Bagateller

Kan dere tenke dere noe så irriterende som å åpne et kontrollpanel fjorten ganger i løpet av en dag for å prøve å skrive et blogginnlegg? Det er nesten like irriterende som å gå tur med en hund som har en eller annen sær greie for å bæsje midt i lyskryss akkurat i det en bil skal passere, så du er nødt til å løfte den bæsjende hunden opp for å unngå at den skal bli liggende flatklemt nedi asfalten etter å nesten ha gjort ferdig bæsjingen sin. Sykt irriterende, spør dere meg. Hunden heter forresten Lui, og er en levende del av roomie Belinda‘s hjerte.

Dette er forresten femte gang jeg åpner dette kontrollpanelet – ikke fjortende. Jeg har ikke telt, jeg har bare en syk hukommelse som henger seg veldig lett opp i tall. Litt irriterende egentlig, men greit å ha hvis jeg trenger å slå ihjel tid på jobb ved å pugge telefonlister, dørnumre, kardexnummer, skapnummer, hyllenummer, og andre uinteressante tallgreier. Uansett.. Grunnen til at jeg tvang meg selv til å finne på noe å skrive denne femte gangen er rett og slett bare for å få meg selv til å slutte å tenke på bloggen. Jeg har ingen grunn til å bry meg om den om jeg ikke har noe å skrive, men jeg gjør det automatisk likevel.

Noe som irriterer meg ekstra mye, er jeg ikke startet å skrive før 22:34. Det er lørdag kveld og klokken er 22:34, hvilket betyr at 92% av menneskene som egentlig leser denne bloggen er ute og drikker seg dritings, mens de resterende åtte prosentene enten sover, spiser eller gjør andre ting jeg ikke har noe med. Æsj, jeg går og legger meg. Kroppen min skal tidlig opp i morgen for å gjøre nytte for samfunnet.

Fortell meg gjerne om din søndag, om du gidder. Jo, jeg bryr meg om søndagen din.

– V.