Bare noe random, som vanlig

Brev. Jeg liker brev. Har gjort det fra jeg var liten, og kommer nok til å gjøre det til den dagen jeg forlater verden. Det er noe med den lille personlighetsdelen som aldri vises elektronisk, som kommer frem i håndskriften. Jeg fikk et for to uker siden, igjen – et som også inneholdt ord jeg kan henge på kjøleskapet og se de hver gang jeg er på kjøkkenet. Så koselig, jo!

Det overrasker meg av og til hvordan dette vedkommende treffer med riktige ord til riktige tidspunkt, uten å vite om det. Tilfeldigheter, følelser eller gjetninger – jeg liker det uansett. Fikk et nytt et i dag, igjen – et som også inneholdt ord jeg kan henge opp 🙂

Men uansett… Skiltet fikk meg til å tenke at “ok, la oss smile og skape litt lykke, da”.

Så jeg hørte på Ronja som fra sofaen ropte noe sånn som “onka, kanke du stå på longboard?”, og jeg bare “ok da”. Så jeg startet i det små…

Reiste meg sakte men sikkert opp…

Helt til jeg feiget litt ut og fant ut at det var umulig å få det andre beinet på brettet…

Og akkurat i det jeg var i ferd med å gi opp, kommer min nydusja longboardekspert av en samboer brasende ut i barføtter og morgenkåpe…

Hun skulle være snill og lære meg, ikke sant, og starter med “se her, onka”…

Og så må jeg skuffe dere med å hoppe over det gøyeste øyeblikksbildet hvor to jenter kom syklende og hun spurtet inn igjen som en livredd kanin, haha! Men denne longboardgreia var uansett ikke noe for meg. Tror jeg holder meg til den humørsyke sykkelen min. Sykkelen som forresten har vært til stor hjelp under spontanshoppinga mi de to siste dagene som har gått ut på å handle ting i litt ikke-bærepose størrelser…

SE pappa – jeg har kjøpt mitt aller første vaskeutstyr (med barnemotiv selvfølgelig), min aller første brødkniv (Victorianox – den hadde du likt), og min aller første støvsuger (som jeg fikk 100kr i avslag på fordi jeg var så søt), og sist men ikke minst – Permitrin som skal holde edderkopper unna nå som ingen kan ta de for meg!

…Jada, har jo klart meg hjemmefra uten pappa og de i tre år, men først nå må jeg plutselig kjøpe mine egne voksenting. Slitsomme greier. Men sånn i og med at jeg flytter alene om tre dager, var det kanskje på tide å begynne. Eller, jeg blir ikke helt alene, da. Ronja har nemlig laget meg en miniversjon av henne (evt en politimann?) ved å dekorere pandabamsen for meg, som venter i flyttelasset. Thanks!

Ja, neida, så… Det var alt for i dag. Over og ut!

– V.