Sms’er & WF

Greit, så ble det ingen tasting mellom de elskverdige helgevaktene mine likevel. Litt fordi jeg ikke gadd, men mest fordi jeg var i stor mangel på tastemateriale (les: ord). Men jeg har hatt noen flotte opplevelser i helga, da. For eksempel fikk jeg denne hyggelige sms’en:

Ja, så var det hendelsen ved midnatt, da. Hadde akkurat vasket trynet mitt før leggetid og skulle tørke det på et håndkle som hang på veggen. Og plutselig så jeg bare et monster(!!!) som spratt over på morgenkåpa mi!

Jeg er ikke en av de som sier “ææh, en edderkopp” – jeg er en av de som prøver å hyle, men som er så redd at kroppen stivner til og ikke utleverer annet enn tårer fra øyekroken og små ynkelige blokkfløytelyder fra halsen. Nesten på samme måte som når du skal hoppe ut i et vann, oppdager at det er iskaldt, prøver å hyle, men ender opp med en sur ulelyd som egentlig ikke kan sammenlignes med noenting. Og da er det godt å ha en trøstende venn som Henri, da.

Ja. Det var Henri. Ikke mer å si om den saken. Over til noe enda viktigere – nemlig Wordfeud. Spillet er forsåvidt rimelig kjekt å ha i pausene på jobb, mens jeg spiser, før jeg gidder å stå opp, før jeg sovner… Eh, la oss bare si hele tiden. Men i det siste har jeg bare tapt, tapt, tapt og tapt, ikke sant…

Men så plutselig i går, så bare VANT JEG!
Hahaha – jeg vant, jeg vant, jeg vant!

Ja… Det var egentlig alt.

– V.