Tilbakeblikk

Så. Tilbake til det “superinteressante innlegget” om 2012 som jeg ikke gadd produsere på nyttårsaften, men som jeg finner ok å bruke tiden på nå som jeg innser at jeg har brukt fredagskvelden, hele lørdag og hele søndag på å bytte mellom tre sittestillinger og to liggestillinger på sofaen – og med andre ord ikke har noe bedre å ta meg til. Da 2011 var i ferd med å gå over til 2012 kan jeg huske at jeg var på vei inn i drømmeland etter en nyttårsfeiring på jobb, hvor jeg også startet 2012’s første dag. “Men hva gjorde jeg egentlig resten av året?”, tenkte jeg, og gikk tilbake i bloggarkivet. Vel, jeg bodde fortsatt i Kristiansand sammen med Hanne, og det viser seg at jeg like etter nyttår busset inn til Oslo for å besøke min eks-bofelleskapfamilie; Belinda, Kjetil og lille Lui ❤

Mens jeg først var i Osloområdet, dro jeg like greit til Drammen hvor skjønne Celine var hjemme på juleferie 🙂

Jeg returnerte til sørlandet noen dager senere, men det tok visst ikke lange tiden før jeg var på reisefot igjen. Denne gangen var det Tromsø som stod for tur, hvor jeg tilbrakte koselige dager med min kjære Maiken som kom reisende fra Båtsfjord.

Etter oppholdet i Tromsø tok jeg følge med Maiken tilbake til Båtsfjord for å treffe resten av familien (som aldri er enkle å ta bilde av).

Da jeg omsider kom meg tilbake til Kristiansand, var det februar og til min store lykke fortsatt snø på bakken. Et av mine beste minner fra denne måneden må nok være morsdagen, hvor vi feiret Belindas mor med solskinn, aking, grilling og kakao. Kos!

Da mars stod for tur, gjorde jeg ikke stort annet enn å tape meg ihjel på wordfeud og se uendelig mange episoder av alt mulig – men hjertet mitt kom i det minste på besøk igjen, og ut i fra bildene var det tydeligvis temperaturer som lokket vårjakkene frem.

Plutselig, slik alle høytider kommer, var det påske. Dette året ble det heller ingen skigåing eller hyttetur, men jeg fikk i det minste påskeegg. Hele fire påskeegg, faktisk! Et fra Belinda, og de resterende tre fra kollegaer. Fantastisk.

Da også denne høytiden tok slutt, og snøen bestemte seg for å forsvinne, ble jeg lei meg.

Faktisk så lei meg at jeg bestemte meg for å bli en lykkelig homo.

Men så møtte jeg Espen da, som “fridde” til meg, og dermed gikk fra å være Espen til forloveden. Så da ble jeg hetero igjen.

Fortsatt inne i april, ble det førstefødte barnet mitt syk for første gang i sitt liv, og dyrehjertet mitt døde. En stund trodde jeg den lille kroppens siste time var kommet – men etter en uke med medisinering og pleie ble han frisk igjen, og mitt liv som fuglemamma kunne fortsette. Puh.

Ja… Så var det treningsperioden da. Perioden hvor jeg daglig gikk og løp meg ihjel oppi baneheia på jakten etter en bedre kropp. Uheldigvis varte bare dette en liten stund, før jeg hadde min første sykedag på to år, og aldri fikk denne treningsperioden i gang igjen. Men det var fint så lenge det varte da.

Da mai kom, tok jeg Hanne, forloveden og en pose drikke med meg på jubileumsfest og drakk meg dritings for første gang i mitt liv. Det første Hanne gjorde var å oppdatere mamma med bilde og sms, mens jeg for min del var mer opptatt av å ha latterkrampe med meg selv i speilet. Lånte en seng rundt 22:00, og ble fulgt hjem av forloveden en times tid senere, mens de andre gikk på byen som normale mennesker. Tragisk fjortishistorie for min del, og hysterisk morsomt for alle andre.

Så var det tid for finstas og hurra-roping. Denne dagen stod jeg tidlig opp med Hanne for å se på barnetog, før vi dro på Tivoli med Glenn og Stine, og jeg etterhvert dro på brygga for å møte min kollega Ingfrid, også kalt “fjerne nabo”. Sammen med henne og et par andre koste vi oss med korsang, mer tog, is-spising, middag og synet av rakettoppskyting – før jeg fant Hanne igjen og vandret fornøyd hjemover etter en strålende feiring.

Etter 17-mai, nærmet muntligeksamen seg med stormskritt, og jeg gjorde ikke annet enn å lese, notere, tegne, og gjøre meg selv gal av tanken på at jeg snart skulle tilbake til det jeg personlig kaller tre helveteskvarter. Hanne og Ronja holdt heldigvis på med eksamen de også, så vi kjørte ofte fellespauser som ble bestående av kortspill, i tillegg til at vi vekslet med å fortelle hverandre at “det kommer til å gå braaa”. Fikk også puggehjelp fra Ingfrid og Erna (kollega), til tider streng overvåking av tante Kaisa, beskjed fra mamma om at jeg skulle ha denne eksamen om jeg ville eller ikke, og kommentarer som feks “to timer, så kan du gå ut i sola” fra tante Jorunn 😉 Et helt eksamenstøtteteam, med andre ord.

Da eksamensperioden var overstått og vi var godt i gang med juni-måneden, ble jeg plukket opp etter jobb og dratt med til Lyngdal hvor en god jobbgjeng samlet seg til sommerfest hos en av sjefene. Koselig kveld med flotte mennesker, på et vakkert sted. En fin avslutning før sommerferien 🙂

Fikk også møtt June som jeg ser så altfor sjeldent nå som hun har flyttet til Drøbak! En dag skal jeg busse på besøk til henne også. Kanskje et mål for 2013, det å besøke andre venner enn de som bor i Oslo..?

Måneden etter sa jeg farvel til bofelleskap, og flyttet for første gang helt for meg selv. Flytteprosessen krevde mye tid og penger, men jeg fikk heldigvis en haug av god hjelp fra min kollega Frank som både kjørte, bar, shoppet og styrte med meg. Da det bare var rydding og småfiks som gjenstod, fikk jeg også god hjelp fra min gode kompis, Erich – og da det meste var på plass, var jeg så heldig og fikk låne flere oppbevaringsmøbler fra mamma og de.

Etter flyttinga var vi midt i det som kalles sommer. Hjertet mitt kom på besøk, forloveden skulle snart flytte, og jeg skulle snart på ferie nordover – så vi benyttet tiden vi hadde til å dra på tur sammen til… Grimstad. Men for all del – det er ikke så nøye hvor man er, så lenge man har godt selskap 😉

Noen dager senere kom storesøster Cecilie ned til sørlandet, og jeg fikk endelig truffet hennes kjæreste for første gang, og ikke minst sett mi skjønne bolle av et tantebarn. Koselig!

Så bikket vi over til august, og jeg reiste hjemover til familien i nord. Der dro vi på biltur til Vardø hvor jeg fikk sett min andre lillebror og mine stebesteforeldre, og brukte resten av tiden på å valse rundt i Båtsfjord, omringet av familie. Tok også turen til stallen hvor jeg har vært mer eller mindre daglig i flere år, og fikk endelig tatt meg en ridetur etter et par års pause.

Etter denne turen har jeg tydeligvis ikke drevet med stort annet enn å pusle hjemme i hula mi – men også denne måneden var jeg rundt kjekke folk som blant annet Marte og Erich. Det jeg liker best med disse to, er at de er i den samme kategorien “sær” som jeg er.

Plutselig var sommerferien over, og august nærmet seg slutten. Det fine med det er at dyreparken har langt mindre gjester – noe som gjør det behagelig å kunne traske rundt og glane på alle dyrene og hva enn som finnes i denne parken – så jeg benyttet muligheten til å dra med Hanne og Ronja som er ypperlige barnevakter til en drittunge som meg.

Da september snek seg innpå oss, skulle Belinda’s bror Junior konfirmere seg, og den stolte “tanta” som jeg er, dro jeg selvfølgelig til Lyngdal for å få med meg dette. Fra morgen til kveld koste jeg meg med hele familien, og måtte ærlig innrømme at det var den fineste dagen jeg hadde hatt på lenge. En utrolig koselig konfirmasjon!

Samme måned hadde jeg min første gåtur til “den omvendte båt”. Dit gikk jeg med tante Jorunn, som jeg for meg selv tenkte at virkelig er så god som jeg alltid har trodd at hun er.

En uke senere satte jeg meg på et tog mot Drammen hvor jeg hentet det som skulle bli mitt tredje barn. Jeg kalte henne Mia, og tenkte “dette blir gøy”. Det første døgnet trakk jeg tanken umiddelbart tilbake da hun ikke gjorde annet enn å hyle, men etter andre dag ble hun rolig – før hun ble så intens og masete at jeg var i ferd med å rive av meg håret. Nå går det opp og ned – jeg vil til tider kappe av henne nebb og vinger, men er likevel veldig glad i henne, og blir småsjarmert når hun sovner på skuldra mi. En merkelig investering, det der.

I midten av oktober fikk jeg barnevakt til fuglene og reiste til Kreta. I en ukes tid vandret jeg rundt i Georgiopolis og Chania og nøt alenetiden, og lurte på hvorfor jeg aldri hadde reist på ferie alene før. En uforglemmelig deilig uke som jeg håper å oppleve noe lignende til igjen.

På vei hjem fra Kreta dro jeg innom Bergen hvor jeg besøkte forloveden som flytta i sommer. Til min store forskrekkelse laget han både mat og bakte kake til meg, og jeg innså at jeg hadde funnet den ultimate ektemannen som jeg en dag skal gifte meg meg. En dag betyr i følge hans mor “når dere blir voksne” 😉

Hva jeg drev med i november bør jeg vel kanskje huske bedre enn de andre månedene, men det ser ikke ut til at jeg har gjort noe spesielt. Har sett en haug av serier og filmer, lest litt bok, og vært med mennesker som bekrefter at jeg ikke er den eneste raringen i denne byen.

Kan forsåvidt også huske at vi nærmest druknet i regn denne måneden, så det gikk litt tid til å besøke Tine Charlotte på Naboen. Nå har denne jenta reist til Frankrike i tre måneder, så kafèbesøket blir nok ikke like stort fremover. Men vi gleder oss til hun kommer tilbake.

Ja, så var det jo julebord da – det er alltid kos. Svirret rundt og koste meg i timesvis med en haug av flotte kolleger – deriblandt mamma og tante. De er fine, de.

Uka etterpå gikk vi inn i den første helga i desember, hvor jeg reiste til Tyskland med en gjeng fra jobben. Bortsett fra at jeg var syk 2/3 av turen, var det en fornøyelig busstur og mange herlige syn av vakker juledekorering. Jobbturer slår aldri feil!

Da vi kom tilbake til Norge var desember i gang, og siden denne måneden nettopp har vært, er det vel lite vits å oppsummere den også i bilder. Men i denne måneden hadde jeg en superkoselig bursdag, en fin uke hjemme i nord hvor jeg bakte med bestemor og var med familien, noen fantastiske juledager hos mamma, og en gøy nyttårsaften hos min kollega.

Ja… Alt dette er deler av hva jeg i følge bloggen og facebook har drevet med i 2012, men jeg innser at Belinda har litt rett i hva hun skriver under sine nyttårsforsett; “være ærligere her på bloggen. Det gikk opp for meg da jeg tittet gjennom bloggåret 2012 at ingenting på bloggen går overens med mine egne minner om 2012, og hva som virkelig har skjedd og satt spor”.

Denne bloggen fortsetter nok med småkjedelige random innlegg av en sær type humor altså, for denne ærligheten er jeg ikke særlig god på – ikke engang for mine nærmeste venner og familie. Men jeg kan la den slå til i denne oppsummeringen ved å fortelle at 2012 har vært mitt vanskeligste år til nå. Så jeg vil bare takke alle menneskene som har gitt meg disse glade øyeblikkene jeg har kunnet delt med dere her inne. Takk til venner, bekjente, kollegaer og familie som har fått meg til å smile og le, som har dratt meg med på ting, som har hjulpet meg med diverse, som har heiet på meg gjennom eksamener, og som har støttet meg gjennom den trolig tøffeste avgjørelsen jeg har tatt til nå i mitt liv 🙂 Spesielt stor takk til mamma Anne som jeg aldri hadde klart meg uten gjennom dette året. Og ikke minst TAKK til dere som er inne her og leser. Jeg setter stor pris på hver og en av dere, mennesker – det gjør jeg virkelig.

Hva 2013 bringer vet jeg ikke. Jeg har ingen nyttårsforsett, men jeg har et ønske. Om det blir oppfylt eller ikke, får tiden vise 🙂

– V.