foto//weheartit

– V.

Sjukehus. Tommel opp for dèt, liksom.

Sjukehusmat. Sjokolade slår alt.

Kveldsunderholdning. Kjærlighetsfilm og sånt.

Søvn. Film er perfekt sovemedisin etter en lang dag.

Kattekos. Våknet opp og fant denne nydelige gutten liggende oppå meg. Han er så herlig 🙂

Nattunderholdning. Fullførte nylig Flaggermusmannen, så jeg startet på Kakkerlakkene i natt og har allerede lest meg frem til sjette kapittel. Jo Nesbø og Harry Hole i mitt hjerte.

I dag har jeg ikke brukt tiden til annet enn å se ferdig sesong åtte av Grey’s Anatomy, spilt Wordfeud, lest mer om Hole, stelt med fuglebarna mine, sovet en hel haug, og sagt ja til ekstra nattevakt. Så når jeg tenker meg om er det vel snart på tide å gjøre seg klar til jobb. Ja… Det var dagens interessante informasjon.

Ha en fortsatt fin helg, dere 🙂

– V.

Skulle gjerne blogget og alt det der, menne…

En av husets skapninger er sykelig sjalu på min sølvfargede maskinvare.

– V.

Greit, så ble det ingen tasting mellom de elskverdige helgevaktene mine likevel. Litt fordi jeg ikke gadd, men mest fordi jeg var i stor mangel på tastemateriale (les: ord). Men jeg har hatt noen flotte opplevelser i helga, da. For eksempel fikk jeg denne hyggelige sms’en:

Ja, så var det hendelsen ved midnatt, da. Hadde akkurat vasket trynet mitt før leggetid og skulle tørke det på et håndkle som hang på veggen. Og plutselig så jeg bare et monster(!!!) som spratt over på morgenkåpa mi!

Jeg er ikke en av de som sier “ææh, en edderkopp” – jeg er en av de som prøver å hyle, men som er så redd at kroppen stivner til og ikke utleverer annet enn tårer fra øyekroken og små ynkelige blokkfløytelyder fra halsen. Nesten på samme måte som når du skal hoppe ut i et vann, oppdager at det er iskaldt, prøver å hyle, men ender opp med en sur ulelyd som egentlig ikke kan sammenlignes med noenting. Og da er det godt å ha en trøstende venn som Henri, da.

Ja. Det var Henri. Ikke mer å si om den saken. Over til noe enda viktigere – nemlig Wordfeud. Spillet er forsåvidt rimelig kjekt å ha i pausene på jobb, mens jeg spiser, før jeg gidder å stå opp, før jeg sovner… Eh, la oss bare si hele tiden. Men i det siste har jeg bare tapt, tapt, tapt og tapt, ikke sant…

Men så plutselig i går, så bare VANT JEG!
Hahaha – jeg vant, jeg vant, jeg vant!

Ja… Det var egentlig alt.

– V.

En av mine onkler sier alltid “alle skal få”, før han legger til spørsmålet “hva har du fått i dag?”. I dag har jeg fått litt av hvert, når jeg tenker meg om. I dag tidlig fikk jeg for eksempel en oppmuntringssang av min kollega, hvor refrenget lød noe sånt som “Veronica, Veronica…”, også husker jeg ikke mer. Men samme det – alltid kjekt med musikk, til tross for at det var på tysk da. Litt senere rundt lunsjtider fikk jeg trøsteis av mamma. Is med nonstop og peanøtter til og med – og hvem liker vel ikke den slags kombinasjon? Like etterpå kom jaggu en annen kollega med nytt isfat hvor hun hadde lagt røde nonstop på toppen som var formet som et hjerte, etterfulgt av kommentaren “du er så skjønn, vennen”, så det ble faktisk trøsteis x 2. Så snille atte. Og ja, la oss ikke glemme det viktigste; etter å ha fått utlevert kontrakt med 100% fast stilling (grattis til meg), fikk jeg eget strippeshow i gangen! Vet ikke om jeg skal plassere sistnevnte i kategorien snilt eller sykt da, men samme det – stripping er alltid en god oppmuntring i hverdagen 😉

(Eldre illustrasjonsbilde)

Så kom jeg hjem til min samboer, da. Min samboer som visstnok hadde funnet ut at jeg har to etternavn, små pupper, en kompis som synes jeg er dust, at jeg egentlig er skaphomo, men at jeg likevel kan omtales som “kjære fineste beste”. Kommentarene kan forsåvidt presiseres, takket være min gullhukommelse:
– “Hei Veronica Bremnes Heitmann”
– “Du har egentlig ganske små pupper”
– “Skulle hilse fra Henri og si at du var en dust”
– “Du er egentlig skaphomo – en dag kommer du til å innrømme det”
– “Velkommen inn, kjære fineste beste Veronica Bremnes Heitmann”

Jeg har altså fått sang, is, stripping, smårare kommentarer, nytt etternavn, og… JA, herregud, enda en sang! Sangen under her fikk jeg plutselig beskjed om at var dedikert til meg med tanke på hvordan jeg var før – og jeg blir like rørt hver gang jeg trykker play.

Sååå fikk jeg en kommentar fra Marie som gjerne ønsker filmtips..
“Kunne du gitt meg noen gode filmtips? Gjerne noen med litt historie, ikke bare en romantiske komedie? 🙂 Kom inn på bloggen din og ble straks fast leser! Liker måten du skriver på utrolig godt!”
..og det er jo klart jeg kan bidra med! Er ikke særlig god på å huske filmtitler, men noen av mine favoritter med historie bak er Pianisten (krig), Walk The Line (musikk), Precious (et vanskelig liv), My Sisters Keeper (familie og sykdom), The Green Mile (fengsel, død og evner) og Hachiko (forholdet mellom en hund og eieren). Mulig du har sett alle disse allerede, men kom ikke på flere i farta. Takk for koselig tilbakemelding forresten – veldig hyggelig 🙂

Fikk forresten også pakke i posten, men det var fra meg til meg, så det teller kanskje ikke. Men den inneholdt ny fuktighetskrem, så glad ble jeg uansett! Forhåpentligvis får jeg skikk på huden igjen. Note to self: bestill nye produkter før du er helt tom. Hvis ikke ender det opp med ekle erstatninger i ventetiden som gjør trynet ditt til en vannkopplignende uteligger. Og huden gjør noe med selvtilliten, den – ingen tvil om det.

Oh well. Dere får ha en fin start på helga, så tastes vi nok en gang mellom de elskverdige helgevaktene mine 😉

– V.

For tre dager siden var det minusgrader, overskyet og behov for vinterjakke. I går var det femten plussgrader, sol og  sommerjakkemodus. Vi har ikke rukket å komme over i mars måned, og sola har allerede begynt å presse på med de ekle strålene sine som varmer opp verden og gjør folk sååå mye gladere enn de var dagen før da himmelen var dekket av skyer. Det plager meg. Faktisk så gjør det meg sur. Jeg vet ikke om det er det at jeg ikke har noe å sløse vekk timene i sola på, og bare er misunnelig på de som har det – eller om det er det at mennesker trenger solstråler for å være i godt humør ute, og aldri gidder å dra ut når det regner, slik jeg alltid gjør. Når jeg tenker meg om er jeg glad i sola om jeg kan gå på kafè for å drikke iskaffe, i parken for å sole meg, i Baneheia for å bade, eller bare valse rundt i byen med en is i hånda, på jakt etter en fin plass å grille. Men bortsett fra de gangene er jeg ikke særlig fan av sola. Den er her i dag også, bare så det er sagt. Lyser og varmer opp med sine fjorten varmegrader. Jeg innser jo at jeg kaster bort tid på å sitte her og skrive blogginnlegg om hvor irriterende sola er, når været likevel blir som det er, så greit… Jeg går ut.

Noe annet jeg forresten har å klage over, er at jeg plutselig har fått SYKT lyst på en hund å gå tur med. Golden Retriever er en av favorittrasene, og SE hva jeg nettopp knipset bilde av utenfor soveromsvinduet mitt!!

Naboen har en Golden Retriever. Åh, jeg må stjele den litt. Ikke si det til noen.

Hva gjør dere i solværet egentlig? Jeg er nysgjerrig.

– V.

Først må jeg bare leke viktig og informere om at de som besøker bloggen via linkene jeg legger ut på min facebookprofil, må fra nå av enten følge bloggen’s facebookside, følge meg på twitter, eller bare poppe innom når de føler for det selv. Dette for at de som både er min venn og bloggfølger på facebook, skal slippe å få opp to linker hver gang, og for at de som ikke leser her skal slippe å få noe som helst link 🙂

Så… Etter å tilbrakt natten på jobb, dro jeg hjem for å sove meg ihjel med god samvittighet, og var meget fornøyd med at timeplanen var tom. Men så kom jeg på badet, da. Og speilet bare…

Så da måtte den djevelske vekkerklokken settes på likevel, da. Typisk. Etter besøket hos kjeveortopeden dro jeg i banken for å bestille nytt kort (etter fire besøk på politistasjonen uten hell), men kjerringa ba meg dra til Nord-Norge. Så nå gidder jeg ikke fikse bankkort likevel. Hva skal jeg med det uansett – hvis jeg blir sulten kan jeg jo bare stjele og spise hunden til afrikanernaboen vår, eller eventuelt gå løs på fjærballene og kattekreket…

Neida. Jeg har fortsatt tolv kinderegg igjen etter bursdagen min i desember, så det går bra. Nå skal jeg leve meg inn i en liten haug av filmer jeg ikke har sett før. Gruer meg allerede til Fritt Vilt. Dere må aldri se de filmene – de ødelegger dere innvendig. I natt drømte jeg for eksempel at en kollega gikk rundt på sykehuset og stakk alle med en sprøyte som lammet oss. En annen kollega måtte bryte knyttneven sin nedi halsen min for å få meg til å kaste opp en plastpose, mens en tredje kollega var så full av blod at jeg bare løp da hun spurte om hjelp. Jeg bare sier det…

Hadet.

Nei, vent – filmtips? Liker alt bortsett fra action hvor de kjører bil og skyter.

– V.

Tar meg en helgepause herfra, jeg – bare så dere vet det. Tastes til uka. God helg 🙂

(tilfeldig bilde)

– V.

Slapp av, jeg skal ikke reklamere gratis for paraplyer og sånt i dag. Jeg skal reklamere for blomsten min! Neida. Jeg skal egentlig ikke det heller. Men jeg skal så sykt vise dere den, fordi jeg er så sykt stolt over å eie en blomst. Fikk den av en skjønn og hyggelig dame, helt uten grunn! Snille dama. Se da, se da…

Jeg eier en blomst, dere!! Og dette er ikke det eneste interessante jeg har å fortelle i dag – jeg kan nemlig informere dere om at jeg for første gang i mitt liv har smakt på det hvite i appelsinskallet! Så min kollega gjøre dette på jobb for noen dager siden, og da jeg besøkte samme kollega tidligere i dag, bestemte jeg meg for å utsette meg for denne syke forgiftningsgreia (som forsåvidt viste seg å være helt normalt og helt ufarlig, men den biten trenger vi ikke snakke om her). Nok en stolthet.

Sånn. Nå har jeg faktisk ikke flere superinteressante ting å fortelle. Fordi det siste min samboer sa før hun løp ut døren etter å ha prøvd å overtale meg til kino, var “ikke legg deg og sov, da”. Jeg bare “neida”. Men det gikk ikke akkurat dritbra.

Så nå skal jeg sitte oppe hele natta og finne på skikkelig masse interessant som jeg kan fortelle dere om i morgen!! Neida. Har ikke tid til å fortelle dere noe i morgen, for i morgen har jeg fri, og når jeg har fri må jeg gjøre viktige ting som å.. Som å.. Vel, ok, vi snakkes bare i morgen. Min samboer reiser jo tross alt ut av byen, så det blir bare meg og dere i helga… God natt, og skål for tidenes blogginnlegg.

God nestenhelg!

– V.

Først og fremst; nei, jeg og “han på bildene fra boblebadet” er ikke sammen.  Har fått en del spørsmål om dette i dag, men Erich og meg er bare gode kompiser! Så da vet alle de nysgjerrige dèt. 😉

Så til det jeg egentlig ville fortelle dere… Da jeg tidligere i dag skulle valse hjemover fra jobb og min kollega stilte spørsmålet “skal du gå sånn i regnet?” i det hun dro hetten over hodet mitt og snørpet den sammen, tenkte jeg “greit”. – Det er en grunn til at mamma ga meg gavekort fra Regntøyspesialisten til jul, og at pappa tydelig spesifiserte i julekortet at jeg måtte kjøpe meg nye sko. Det er uansett ikke særlig digg å bli gjennomvåt på venstre fot etter tre meter i regnet fordi det er x antall hull i skoen, eller til tider måtte gå med åpen jakke fordi glidelåsen er ødelagt. Jeg skjønner greia – det er viktig med riktig tøy til riktig vær. Men vet dere noe annet som er viktig? En GOD paraply! For dere vet hvor irriterende det er når dere går ute i vind og regn, og paraplyen vrenger seg hele tiden, eller i verste fall knekker så du må kaste den og kjøpe ny igjen?

Vel, hils på drømmeparaplyen – Gustbuster!

Gustbusteren ble nylig kåret til best i test av i NRK’s store paraplytest! Den er sterk og solid, og er laget av to overlappede lag som gjør at den tåler så sterk vind at den faktisk har livsgaranti mot vrenging! Håndtaket har en utløserknapp som slår ut paraplyen automatisk, er laget av rustfritt stål, og er kraftigere enn vanlige paraplyer. Buen er stor nok til å dele på to personer, og designet er enkelt og nøytralt som gjør at den passer til begge kjønn. Og skulle det skje noe med paraplyen etter kjøp, tar butikken den i mot uten spørsmål, og du får tilsendt en ny. Perfekt investering, med andre ord!

Orkanparaplyen kan kjøpes på Enklere Liv for 298,- 🙂

(Dette innlegget er skrevet på 100% frivillig basis og er på ingen måte reklamebasert).

– V.