Så… Da jeg søndag formiddag våknet opp etter å ha latt kroppen innhente seg et par timer etter helgas tredje nattevakt, stod det plutselig en pesende Belinda på trappa mi. Pesende fordi hun hadde jogget i 5 minutter og 47 sekunder, og mente at denne søndagen var en perfekt dag for å gå oss ned mot 33 kilo. Så jeg hoppet i treningstightsen, og vi gikk og vi gikk, og vi gikk…
Vi gikk faktisk så langt at jeg ble homo.
Neida. Årets aprilsnarr på etterskudd. Når jeg tenker meg om gikk vi ikke lengre enn jeg må de gangene jeg bærer meg selv til byen, så jeg kan vel streng tatt ikke kalle det trimtur. Dessuten endte vi opp med å sitte i den solfylte parken hvor vi slukte sjokolade og slurpet i oss både kaffe og smoothie fra Deli.
Oh well. Men jeg skakke si at vi ikke fikk gjort noe fornutflig – for det fikk vi. Dro nemlig til frisøren, vi. Verdens deiligste frisør. Nå som jeg har sagt opp Elixia skal jeg begynne å trene med henne, så vi kan bli like deilige.
Eneste ulempen med å ha privat frisør, er at du plutselig blir hevet ut på gata…
Kastet i en bil…
Og plassert ved et spisebord.
Men da jeg oppdaget at skjønnhetene hadde pyntet til påske…
…ble jeg fornøyd og glemte alt sammen.
Nesten enda mer fornøyd da jeg i dag tidlig våknet opp med den gode lille koseklumpen av en hund, kastet et raskt blikk i det store speilet foran senga, og oppdaget at jeg var fri for både stygg ettervekst og slitte tupper.
Deilig. Nok en god helg for finnmarksjenta. Mangler bare et påskeegg nå, så hvis alle bare kan sende meg et, skal det nok bli en god påske… Nå må jeg forberede menneskekroppen min på en muligens aktiv ettermiddag kledd i grønn uniform.
Ha en fin dag, dere 🙂
– V.
Veronica Bremnes 