melkemaskin (eventuelt ei ekstra lett ku, som også produserer Litago)
– ny mac (har levd uten i 4 mnd, men orker ikke bære den til butikken)
– undulatbleier (vet du hvor mye drit som kommer ut av de to fjærballene?!)
– settekasser (har over hundre kindereggfigurer som gjerne vil ut av skapet)
– sykkelhjelm (det er jo så viktig! Eventuelt for å imponere mamma igjen)
– Belinda (hjertet mitt mangler en bit (som er i oslo), og det er litt slitsomt)

Hva ønsker du deg til jul? Ja du, ja!

– V.