Sommerferie #2: Harstad

Når folk forteller meg at de skal ta sommerferie først om en uke eller to, går det et lite “hæ?” gjennom hodet mitt, da jeg lurer jeg på om ikke det er litt i seneste laget. Det er jo høst, tenker jeg stille for meg selv – helt til jeg innser at vi faktisk befinner oss i midten av juli. Men selv for en finnmarking som meg, er det ikke enkelt å huske på at vi har kommet til sommerens midtpunkt, etter å ha brukt mesteparten av sommerferien til å leve med en gjennomsnittstemperatur på 6,5 grader. Jeg liker i grunn at sola holder seg vekk, det skal den bare fortsette med – men det er ikke særlig kult å angre på at jeg ikke pakket med meg lue og ullvotter, i stedet for bikini og sommerkjole. Eller sommersko, shorts og singleter, for den saks skyld. Ingenting av det sistnevnte har nemlig kommet til nytte under årets sommerturnè. Eller, forresten… Når jeg tenker meg om kom faktisk sola fram en snartur mellom alle gråværsdagene, slik at sommerkjolen fikk lov til å sitte på kroppen et par timer i Harstad. Men bortsett fra disse timene, har vi benyttet tiden til andre ting. Vi har for eksempel vært hos frisøren, sett tegnefilm, kjørt sparkesykkel, og vært i lekeland.

Så har vi hatt bakedag for å forberede tantegullets bursdagsfeiring.

Mi flinke storesøster laget denne Frost-kaka! Og jeg klarte visst å ta bilde av alt annet enn muffinsene vi var med og laget… Var mer opptatt av å få med meg signaturen min, laget av fondant 😉

Etter det som defineres som “lang ventetid” for et barn, kom endelig dagen hvor hun kunne feire sitt fjerde år. En glad liten prinsesse, som ble fornøyd med både bursdagsfrokost, gaver (inkludert prinsesseteltet), og kakeoverrakselsen.

Utpå ettermiddagen var det duket for fest i barnehagen, hvor det ved et pang var mellom 15 og 20 småtroll rundt meg – før de alle ved et pang var borte igjen et par timer senere. På den fem minutters gangen hjemover fra barnehagen igjen, stoppet bursdagsbarnet opp, og smeltet mitt hjerte med ordene “tante se, æ har plokka en blomster til dæ”. Jeg skal innrømme at de fleste barn ofte kan være over middels irriterende etter litt for mange timer – men dette barnet har jeg opptil flere ganger hatt lyst til å helle melk over og spise med teskje. Fordi hun er så søt og god, altså. Muligens fordi hun har lært at hun er laget av sukker… Om jeg noen gang får barn, skal jeg huske på å lære de akkurat det samme.

Innimellom disse barneaktivitetene, har jeg også tatt meg tid til å fornye “dansebildet” mitt – bildet som både finnes på facebook, og i headeren over her. Men å ta bilde i bevegelse, ble ikke så kult som jeg hadde trodd. Men det øverste blir nok definitivt mitt nye profilbilde, ettersom jeg har klart å få det til å se ut som at jeg har en diger sjøstjerne i håret, i tillegg til tre/firkantige hofter. Meget vakkert.

Pusleferdighetene mine ble testet ut da en av bursdagsgavene ble åpnet, og håret mitt har satt veldig pris på de daglige flettene som ble laget på 1-2-3. Med disse to flettebildene kan det forresten grunnet redigeringsforskjeller se ut som jeg har farget håret, men det har jeg altså ikke. Jeg har hverken så lyst eller så mørkt hår, om noen skulle lure på det. Og sååå er det et kafèbilde fra da vi dro på tante&niese-tur på et senter, hvor vi selvfølgelig måtte avslutte med kakao 😉

Plutselig var den siste kvelden kommet, hvor jeg innså hvor fantastisk det er å få lakkehjelp. Egentlig er jeg veldig lite jentete av meg, men jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har klikket på diverse neglelakker i sommer, fordi; det tar for lang tid å lakke, det klumper seg for lett, det tørker for sakte, neglene vokser for fort, og det får riper eller flasser av for lett. Men nok om det. Morgenen etterpå måtte vi opp før selv regndråpene våknet, da jeg skulle kjøres til flyplassen.

Like etter kjøreturen var startet, var jeg så heldig å få sms fra flyselskapet, som ønsket meg god morgen på sin helt spesielle måte. Denne måten resulterte i en fire timers busstur, sammen med fem andre heldige passasjerer. På denne turen fikk vi observert vakre landskap, og servert både mat og infobrosjyrer om rettighetene våre.

Greit, selv om det var litt kjipt, skal jeg ikke spøke med service’en til Widerøe / SAS. Det har skjedd mye i alle mine år som flypassasjer, og jeg har alltid opplevd å blitt tatt godt vare på – om det har vært kansellering, forsinkelse, hotellovernatting eller endring av transportmiddel. Vel fremme i Tromsø opplevde jeg nesten en slags trøst av damen bak skranken, som lurte på om jeg hadde fått noe mat, og som likevel ga meg en matbong i tilfelle jeg skulle bli sulten igjen litt senere. Det skal sies at jeg måtte vente seks timer før jeg kunne fly videre, ettersom bussturen gjorde at jeg mistet formiddagsflyet mitt – men jeg tar likevel ikke all denne vennligheten som en selvfølge. Så takk til dere, flymennesker.

Med sisteflyet landet jeg til slutt i Båtsfjord, hvor jeg ble møtt av pappa og lillesøster, som tok meg hjem til stemor og lillebror.

Fortsette følger, ja.

– V.