For postmannen sin skyld

Folk må seriøst slutte å tro at jeg er klar til å føre en samtale i femtiden om morgenen. “Femtiden” går forresten under kategorien “natt” for min del, og spør dere meg er det rimelig unormalt å ringe mennesker midt på natta. Søndag eller ikke søndag – det kunne aldri falt meg inn å si hei til noen på klokkeslett som dette:

Samme det. Hvem bryr seg. Når jeg tenker meg om finnes det jo mennesker som faktisk må jobbe på den tiden av døgnet. Postbudet, for eksempel. Stakkars mennesker. Må være frustrerende – og sikkert enda mer frustrerende når de må levere post til mennesker uten postkasse. Mennesker som meg.

Tragisk nok får jeg posten min levert på tre forskjellige steder, for adresseendring er jo så slitsomt. Men jeg kjøpte meg en postkasse på fredag – sånn for postmannen sin skyld, altså. Var i det hyggelige hjørnet, for denne fredagen var en sånn en deilig dag hvor jeg gikk hjem fra nattevakt mens andre møtte opp for å jobbe. Det liker jeg. Og når jeg opplever det jeg liker, blir jeg hyggelig. Så var det jo lønningspils også da, og det liker jeg òg. Lønningspils har dessuten alltid vært gratis for meg, og hvem liker vel ikke gratis. Betalingen tar de voksne seg av – det er visst bare sånn sykehusfamilien min er. Jeg liker de.

Dagen etter besøkte jeg en av de snille tantene mine fra sykehusfamilien, og hun hadde et hjem jeg likte så godt at jeg kjente en aldri så liten smerte i mitt hjerte. Så jeg bestemte meg for at jeg skulle bo der. Hun var kanskje ikke veldig keen på å bytte hjem med meg, men hun lånte meg en bok fra den fine bokhylla si så jeg kunne ha en liten del av hjemmet hennes med meg tilbake til hula mi. Boka heter “min elskede drittsekk” som jeg visstnok etterhvert skal grine av, så jeg brukte lørdagskvelden min på boklesing, jeg.

Så sluknet jeg, og våknet opp til nok en søndag. Vaskesøndag. Og siden vaskesøndag er en spesiell anledning, bestemte jeg meg for å ta bilde av dagens outfit, slik kule motebloggere som meg gjerne gjør for leserne sine. (Bøtteveske fra Jernia, ullsokker fra undersiden av juletreet, vann fra dusjen og bukse fra G-sport).

Er alltid så fin på søndager, ser dere. Føler meg iallfall veldig fin. Stråler som ei sol. I dag strålte jeg så mye at jeg valgte skogen framfor Ugly Betty. Prøvde meg på løypene i Jegersberg for første gang, og etter en times tid kunne jeg kjenne den deilige kroppsvæsken sile nedover ryggen. (Det er jo faktisk så kvalmt at det er… Kvalmt).

Og nå – nå er helga over, og det er på tide å gjøre seg klar til en ny dag i en ny uke. Søvnen banker på, med andre ord. Og akkurat det er noe jeg liker med vaskesøndagene mine – å legge meg nydusjet i rent sengetøy og inhalere duften av grønnsåpe mens jeg sakte men sikkert vandrer inn i drømmelandet mitt. Ja, det liker jeg.

God natt, lesere.

– V.